Åpning av kvensk konferanse

Kjære konferansedeltakere! 

Språk er noe av det viktigste som finnes. Gjennom språket når vi hverandre. Og gjennom språket når vi oss selv. For språk er i stor grad identitet. Det forteller både oss selv og andre hvem vi er. Vår historie. Hva vi har med oss. Derfor er språk mer enn et kommunikasjonsmiddel. Språk er identitet, det er kultur og det er politikk.

Jeg er glad for å få være med på denne konferansen om kvensk kultur og kvensk og finsk språk.  Spesielt gledelig er det å være her i Vadsø hvor den kvenske kulturen har røtter langt tilbake. Byens kvenske kulturminner og utstillingen ved Ruija kvenmuseum er viktige for å formidle kvensk historie og tradisjoner.  

I Språkåret 2013 feirer vi språksituasjonen i Norge. Vi som er her i dag, vet at Norge i lang tid har vært flerspråklig. Kvensk og finsk språk er en viktig del av kulturarven her i nord. Kvensk språk fikk status som offisielt språk i 2005. Og i 2007 ble Kvensk institutt offisielt åpnet, og dermed ble viktig språkarbeid ble satt i system.  

I et moderne samfunn må språket kunne skrives. Arbeidet som gjøres for å utvikle et felles kvensk skriftspråk er avgjørende for at kvensk skal kunne brukes på flest mulig samfunnsarenaer. Jeg vil gjerne framheve arbeidet med kvensk ordbok og kvensk grammatikk. En ordbok på nett, som jeg vet det jobbes med, vil mange ha nytte av. Ikke minst vil den være nyttig for de som vil lære seg kvensk, og som trenger støtte til å lage egne tekster. Og en ordbok er ikke lenger støvete papir mellom to permer. En digital ordbok er dokumentasjon av et levende språk og et hjelpemiddel til å holde språket i hevd. Man kan også samle nye ord på kvensk i en digital ordbok, og folk vil få tilgang til ordene med en gang de er lagt ut. På den måten kan en digital ordbok stadig utvide bruken av kvensk. 

Moderne språkteknologi vil være et hjelpemiddel for å styrke skriftlig bruk av kvensk.  Jeg er derfor glad for at Kvensk institutt og andre kvenske språkmiljøer har startet et samarbeid med Giellatekno ved Universitetet i Tromsø for å utvikle kvensk språkteknologi. 

Media og litteratur sprer kunnskap og skaper interesse for språket og kulturen. Avisen Ruijan Kaiku er en viktig plattform for offentlig ordskifte på kvensk.  Det er også gledelig at det i dag finnes både romaner, diktsamlinger og barnebøker på kvensk. Regjeringen har i år blant annet bevilget midler til utgivelse av en kvensk roman.  

For at et språk skal kunne leve videre i et samfunn, må viljen til å bruke språket være til stede. Flere miljøer i Finnmark og Troms arbeider med revitalisering av kvensk språk. Mange ildsjeler jobber utrettelig med å gi den kvenske språkarven videre til den oppvoksende generasjonen. Deres innsats er uvurderlig for at språket skal bevares for fremtiden.

Det er viktig at barn som tilhører den samiske kulturen og ulike minoritetskulturer, må få støtte i å utvikle sin doble kulturtilhørighet. Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner legger grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur vil bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted. Jeg vet at Kunnskapsdepartementet har et eget tilskudd til minoritetsspråklige barn i førskolealder.

Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen. Samtidig skal tilskuddet motivere kommunene til å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehage. Tilskuddet gjelder også for barn fra nasjonale minoriteter. Vi håper at flere kommuner nytter disse midlene til å legge til rette for gode tilbud for barn fra nasjonale minoriteter. 

Mange kommuner har gode erfaringer med interkommunalt samarbeid på dette feltet. I Storfjord kommune jobber de blant annet med utvikling av kvensk språk i barnehagen. Flere barnehager i kommunen har inngått et samarbeidsprosjekt for å sette fokus på morsmål og morsmålets betydning. De ansatte i barnehagene har blant annet fått kurs i å kunne lese og uttale kvenske tekster. Halti kvenkultursenter IKS tilbyr alle barnehager i Nord-Troms gratis introduksjonskurs i kvensk. Kurset er utarbeidet spesielt for ansatte i barnehagene.

Det er mulig de fleste her er kjent med det, men jeg synes det er viktig å nevne at det i opplæringsloven er gitt en rett til opplæring i finsk som andrespråk. Norge ratifiserte Minoritetsspråkpakten i 1993, og den begynte å gjelde 1. mars 1998. Som dere vet, har kvenene/norskfinnene status som en nasjonal minoritet. Dette er bakgrunnen for at elever som har kvensk/finsk bakgrunn, og som går i grunnskolen i Troms og Finnmark, har rett til opplæring i finsk som andrespråk. En del gir slik opplæring også innenfor videregående opplæring, og det er egne tilskudd til opplæringen.  En del skoler gir også opplæring i kvensk.  

Antallet elever med finsk som andrespråk i grunnskolen blir færre fra år til år. For å gi noen eksempler:

• I skoleåret 2006/2007 var det 894 elever i grunnskolen som fikk opplæring i finsk som andrespråk.
• Tre år senere var det 761 elever,
• og i forrige skoleår var det 600 elever som fikk slik opplæring.

Nedgangen i antall elever med finsk som andrespråk er bekymringsfullt. Vi håper at fag- og timefordelingen som ble innført fra og med dette skoleåret, kan bidra til at tallet stabiliseres. Det er viktig at det kan bli et godt samarbeid mellom alle de berørte parter – skoler, skoleeiere, fylkesmenn og departement, samt med de kvenske/norsk-finske organisasjonene – slik at vi kan få en god og felles innsats for at finsk og kvensk som andrespråk kan bli attraktivt for elevene i Troms og Finnmark.

Universitetet i Tromsø tilbyr landets eneste utdanningstilbud i kvensk på universitets- og høyskolenivå. Utdanningsprogrammet skal gi studentene en innføring i kvensk grammatikk, tekstanalyse, kultur og litteratur og praktisk kvensk. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer årsenheten til å undervise i kvensk i skolen. Det har historisk sett vært vanskelig å rekruttere nok studenter til kvensk språk. Vi er derfor svært tilfreds med at Universitetet i Tromsø har besluttet å tilby utdanningen.

For at både barn,unge og voksne skal kunne utvikle kvensk til et bruks- og samhandlingsspråk trengs møtesteder hvor språket kan brukes. Storfjord språksenter og Halti kvenkultursenter  er slike viktige møtesteder. Det samme er språkleire for barn og ungdom. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bevilget midler til å arrangere en kvensk språkleir for ungdom sommeren 2013.

Facebook og andre sosiale medier gir nye muligheter for bruk av minoritetsspråk. På Facebooksiden Dagens kvenske ord kan man lære seg et nytt kvensk ord hver dag.  

Å gjøre språket synlig i det offentlige rom gir språket status. Et synlig språk styrker bevisstheten og interessen for språket. Skilting på kvensk styrker kvensk identitet og tilhørighet. Jeg er derfor glad for at flere kommuner har valgt å skilte med både norsk, samisk og kvensk navn.  

Formidling av kvensk kultur og historie er viktig for å skape større bevissthet og kunnskap om det særegne kvenske. Media er en viktig formidler av kunnskap. TV-program som ”Den store kjærligheten” som ble vist på NRK i vår, er med på å skape større interesse for det kvenske.  

Revitalisering av et språk er et langsiktig arbeid. Flere av dere som skal ha innlegg på konferansen, arbeider med kvensk språk og kultur i direkte møte med den kvenske befolkningen. Andre arbeider med å utvikle kvensk språk til skriftsspråk. Dere kjenner best hvor de største utfordringene for kvensk språk ligger. Jeg vil derfor høre på deres innlegg med stor interesse. Fra regjeringens side ønsker vi å støtte opp om det arbeidet dere gjør.  Regjeringen har derfor foreslått at det avsettes ytterligere en million kroner til kvensk språk og kulturarbeid i 2014.  

Det arbeidet dere gjør vil spille en avgjørende rolle for fremtiden for kvensk språk og kultur.  Jeg vil takke dere alle for den innsatsen dere gjør. 

Med dette erklærer jeg konferansen for åpnet!