BT bommer om KOFAs rolle

På lederplass i går (29/1) fremstiller BT økningen i saksbehandlingsgebyret for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) som en ”korttenkt” og ”korrupsjonsfremmede” løsning. Dette må bero på en misforståelse av hva som er KOFAs rolle, skriver statssekretær Tone Toften i Bergens Tidende 31. januar 2013.

KOFAs rolle er å være et organ for å løse tvister mellom partene på en rask og smidig måte.   Saksbehandlingstiden er nå så lang at det er fare for at klagenemnda utspiller sin rolle som et effektivt og rimelig alternativ til å gå til domstolene for å få løst en tvist. Jeg vil tro at en saksbehandlingstid på 15 måneder i seg selv kan være en grunn til at en del vegrer seg for å sende inn en klage. Mange av klagene har vært ubegrunnede og uhensiktsmessige og har derfor blitt avvist av nemnda. KOFA brukte likevel mye tid på å behandle disse sakene. Et av hovedmotivene med å øke gebyret var derfor å redusere saksmengden, slik at KOFA kan bruke ressursene sine på de sakene som er egnet for behandlingen og som det er viktig for leverandørene å få behandlet innen rimelig tid.

Vi ser også at trenden i de andre nordiske landene som opererer med klagenemnder, er at klagegebyret økes for å forhindre en strøm av utilsiktete klager. For eksempel ble klagegebyret i Danmark hevet fra 4000 til 10 000 DKR for et par år siden, og nå vurderer de å heve det ytterligere – til 24 000 DKR for store kontrakter. For små kontrakter (under EØS-terskelverdiene), vurderer de å beholde gebyret på 10 000 DKR. På Island vurderer man også å heve klagegebyret i den islandske klagenemnda til et beløp som tilsvarer ca 8000 NOK. 

Det er også viktig å påpeke at samme dag som klagegebyret ble hevet innførte regjeringen strengere håndhevelsesregler. Formålet var å gjøre det lettere for leverandører som ikke har nådd opp i konkurranser å sikre sine rettigheter. Reglene skal også bekjempe grove brudd på regelverket, særlig brudd på kravet til åpne konkurranser (ulovlige direkte anskaffelser). Endringene innebærer nye, strengere sanksjoner. Blant annet kan kontrakter som er inngått i strid med reglene bli kjent ”uten virkning”. En annen nyvinning er intensjonskunngjøringer, som skal gi større åpenhet og gjennomsiktighet om anskaffelser som ikke følger de vanlige kunngjøringsreglene i anskaffelsesregelverket. Etter min mening er det ikke noe mål i seg selv med så mange tvistesaker som mulig – det viktigste er å forebygge regelbrudd i fremtiden, og det tror jeg de nye sanksjonene gjør.