Digital agenda legger grunnlaget for vekst

Et område der politikken er avgjørende for suksess er viderebruk av offentlige data. Både EU og Norge jobber for å forløse potensialet, skriver fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i Computerworld nr. 21, 24. mai 2013.

IKT berører alle sektorer i samfunnet. En samordna og helhetlig IKT-politikk er derfor helt nødvendig. Det er dette regjeringens Digitale agenda legger til rette for.

Oppfølgingen av de konkrete tiltakene i Digital agenda er godt i gang. Mye dreier seg om gode rammebetingelser for markedsaktørene, og en del handler om å ta riktige politiske valg og initiativer der markedet ikke virker eller er naturlig å benytte seg av.

Et område der politikken er avgjørende for suksess er viderebruk av offentlige data. Både EU og Norge jobber for å forløse potensialet.

Helt siden implementeringen av viderebruksdirektivet fra 2003 har FAD hatt et særskilt ansvar for å legge til rette for at det som blir produsert av det offentlige, blir viderebrukt så godt det lar seg gjøre. Ikke bare har slik bruk en disiplinerende effekt på offentlig sektor gjennom borgernes mulighet til å se hva deres skattepenger går til. Samtidig er disse dataene råmaterialet for nye og innovative tjenester.

Det har vi blant annet erfart gjennom konkurransen Apps4Norge som nylig ble avsluttet med heder, ære og pengepremier til de beste tjenestene basert på offentlige data. Gjennom nok et vellykket samarbeid med bransjen generelt og IKT-Norge spesielt, fikk vi presentert nesten 100 nye tjenester, alle basert på eksisterende, ferdigprodusert informasjon fra offentlige sektor.

Både når det gjelder kvantitativ og kvalitativ tilgang til offentlige data, har det skjedd en formidabel utvikling bare i løpet av det siste halve året. I desember 2012 hadde 32 etater levert data til Difis datahotell. Et halvt år senere er dette tallet nesten fordoblet. Antallet datasett øker enda mer: fra 85 datasett i 2011, via 225 i 2012, til det nesten utrolige 668 hittil i år!

Under Digitaliseringskonferansen i slutten av mai skal også prisen for Norges mest åpne etat deles ut. Denne delen av konkurransen er like viktig som tjenesteutviklingen, og jeg håper de etatene som har bidratt med datasett, er stolte over den jobben de har gjort. Jeg håper konkurransen og oppmerksomheten rundt inspirerer dem til å dele mer. Samtidig er det kanskje enda viktigere om de også inspirerer andre etater til å dele dataene sine.

For FAD er viderebruk en del av det virkemiddelapparatet vi rår over for å inspirere til innovasjon og nytenkning. Dette er også gjennomgående i regjeringens Digitale agenda. Oppfølgingen av revisjonen av direktivet, som også det norske rammeverket for viderebruk bygger på, vil også preges av FADs ønske og vilje til mer og bedre bruk av offentlige data.

Jeg er særlig fornøyd med at vi i samarbeid med Miljøverndepartementet og Kartverket nå legger skikkelig til rette for en friere tilgang til kartdata. Denne typen datasett er særlig etterspurt, noe også Digitutvalget, som leverte sin rapport til FAD tidligere i år, pekte på.

Vårt siste initiativ for frigivelse av kartdata kunne se litt smått ut, men husk at dette bare er starten for frigivelse av kartdata, og representerer i så måte et stort og viktig skritt i riktig retning.

Med flere etterspurte data på plass kan vi også stille større krav til den private sektoren: nå må dere levere, og vise oss at det ligger gull i disse tilsynelatende gråe steinene vi kaller offentlige data!

Bakgrunnen for trykket på viderebruk av offentlige data bunner jo i at det er et godt grunnlag for både effektivisering av offentlige sektor og for innovasjon og vekst i den private. I Danmark har man beregnet de samfunnsmessige gevinster til rundt 800 millioner kroner, mens gevinstene i privat sektor anslås opp mot 500 millioner. Dette er store tall.

Det er min forhåpning og målsetting at vi også i et valgår skal klare å ta flere lange skritt på veien mot en virkelighet der tilgangen til offentlige data er så god at utviklere blir inspirert til å lage løsninger og tjenester som gjør hverdagen enklere og bedre.

Det er jo tross alt det digitalisering handler om.