Digital deltakelse for alle

Digitale ferdigheter er blitt en forutsetning for læring, egen velferd, livsutfoldelse og aktiv deltakelse i så vel arbeidsliv som fritid – og for alle aldersgrupper, sa statsråd Rigmor Aasrud i sitt åpningsinnlegg på Seniornett Norges landsmøte 2013, 4. mai 2013.

Talemanus, med forbehold om endringer under framføring.

Takk for invitasjonen.
Det er en glede for meg å få lov til å åpne Seniornett Norges formelle årsmøte!
Egentlig burde det vel egentlig vært jeg som ønsket dere velkommen, siden vi møtes her på Gran.
Det er jo fantastisk at Seniornett har valgt mitt hjemsted som plass når dere skal samles til årskonferanse og landsmøte. Flere burde gjøre som dere.

Nå kunne jeg selvsagt valgt å snakke om Gran, men tror vel det ikke er derfor dere har invitert meg.

Gode venner.
Vi befinner oss midt i en teknologisk og sosial revolusjon basert på internett og nye IKT-anvendelser.
På bare 20 år har denne teknologien forandret livene våre radikalt.

Teknologien utgjør en stadig større del av hverdagen vår. Vi kan like det eller ikke. Men sånn er det.

Stadig mer av samfunnet baserer seg på at folk er på nett, og bruker digitale tjenester. Er du ikke på nett, vil du i mange sammenhenger oppleve at du er utenfor samfunnet.

De fleste nordmenn tar del i det digitale samfunnslivet og bruker internett jevnlig. Det er en fordel både for den enkelte og for samfunnet i sin helhet.

Digital kompetanse

En bred digital deltagelse forutsetter digital kompetanse.

Med digital kompetanse mener jeg at den enkelte må ha evne til å forholde seg til, og bruke, digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte.

Digital dømmekraft, som omfatter personvern, evne til kildekritikk og kunnskaper om informasjonssikkerhet, er også en viktig del av denne kompetansen.

Digitale tjenester brukes i ulik grad og på ulik måte, avhengig av livssituasjon.
Hvor avansert digital kompetanse den enkelte har, er også avhengig av hvilke behov og hvilket utgangspunkt man har. Ungdommen i dag er det vi kaller ”de digitale innfødte” – men så varierer graden av beherskelse av de digitale mediene etter alder, kjønn, tilknytning til arbeidslivet og tilknyting til landet.

Jeg mener at den enkelte ikke skal behøve å ha spesialistkompetanse for å bruke de mest sentrale og nyttige nettjenestene, verken fra det offentlige eller fra private leverandører.

Når det er sagt mener jeg samtidig at norske nettbrukere bør ha gode nok kunnskaper og forutsetninger til å få mest mulig ut av de digitale tjenestene – for enklere liv og for høyere livskvalitet. Det betyr for eksempel mye for mange å kunne holde kontakten med nærmeste familie, selv om avstanden er stor.

Nettet og sosiale medier gjør dette mulig.

Digital kompetanse er ikke statisk.
Den må endre seg i takt med den teknologiske utviklingen og i takt med hvordan bruksmønsteret utvikler seg.

Digital kompetanse er også derfor en sentral ferdighet for livslang læring.

Digitale produkter og tjenester endres raskt, og det kan være krevende å holde seg oppdatert og følge utviklingen.
Det kommer stadig mer avansert utstyr. For mange kan det fremstå som vanskelig å henge med i svingene – for andre er denne utviklingen en økt motivasjon for å komme på nett.

Jeg ser derfor at det er et konstant behov for å utvikle egen digital kompetanse og evner i takt med den teknologiske utviklingen og gjennom hele livsløpet.

Jeg er som IT-minister opptatt av at alle skal ha mulighet for å delta aktivt i samfunnet.

Også når utviklingen går i digital retning som nå.

I denne sammenheng er jeg opptatt av at også landets seniorer behersker moderne digitale verktøy slik at de kan ivareta sine rettigheter og interesser og bekle sin plass i samfunnet.

De må også være med.

Vi trenger seniorenes bidrag på samme måte som alle andre!

Alle er ikke med

Digital kompetanse i befolkningen er nødvendig for et moderne og velfungerende samfunn hvor teknologien legger til rette for at alle kan delta og bidra.

Enten vi er borgere, brukere, forbrukere og produsenter.
Uavhengig av økonomi, funksjonsevne, alder og geografi.

Befolkningens alderssammensetning vil i løpet av de neste tiårene endres kraftig.

Uavhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, viser alle befolkningsframskrivinger at vi som nasjon blir eldre.

SSB anslår at i 2060 vil om lag 1,5 millioner personer i Norge være i aldersgruppen over 67 år.
Dette vil utgjøre mer enn en femtedel av befolkningen.

Det betyr at vi må ha sikre digital kompetanse hos den eldre delen av befolkningen. Alle digitale tjenester må være universelt utformet. Og de må være intuitive å ta i bruk.

Alle må skjønne dem, fordi alle kommer til å bruke dem.

Som dere vet, har jeg hatt på høring et utkast til forskrift om universell uforming av IKT. Vi jobber nå med å utarbeide den endelige forskriften, med sikte på å vedta den i år. Dette vil også bidra til målet om å få alle på nett.

Vi ønsker at digitale løsninger skal være førstevalget. Det betyr at i brukerens kommunikasjon med offentlige organer skal nettløsningen være det naturlige og foretrukne valg.

Vi ønsker digitalisert næringsliv og større verdiskaping med bakgrunn i digitale løsninger.

Fra et demokratisk og verdiskapingsperspektiv er det viktig at det offentlige tar en aktiv rolle for å få rammebetingelser og kompetansetilbud på plass.

Vi må sikre tilstrekkelig digital kompetanse hos alle innbyggere uavhengig av alder, utdanningsnivå eller tilknytning til arbeidsmarkedet.

Regjeringen ønsker digital deltakelse for alle

Framtida er digital.

Det krever at det finnes kompetanse på det digitale hos folk flest. Alle må kunne etterspørre nye digitale produkter og tjenester og ta nye digitale tjenester i bruk.

Digitale ferdigheter er blitt en forutsetning for læring, egen velferd, livsutfoldelse og aktiv deltakelse i så vel arbeidsliv som fritid – og for alle aldersgrupper. 

Den digitale kompetansen er viktig også i et demokratiperspektiv. Folk må være i stand til å orientere seg, delta i samfunnsdebatten og formidle sine standpunkter – også gjennom de nye kanalene. Men, og dette er et viktig men: Den enkelte må ønske og ville det selv.

Digital agenda – hjelp til gjennomføring

Rett før påske la jeg fram stortingsmeldingen Digital agenda for Norge: IKT for vekst og verdiskapning.

Der slås det fast at aktiv politikk for digital deltakelse er viktig for å oppnå verdiskaping og vekst i samfunnet.

Et viktig mål for regjeringen i denne sammenheng at vi innen 2017 skal halvere antallet som ikke har vært på internett de siste 3 månedene fra 270 000 til 135 000.

Dette er tall som stammer fra SSB.

Det inkluderer ikke gruppen eldre over 79 år, som ikke fanges opp av den offisielle statistikken. Det er grunn til å anta at internettbrukerne er i mindretall også i denne aldersgruppen. Vi ønsker selvfølgelig også å nå frem til denne gruppen.

Men vi har, naturlig nok, ikke samme mulighet til å tallfeste det på samme måte som de gruppene som omfattes av den offisielle statistikken.  

Vi har merket oss kommentarer som sier at dette egentlig ikke er noe mål å snakke høyt om.

Det sies at dette problemet løser seg selv, for den generasjonen som ikke er på nett vil jo dø etter hvert. Noen har til og med regnet på dette.

Men kjære venner. Det blir for enkelt.

En av de viktigste utfordringene med internett og IKT-tjenester er jo tempoet i utviklingen. IKT-bruk er ikke et statisk fenomen som å lære å sykle eller svømme, har du lært det, så kan du det. Det ligger store utfordringer for oss alle i å henge med i forhold til nye bruksmåter.

Utviklingen stopper ikke med nettbank, Facebook og Twitter!

For å nå disse målene vil vi være helt avhengige av å kunne spille på lag med flere sentrale aktører.

Dere i Seniornett har gjort en kjempeinnsats.

I 2003 var det 24 prosent av de over 65 år som hadde brukt Internett de siste tre månedene.
I 2012 er dette tallet 69 prosent.

Det hadde ikke vært 69 prosent uten jobbinga til Seniornett.

Kursene på Hadeland, Stryn eller på Grønland. Eller en annen av de 170 klubbene dere nå har.
Det har vært en positiv utvikling når det gjelder seniorer som bruker nettet.

Takk for deres bidrag. Men vi er ikke i mål. Den teknologiske utviklingen stopper ikke nå.

Så dere må stå på – digital livsstil er kommet for å bli. Lykke til med møtet.

Lykke til videre med viktig arbeid.