Digitaliseringskonferansen 2013

Siden lanseringen av digitaliseringsprogrammet i april i fjor har vi satt i gang flere tiltak som vil få stor betydning. Den praktiske innføringen av det digitale førstevalget er godt igang, og mer kommer i tiden fremover, sa statsråd Aasrud under åpningen av Digitaliseringskonferansen 29. mai 2013.

Talemanus, med forbehold om endringer under framføring.

 

Kjære alle sammen, takk for at jeg får lov til å åpne årets digitaliseringskonferanse.

Iløpet av kort tid har den etablert seg som en viktig møteplass. Det synes jeg er veldig gledelig.
Når jeg kikker utover salen er det tydelig at temaet ”digitalisering” fenger.

Jeg har tenkt å snakke om to ting til dere i dag. Det første er stortingsmeldingen Digital agenda for Norge, som jeg la fram for Stortinget like før påske.
Det andre er digitalisering av offentlig sektor, og digitaliseringsprogrammet som jeg lanserte i april i fjor.
Som dere selvsagt vet: Disse to tingene henger tett sammen.

Digital Agenda
La meg starte med det første først.
Digital agenda handler om muligheter.
Digital agenda handler om verdiskaping og innovasjon.
Digital agenda handler om kompetanse og holdninger.
Digital agenda handler også om informasjons- og kommunikasjonsteknologi – IKT.

IKT er en muliggjørende teknologi;
IKT gir oss muligheter; til å være mer produktive, skape flere og nye tjenester, og til å jobbe og organisere oss mer effektivt.

IKT er en transformerende teknologi.
Den forandrer spillereglene, og snur ”opp ned” på måter varer og tjenester utformes på og informasjon spres og deles på.

Ofte ser vi også at tradisjonelle maktforhold blir utfordret.

Hvor platebransjen før hadde tilnærmet full kontroll over salg av musikk, og de som kjøpte musikken hadde et klart definert eierskap til produktet eller musikkalbumet, ser dette nå helt annerledes ut med strømmingstjenestene som har bredt om seg.

Musikkbransjen må ha tenkt annerledes om hvordan overleve denne digitale omveltningen.
Også forbrukerne har måttet omstille seg, og tenke annerledes rundt kjøp og bruk av musikk eller annet digitalt innhold. Omstillingene angår både musikkbransjen og den enkelte forbruker.

Mulighetene ved bruk av IKT er store – innenfor alle samfunnssektorer.
Vi har valgt å si det slik at vi står midt oppe i en digital revolusjon. Endringene, og konsekvensene ved disse, skjer betydelig raskere enn under den industrielle revolusjonen, som fant sted for om lag 200 år siden.
Og dette er en revolusjon – eller reformasjon - som vi må forholde oss til, og understøtte.

Møter vi dette offensivt og på rett måte, gir den oss mange muligheter.

Dette er utgangspunktet for vår nasjonale Digitale agenda.
Den handler om å dra nytte av disse mulighetene, for verdiskaping og vekst, gjennom en smart bruk, og utvikling av IKT. 

La meg si noe mer om innholdet i meldingen:

Norge på nett – som er meldingens første hoveddel.
Her trekker vi fram bredbånd og digital kompetanse – kanskje det viktigste grunnlaget for at vi kan snakke om et digitalt marked. 

Bredbånd er en helt grunnleggende forutsetning for å oppnå målene vi setter oss i Digital agenda.
Regjeringen vil at Norge skal være blant Europas ledende bredbåndsnasjoner.
Vi vil at alle husstander skal ha tilbud om bredbånd av grunnleggende god kvalitet.

Det står ganske bra til på dette feltet i Norge.
Dette er noe jeg legger vekt på når jeg møter bredbåndsaktørene.
Hovedutfordringen er å få folk til å bruke de høye kapasitetene som de faktisk har tilbud om – og at det finnes tjenester som utnytter kapasitetene på en god nok måte.

I meldingen slås det fast at Regjeringen legger til grunn en markedsbasert bredbåndsutbygging – og vi vil videreføre prinsippet om teknologinøytralitet.

Men vi skal fortsatt bidra med offentlige tilskudd til de markedsmessige ulønnsomme områdene.
Regjeringen har derfor besluttet å bruke minst 150 millioner kroner per år fram til 100 prosent av husstandene har et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet.

Vi har i tillegg besluttet av det skal settes krav om dekning av 98 prosent av befolkningen ved tildeling av frekvenser fra den digitale dividenden.
Dette er frekvensene som ble ledig etter at det analoge TV-signalet ble slukket, og som egner seg godt til mobilt bredbånd.

Vi vil halvere andelen av befolkningen som ikke er på nett.

Vi mener det er viktig å sørge for at alle som ønsker det har mulighet til å delta digitalt. At de kan ta i bruk digitale løsninger.
Vi har satt oss ambisiøse mål for digitalisering av offentlig sektor. Dette skal jeg komme nærmere inn på snart.

Da må vi også legge til rette for at så mange som mulig har forutsetninger til å etterspørre og ta i bruk våre digitale tjenester.

Vi har regnet oss fram til at det er om lag 270 000, av de som SSB fanger opp i sine statistikker, som ikke er på nett i dag. Dette er en relativt sett liten gruppe. Men det er til liten trøst for de det gjelder. Alder er den viktigste faktoren, ikke overraskende. Tre fjerdedeler av disse er over 65 år.
Vi mener dette er et tema som fortjener en mer systematisk og målrettet tilnærming og innsats.

Meldingens del II trekker fram noen områder eller sektorer som vi mener står foran særlige utfordringer, eller muligheter slik vi ser det, når det gjelder digital omstilling.

Her beskriver vi hvordan regjeringen vil legge til rette for, og støtte opp om, verdiskaping og digital omstilling.
Det vil vi gjøre gjennom gode rammebetingelser og gjennom å vie disse områdene særlig oppmerksomhet i vår melding og vår agenda.

Områdene vi snakker om er næringsliv og handel, digitalt innhold og viderebruk, helse- og omsorg, IKT og klima og offentlig sektor.

Digitalisering i offentlig sektor er selvsagt en viktig del av regjeringens Digitale agenda, som jeg skal si litt mer om etterpå.

Få sektorer betyr så mye for så mange som helse- og omsorgssektoren. 300 000 mennesker har dette som arbeidsplass.
I 2011 brukte vi om lag 250 milliarder kroner på helse- og omsorgsformål.

Selv om det har skjedd mye innovasjon og utvikling på dette området, er det et stort rom for mer omstilling og fornying drevet av IKT-utviklingen.
Vi vet alle at antallet eldre vil øke og vi vil samtidig ha et stort behov for mer kompetanse inn i denne sektoren. 

Helsesektoren vil utvilsomt bli et stort og voksende marked for nye digitale produkter og tjenester.
Denne fremgår derfor som et viktig område i vår Digitale agenda, som i hovedsak gjenspeiler og støtter opp om Helsedepartementets satsinger på dette feltet.

Mengden tilgjengelig digital informasjon vokser dramatisk.

Big Data er betegnelsen på store datasett som samles inn fra forskjellige kilder, og som aggregeres og analyseres til bruk i nye sammenhenger.
Disse dataene kommer fra ulike instrumenter, sensorer, transaksjoner, videoer og et vell av andre digitale ressurser.

Dette er blant de viktigste teknologiske trendene vi står foran. Her ser vi uante bruksområder for både private og kommersielle aktører, som offentlige.
Behovet for denne type data vil da også være motivert fra både kommersielle behov, som søken etter bedre informasjon og kunnskap, eller bedre offentlige tjenester.

La meg gi et eksempel:
En datamaskin kan gi mer treffsikre kreftdiagnoser enn en lege.

Under forsøk har det vist seg at datamaskinen IBM Watson var i stand til å stille bedre diagnoser enn legene.
Det skal visstnok ta 160 timer i uka for en lege å holde seg oppdatert på aktuell forskning og publisering innen feltet – informasjon en slik datamaskin kan gjennomgå og analysere på en brøkdel av tiden.

Og som dere nå raskt har regna ut. En uke – syv dager, er jo ikke mer enn 168 timer. Hadde jo vært greit med litt søvn og tid til pasienter også…

I følge en artikkel i the Wired magazine snakker man nå om hvordan sykehus og leger kan leie Watson, via skyen, til hjelp med diagnostisering. Tanken er ikke at datamaskinen skal erstatte legene, men være et tillegg. En ekstra ressurs som legene kan bruke i sin behandling og oppfølging av pasientene på.

Helseteknologi handler ikke bare om enorme datamengder og avanserte datamaskiner. Det kan også handle om noe så enkelt som en knapp som er festet på en rullestol, som lar den som sitter i rullestolen, bevegelseshemmet, selv dra for gardinene når det kommer plagsom solskinn rett inn.

Dette uten å måtte behøve å kalle på en pleier til å gjøre det for seg, som vi vet kan ta tid. Dette fikk jeg senest presentert under et besøk på et pleiehjem, for kort tid siden.Det handler også oftes som relativt enkle løsninger, bare man tenker på dem.

Denne økte informasjonsmengden, eller Big Data, tvinger også frem behovet for mer kapasitet og infrastruktur.

Behovet for informasjonssikkerhet og personvern er helt sentralt. Her snakker vi ofte om sensitive opplysninger. Dette er en utvikling vi må følge nøye, noe jeg også vet at Datatilsynet allerede har på sin agenda.

Skypolitikk er en tingene vi vil jobbe med i oppfølgingen av vår digitale agenda. Dette vet vi mange er opptatte av, både i offentlig sektor og i næringslivet. Mange er usikre både om hva som er mulig og hva som er lov. FAD vil derfor jobbe for å få på plass gode veiledere på dette området.

Meldingens siste hoveddel kaller vi fundamentet for vekst.
Det handler om IKT-kompetanse på høyt, eller avansert nivå, IKT-sikkerhet og hvordan virkemidler skal støtte opp om verdiskaping innen både IKT-bransjen og i andre deler av næringslivet.

Det er mangel på personer med IKT-kompetanse på høyere nivå. Særlig har næringslivet trukket fram dette. Men jeg hører dette også fra offentlig sektor.
Hvordan skal vi fikse det?

Det er ikke lett – vi har ingen enkle svar. Her må det jobbes langsiktig og tålmodig langs mange akser. Og vi må, sammen med bransjen og andre, legge til rette for at de ulike innsatsene for å styrke kompetansen på andre områder også reflekterer IKT-utviklingen.

Ett konkret eksempel jeg vil trekke frem for dere er at vi skal vurdere muligheten for en eller flere Ph-d-stillinger i offentlig sektor som er spisset inn mot et IKT eller digitaliseringsperspektiv.

Vi er i dialog med Kunnskapsdepartementet om dette.
Det skal utredes en større ordning for hele offentlig sektor, etter mønster av den næringsrettede ph.d-ordningen.

FADs anliggende i dette er å stimulere til en eller flere IKT-piloter inn mot denne ordningen. At dette er et viktig virkemiddel har vi sett gjennom evalueringer av ordningen for næringslivet. Eksempler fra denne har jeg fått nærmere beskrevet under et besøk hos Simula-senteret tidligere i vår, som har vært til inspirasjon. Her håper jeg offentlige aktører vil se behovet, og muligheten for mer og bedre forskningsbasert kunnskap tilknyttet egen organisasjon. Det vil også på sikt kunne være en mulighet for at offentlig sektor også tiltrekker seg mest mulig relevant kompetanse, også forskningskompetanse.

10 juni skal Stortinget debattere meldingen om Digital agenda. Det gleder jeg meg til. Det er viktig at IKT løftes fram på den politiske, nasjonale agendaen. Dette vil bety at den Digitale agenda ikke bare er regjeringens digitale agenda, men også Stortingets digitale agenda.

Dette sikrer forankring og forpliktelse, også i det lange løp.

Digitalisering av offentlig sektor
I april i fjor lanserte regjeringen digitaliseringsprogrammet. Digitalisering av offentlig sektor er som nevnt også en del av digital agenda.
Den er en forvaltningsreform, og uttrykker regjeringens ambisjon om å fulldigitalisere offentlig sektor.

Jeg skal ikke bruke mye tid på å gjengi innholdet i programmet. Det regner jeg med de fleste her er godt kjent med allerede. Men jeg vil gjerne si litt om hva vi har oppnådd siden lanseringen.

Det er to ting jeg vil nevne først.
Om et par uker er resultatene fra innbyggerundersøkelsen 2013 klare. Men jeg har tenkt å avsløre noen funn allerede nå. Hovedinntrykket er at innbyggerne vurderer det offentlige tjenestetilbudet som betydelig bedre enn i 2010. Nesten 60 prosent mener det offentlige tilbyr tjenester at god kvalitet.
Innbyggerne er mer fornøyd både med virksomhetenes nettsider og med muligheten til selv å utføre oppgaver over internett.

Dette er positive tall. Det viser at de tingene vi gjør gir resultater.

I går offentliggjorde EU resultatene fra sin siste undersøkelse av digitalisering av offentlige tjenester. Vi har en ambisjon om å være i front internasjonalt på dette området. Denne siste undersøkelsen bekrefter at på områder hvor Norge har satset systematisk, for eksempel når det gjelder å tilby offentlige tjenester elektronisk, så ligger vi godt an, blant de aller fremste.
Men det ser ut til at andre land scorer bedre enn Norge når det gjelder helhetlig tilgang til tjenester, for eksempel gjennom en portaltilnærming.

Resultatene fra begge disse undersøkelsene er veldig ferske. Det blir spennende å se hva vi avdekker når vi får satt oss bedre inn i materialet.

Det er helt sikkert nyttige ting vi kan bruke i arbeidet med digitalisering av offentlig sektor. Siden lanseringen av digitaliseringsprogrammet i april i fjor har vi satt i gang flere tiltak som vil få stor betydning i tiden som kommer.

I november ble BankID en del av ID-porten. Flere tjenester fikk en umiddelbar oppsving.
Mine resepter er et eksempel. Siden november har antallet innlogginger nesten tredoblet seg.

Flere andre tjenester med behov for høy sikkerhet, slik som mine vaksiner og mine egenandeler, opplever sterk økning fordi BankID nå er blitt en del av ID-porten. Flere tjenester, nye og gamle, vil oppleve det samme i tiden som kommer.

Vi har besluttet et konsept for sikker digital post. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen i fremtiden. Difi er i ferd med å utlyse en konkurranse i markedet om digital postkasse til innbyggerne. Samtidig skal vi ha på plass et kontakt- og reservasjonsregister. Dette blir sentrale komponenter i en infrastruktur som skal erstattes papirbasert kommunikasjon med digital kommunikasjon. Løsningen skal være klar til bruk fra neste sommer.

Vi har fjernet 7-dagersregelen fra eForvaltningsforskriften. I morgen skal Stortinget behandle forslag til endringer i forvaltningsloven. Der foreslår vi å fjerne kravet om samtykke til digital kommunikasjon, og innfører heller en reservasjonsrett.

Dette er den praktiske innføringen av det digitale førstevalget.

I løpet av juni sender vi også ut på høring forslag til flere endringer i eForvaltningsforskriften, hvor vi blant annet regulerer løsningen for digital post fra forvaltningen til innbyggere.

SKATE er etablert som et samarbeidsforum. Her samles lederne for de viktigste sektorene og virksomhetene rundt samme bord. SKATE har fått mandat av regjeringen til å være en premissleverandør for hvordan digitaliseringsarbeidet bør gjennomføres og finansieres.
Helt sentralt står saker knyttet til finansiering, styring og organisering av felleskomponenter.

Jeg hadde gleden av å være invitert til SKATE-møte på morgenen i dag. Det var veldig interessant, og jeg har store forventninger til hva et slikt samarbeid vil bety for det arbeidet vi gjør med digitalisering av offentlig sektor.

Vellykket gjennomføring av Digitaliseringsprogrammet krever samarbeid på tvers av sektor- og virksomhetsgrenser.

Vi har gjort mye det siste året. Vi vil gjøre mer og vi skal gjøre mer i tiden som kommer.
Jeg har store forventninger til at dere som er her i dag kommer til å bidra sterkt for å ta oss enda flere steg videre.

Avlutningsvis vil jeg nevne at FAD søker etter flere folk til å jobbe med digitaliseringsprogrammet og Digital agenda for Norge. Søknadsfristen er 4. juni. Dere er herved oppfordret til å søke.

Vi går alle spennende tider i møte. Jeg er spent optimist og gleder meg.

Vi skal få til mye sammen.
Lykke til med digitaliseringsarbeidet.