Duodjiinstituhttas 20-års jubileum

Duodji er en sentral faktor i utviklingen av lokal identitet, kanskje særlig i kyst- og fjordområdene, sa statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad i sitt innlegg på Duodjiinstituhttas sitt jubileumsseminar i Kautokeino 22. mars 2013.

Talemanus, med forbehold om endringer under framføring.

 

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen til Duodjiinstituhtta sitt jubileumsseminar og til å komme til Kautokeino.

Tittelen på dette fagseminaret oppfordrer oss til å si noe om utfordringer og muligheter for duodji i framtida.

Duodji er viktig for samisk identitet og har stor betydning for samisk kultur og språk. Duodji formidler noe særegent ved samisk kultur og markerer en distingsjon mellom samisk og eksempelvis norsk kultur. Duodji er bærekraftig fordi det er en levende tradisjon som videreføres og fornyes.

Det har de senere årene har vært stadig mer fokus på duodji både som kulturbærer og i forbindelse med utviklingen av næringsvirksomhet i samiske områder.

Dette støttes av flere internasjonale bestemmelser: Konvensjonen om biologisk mangfold (fra 1992) handler også om vern og utvikling av samers og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskaper, og UNESCOs konvensjon (fra 2003) om vern av den immaterielle kulturarven har vi jo allerede hørt om i dag.

Det er uten tvil nok å ta tak i når vi skal jobbe med duodji ut i fra disse perspektivene – både for sentrale myndigheter, utdanningsinstitusjoner, Sametinget, Samisk Høgskole og Duodjeinstituttet.

Da hun var statssekretær for samiske saker (i 2008), arbeidet Berit Oskal Eira med duodji som en del av det som ble kalt verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner og reiseliv i samiske strøk. Den praktiske gjennomføringen av dette programmet, og utviklingen av duodji som kultur, fag og næring er det Sametinget som har stått for.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har fulgt dette arbeidet i det forumet for samarbeid og diskusjon som Sametinget har opprettet.

Verdiskapningsprogrammet og Sametingets satsinger har gitt resultater.

Arbeidet med videreutvikling av duodji omfatter blant annet midler til lærlingeordning i duodji, drift av duodjeinstituttet og styrking av veiledningstjenesten i duodji både med hensyn til faglig utvikling og markedsføring.

Jeg vet at flere av dere kjenner til dette arbeidet, og jeg er sikker på at Vibeke Larsen fra Sametinget vil fortelle mer om det.

Sametinget og duodjiorganisasjonene har i noen år høstet erfaringer med næringsavtalen for duodji.

Avtalen er en viktig basis for utviklingen av duodji som næring. Jeg er derfor spent på å høre mer om erfaringene med disse avtalene og om tanker for framtida – hva skal til for at disse avtalene skal fungere best mulig?

Det er et grunnleggende mål å øke kompetansen hos duodji-utøverne. Sametinget har lenge hatt dette som innsatsområde.

Duodjeinstituttets hovedoppgave er å gi faglig veiledning innen duodji. Instituttet skal gi veiledning i forbindelse med prosjektsøknader, utvikling av forretningsideer, produksjonsmetoder og markedsføring. Det er store oppgaver lang tid framover – ikke minst i de områdene hvor den samiske kulturen ikke har vært så markant og synlig.

Duodji må ses i et lokalsamfunnsperspektiv.

Jeg mener bestemt at duodji er en sentral faktor i utviklingen av lokal identitet – se bare på hva det har betydd for folk å ta kofta i bruk – kanskje særlig i kyst- og fjordområdene.

For å fortsette denne utviklingen må vi ha et system med gode veiledere, hvor også lokale lag og foreninger er med i utviklingen av duodji.

Duodji vil være viktig hvis vi ønsker oss distriktsnæringer og lokalsamfunn som fungerer på innbyggernes premisser. Det vil ofte være snakk om å ”ta kulturen tilbake”. Akkurat slik som unge Maiken snakket om når det gjelder å gjenoppta og videreutvikle duodjitradisjoner i Sør-Varanger.

En del tiltak for duodji kan gjøres i fellesskap.

Det bør være mye å hente ved å gå sammen om større investeringer. Jeg ser at duodjeinstituhtta i Kautokeino låner ut lokaler, maskiner og utstyr, både i forbindelse med kurs og til folk ellers.

Det er slikt som maskiner til barking og skaving av skinn, tre-, horn- eller beinarbeid. Slike maskiner er det så langt jeg kjenner til også på Arran i Tysfjord, og på Saemien Sijte på Snåsa. Prinsipielt synes jeg det er riktig å støtte opp om fellesskapsløsninger framfor å yte støtte til individuelle investeringer i slike store dyre maskiner. Dette ble også påpekt av Beaske Niilas som en viktig tilrettelegging for rekruttering av unge duodjiutøvere.

Veilderne i duodji har et allsidig arbeid. De skal gi motivasjon så vel som faglig støtte, hjelpe med etableringer, markedsføring og mye annet. Altså mange oppgaver for en person som ofte har en slik rolle i kun 50 % stilling.

Jeg er glad for den utviklingen som er nå med styrking av veilederapparatet– vi trenger nok enda flere veiledere i duodji. Her har Duodjiinstituhtta en viktig rolle med å sørge for faglig påfyll til veilederne.

Det er områder hvor duodji faktisk er et slags nybrottsarbeid, og folks interesse må følges opp med kursing, veiledning og utdanningsmuligheter. Jeg ser dette som en del av en kulturell oppvåkning – kanskje særlig i kystområdene.

Presset på de unge i dag om å ta annen type utdanning (ingeniør, helsearbeider, lærere osv.) er stort, og det er få som blir oppfordret til å satse på tradisjonell håndtverksutdanning som for eksempel duodji.

Jeg håper likevel at det er mange ungdommer som vil ha duodji som levevei, og jeg kunne ønske meg en utvikling hvor duodji går fra å være en binæring til i større grad å bli en hovednæring i det samiske samfunnet.

Med de ordninger vi har i dag vil dette kunne bli en realitet for flere. Det er nå større mulighet enn tidligere for at ungdom kan utvikle duodji videre.

De videregående skolene og Samisk Høgskole satser nå på duodji.

Og når god opplæring kombineres med tilgjengelige praksisplasser, legger det grunnlag for et helhetlig løp for opplæring i duodji som lover godt for framtida.

Som en mer sentral faktor i lokalsamfunnsutviklingen må duodji også ses i sammenheng med andre lokale prosesser, særlig utviklingen av reiselivet.

Utfordringer i forholdet mellom duodji og reiseliv er et tema som jeg vil tro vi trenger et nytt seminar for å diskutere.

Utstillinger av duodji er viktig for å synliggjøre hva duodji kan være – og det er flott at dette har skapt stor interesse blant ungdom.

Det skjer blant annet mye spennende innen feltet ny samisk design i klær. Og det utvikles nye produkter som blant annet dette formsydde silkesjalet med trykknapp som jeg har på meg, og som passer godt for ”kontor – og politikersamer” som trenger raske skift for å bli representativ i samiske klær. Dette er også en del av utviklingen av duodji.

Det er ikke minst viktig å gjøre duodji mer synlig og tilgjengelig i markedet. Det betyr at det må arbeides videre med å utvikle markedsføring og salgsapparat for duodji. Dette er en kjent problemstilling knyttet til etablerere, enkeltmannsforetak og mindre bedrifter generelt. Og ikke bare knyttet til området duodji.

Det er kanskje særlig i forbindelse med salg og markedsføring av duodji at det er rom for å gjøre bruk av ny teknologi.

Som statssekretær i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sitter jeg tett på politikken både for samisk kultur, næringsutvikling og for arbeidet med ny informasjonsteknologi. Ny informasjonsteknologi kan gi gamle tradisjoner helt nye muligheter. Og nettbutikken DUODJIN er veldig interessant i så måte.

Jeg har i mitt innlegg vært innom flere aspekter ved utviklingen av duodji som næring og kulturbærer. Aspekter det er vesentlig å utvikle videre for å få en bedre duodjinæring.

Mange institusjoner og enkeltmennesker gjør en god jobb, og jobber vi godt sammen blir vi enda bedre.

Med de ordene vil jeg gratulere med 20-års jubileet og ønske Duodjiinstituhtta alt godt for det videre arbeidet.

Takk for meg!