Hilsen til Hattfjelldalskonferansen

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen til denne konferansen!

Jeg har gledet meg til å komme hit både fordi jeg syns at de foredragene som står oppført i programmet høres spennende ut, men også fordi jeg har hatt et ønske om å se og lære mer om det samepolitiske arbeidet som gjøres her i Hattfjelldal.

Det samepolitiske engasjementet som dere utviser her i Hattfjelldal har en lang tradisjon. Da den samepolitiske pioneren Elsa Laula  ble født i 1877, drev  foreldrene hennes reindrift i grensetraktene mellom Helgeland og Vesterbotn Lappmark. Hun giftet seg senere med reindriftssamen Thomas Johnsen Renberg og bosatte seg i nærheten av Mosjøen her i Vefsen ikke langt i fra Hattfjelldal. Elsa Laula Renberg levde i en tid der det å kjempe for samiske rettigheter krevde mot og styrke. På den tiden ble samene underlagt en streng assimileringspolitikk hvor målsetningen var å fornorske alle minoritetene i landet. Vi kan bare ane hvilken kraft den unge kvinnen Elsa Laula Renberg måtte utvise i sitt samepolitiske virke på begynnelsen av 1900-tallet. Hun var ikke bare en samepolitisk pioner innen samisk organisering, men hun  ble også et feministisk forbilde.  Blant mange flere sterke kvinner i Norge, bidro Elsa Laula Renberg til at kvinners stemme ble hørt. 11. juni 1913 fikk norske kvinner full stemmerett, på lik linje som menn. I år feirer vi Stemmerettsjubileum.     

Jeg vet at Sijti Jarnge (Det samiske kultur- og utviklingssenter i Hattfjelldal) og Gaske-Nøørjen Saemienskovle (Sameskolen for Midt-Norge) gjør en helt unik innsats for å ivareta og utvikle sørsamisk språk og kultur. Det arbeidet som disse to institusjonene har lagt ned, gjennom mange år, har ikke bare bidratt positivt for den sørsamiske kulturen og befolkningen her i kommunene. Innsatsen har gitt positive ringvirkninger for hele det sørsamiske området.

I desember 2012 besluttet Hattfjelldal kommunestyre at det skal settes i gang et forprosjekt med tanke på å innlemme kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Selv om kommunestyret har understreket at denne saken i første omgang begrenser seg til igangsettelse av et forprosjekt, så vitner det om at det i kommunen finnes en samepolitisk vilje, hvor målet er å bidra til å fremme sørsamisk språk og kultur.

Ser vi tilbake i tid, er det interessant å registrere at Elsa Laula Renbergs samepolitiske hjertesaker fremdeles er like relevante i dag. Trygghet, mangfold og likeverd er noen av bærebjelkene i vårt samfunn. Dessverre er det likevel sånn at mange samer opplever å bli møtt med negative fordommer og stereotypier. Regjeringens samepolitikk har som mål at de som i dag vokser opp, skal ha reell mulighet til å uttrykke sin kultur og sitt språk – uten frykt for å bli diskriminert.

En målrettet samepolitisk satsing – over flere stortingsperioder og med skiftende regjeringer – har hatt stor betydning for enkeltindividers opplevelse av sin egen samiske identitet. Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har stått sentralt i samepolitikken fram til nå. Det er etablert lover, regelverk og ordninger for å styrke samisk språk, kultur og nærings- og samfunnsliv.  

I politikkutformingen framover vil det være behov for å se nærmere hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk, i våre offentlige velferdsordninger og offentlige tjenester.  

Kommunene er de fremste velferdsprodusentene, og regjeringen er opptatt av at også den samiske brukeren får et velferdstilbud hvor språklige og kulturelle behov ivaretas. Samisk språk er en av bærebjelkene i samisk kultur. Regjeringen arbeider ut fra en målsetning om at samiske språk skal være levende. Språkene skal være synlige og bli brukt på alle samfunnsområder. Vi må tørre å ta opp til vurdering organiseringen av det samiske språkarbeidet. Derfor er det positivt at Sametinget i sin språkmelding også debatterer ulike modeller for det samiske språkarbeidet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet jobber med å ferdigstille et utkast til gjennomgang av samelovens språkregler. I gjennomgangen arbeider departementet med å vurdere flere viktige spørsmål og problemstillinger som samelovens språkregler reiser. Språkreglene har virket i over 20 år, og det er behov for å se på om de fungerer godt. Vi ser også på andre lovbestemmelser som gjelder samisk språk, blant annet i opplæringslova, stadnamnlova og helse- og omsorgslovgivningen. Departementet har også gått gjennom de mest sentrale folkerettslige bestemmelsene av betydning for samisk språk. Det tas sikte på å fremlegge et grunnlag for konsultasjoner med Sametinget våren 2013.

Regjeringen la fram Handlingsplan for samiske språk i 2009. Et av de viktigste grepene i handlingsplanen er å synliggjøre at det i Norge finnes tre ulike samiske språk – nord-, lule- og sørsamisk. Hvert av disse språkene har en egenverdi. De inngår i vår felles norske kulturarv og bidrar til å gjøre vårt kulturlandskap rikere.  Handlingsplanen har spesielt fokus på sørsamisk og lulesamisk språk. Flere tiltak i handlingsplanen er derfor rettet mot disse språkene. Fylkesmannen i Nordland står, som mange av dere vet, for gjennomføringen av mange disse tiltakene, ikke minst rette mot barnehagene og skolene.

Det viktigste grunnlaget for den oppvoksende generasjons språkutvikling legges i hjemmet. Gjennom å bruke samisk med sine barn og vise en positiv holdning til språket er foreldre med på å gi barna et språk som vil være en styrke i barnets liv. For de foreldrene, som ble fratatt muligheten til selv å lære seg samisk som barn og som i dag ikke behersker samisk, er det spesielt viktig at de opplever at barna får tilrettelagt samiskopplæring av god kvalitet.  

På grunn av at mange i det sørsamiske området bor spredt, er det helt avgjørende at det er tilgjengelig et godt fjernundervisningstilbud. Nordlandsforskning har kartlagt tilbud om samisk fjernundervisning og kommet med en rekke forslag til organisering og tilrettelegging framover. Forslagene i rapporten fra Nordlandsforskning vil bli vurdert av Kunnskapsdepartementet, som har det faglige ansvaret for å fjernundervisningstilbudet.

Den innsatsen som dere sørsamer har lagt ned gjennom mange år har vært helt avgjørende for livsvilkårene for sørsamisk språk og kultur. Det engasjementet dere har vist er unikt, og jeg vet at den veien som dere har gått opp til tider har vært svært krevende. Vi trenger sånne som dere. 

Samepolitisk arbeid er kontinuerlig, og når man tror man har løst en problemstilling dukker det opp en ny. Samfunnet vårt er i endring, og vi må ha en samepolitikk som møter de nyeste utfordringene. I dette arbeidet er det helt avgjørende at vi som representerer sentrale myndigheter lytter til hvilke utfordringer dere har, som står i arbeidet til daglig.

Jeg ser fram til å lytte til dere i dag og morgen, og ønsker dere lykke til med konferansen!