Høyres sammensurium om byråkrati

Høyre har brukt det siste året til å prøve å danne et feilaktig bilde av en offentlig forvaltning ute av kontroll. I sin tale til sentralstyret i Høyre i juni gikk Erna Solberg nok en gang til frontalangrep på regjeringen, og hevdet at det har vært rekordvekst i antallet byråkrater ansatt for å administrere.

Innlegg i lokalaviser juli/august 2013.

Vel er det valgkamp på gang, og det betyr at det vil komme sleivete utspill. Men det betyr også at opposisjonen må tåle å bli korrigert når de kommer med påstander som ikke stemmer.

Høyres utspill om offentlig sektor, etterlater et lite nyansert og uriktig bilde. Det synes som om de prøver å male et skremmebilde av en offentlig sektor som består av et økende antall unyttige papirflyttere. Dette er langt fra virkeligheten.

Det norske byråkratiet er i hovedsak velfungerende, og består av kompetente folk som gjør en viktig og god jobb.  Men det er ikke spesielt mange flere byråkrater enn før.Veksten i offentlig sektor skyldes at vi har flere ansatte i helsevesenet, flere lærere og flere politifolk, for å nevne noen grupper.

Det synes på sin plass å påpeke noen faktaopplysninger om offentlig sektor.

Det har ikke vært noen stor økning i antall årsverk i departementene de siste årene. Veksten var faktisk større under Bondevik II regjeringen enn under Stoltenberg II.
Fra 2001 til 2005 økte antallet årsverk med 392(10,4 prosent) men det i perioden 2005 til 2012 økte med 287(6,9 prosent)

Antall mennesker som arbeider i offentlig sektor, som andel av total sysselsetting, er på nivå med 2005. Denne andelen har vært uendret på 30 prosent de siste 20 årene.

Sysselsettingsveksten i offentlig sektor fra 2005 er ca. 13 %. I samme periode økte sysselsettingen i privat sektor med 14 %.

Veksten i offentlig sektor har funnet sted på tjenesteområder hvor det er behov for å flere hoder og hender. Dette er et resultat av bevisste politiske valg og prioriteringer og gjelder bl.a. utdanningssektoren, helsesektoren, politiet, utlendingsforvaltningen, barnevernet og vegvesenet. Denne veksten er altså en del av en ønsket utvikling.

Den sterke veksten i det statlige barnevernet er et godt eksempel på hvorfor en slik utvikling er nødvendig. Når veksten i antall barn med behov for tiltak, er større enn årsverksveksten i etaten, sier det seg selv at vi trenger flere folk for å kunne utføre et godt og aktivt barnevern.

Man ser det samme i Politi, påtale- og offentlig orden. Her har det vært en samlet vekst på nesten 2.000 årsverk siden 2005. Dette er bevisste politiske valg regjeringen har tatt. Vekst i kriminalitet, og nye mønstre i, og nye former for, kriminalitet krever større kapasitet og nye måter å arbeide på.

I den grad det er snakk om flere årsverk i det klassiske byråkratiet, er det snakk om stillinger som fyller en konkret og nødvendig rolle som følge av samfunnsendringer.

Det er viktig å arbeide for å styrke den tjenesteproduserende delen av offentlig forvaltning. En økning her vil naturlig også gi noe økt administrasjon. Regjeringen er for en sterk forvaltning, og vi ønsker å unngå unødig byråkrati.

Det er et faktum at siden årtusenskiftet har folketallet i Norge økt med nesten 600.000 Innvandringen til Norge er økende og andelen eldre øker. Dette medfører at etterspørselen etter helsetjenester er høyere år for år. De fire siste årene har antall årsverk innen helse og sosiale tjenester økt vesentlig. Mer enn 5.000 årsverk er kommet innen spesialisthelsetjenesten. Det er ikke tilfeldig. Denne regjeringen har sørget for at flere pasienter blir behandlet.

Og veksten i pasientbehandlingen vil også uunngåelig medføre vekst i behovet for administrative støttefunksjoner.

Behovet for arbeidskraft vil utfordre oss i fremtida, og det er regjeringens mål at vi må frigjøre arbeidskraft ved å ta i bruk flere digitale løsninger. Gjennomføringen av regjeringens digitaliseringsprogram vil redusere papirarbeidet både for innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Det gjør forvaltningen mer effektiv og samtidig mer brukerrettet.

Jeg vil bidra til at staten fungerer best mulig for innbyggerne. Det er viktig å diskutere hvordan vi kan få en enda bedre stat. Men det tjener ikke saken å skape et feilaktig inntrykk av at statsapparatet eser ut på toppen, på bekostning av tjenestetilbudet som skal komme innbyggere og næringsliv til gode. Det er rett og slett feil.

La en ting være veldig klart. Denne regjeringen ønsker en sterk og velfungerende offentlig sektor, - fordi det trengs, og fordi vi på den måten kan ivareta de behovene innbyggerne i Norge har.