IKT – den nye oljen?

På NHOs årskonferanse nylig var temaet ”Oppdrag Energi”. At vi har naturressurser i Norge som gir oss et konkurransefortrinn, kan vi alle erkjenne. Likevel mener jeg det er viktig å minne om at IKT kommer til å spille en stadig viktigere rolle i norsk økonomi.

Regjeringen er godt i gang med et omfattende IKT-arbeid – blant annet gjennom Digitaliseringsprogrammet som kom i april.  Der slår vi fast at Norge skal være i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.  

Hvordan Norge som helhet skal dra nytte av IKT vil bli belyst i den kommende Stortingsmeldingen ”Digital Agenda for Norge”.

IKT-næringen er altså ikke bare viktig i seg selv. Bruk og utvikling av nye IKT-tjenester er avgjørende for at Norge fortsatt skal ha et sterkt velferdssamfunn, en god offentlig forvaltning og et lønnsomt næringsliv.

IKT har bidratt sterkt til den produktivitetsøkningen vi ser i Norge, noe som igjen gjør at vi kan tåle et høyere kostnadsnivå.

Sist uke fikk jeg overlevert Digitutvalgets anbefalinger. Utvalget kommer med flere gode forslag som vi nå ser nærmere på. Utredningen vil selvsagt også sendes på høring.

Jeg er svært glad for det arbeidet Digitutvalget har gjennomført. Vi har gjort mye med digitaliseringen i Norge, men vi har fortsatt mye igjen. Derfor er denne rapporten, som peker på ”hindre for digital verdiskaping”, svært nyttig.

Vi står overfor mange krevende problemstillinger som forutsetter at flere departement tar et felles tak. Tettere samkjøring med kommunene er også viktig. Jeg ser derfor fram til å komme i tett dialog med det nyopprettede KommIT.

Jeg tror i likhet med Digitutvalget at IKT-næringen er en undervurdert bransje i Norge. Vi har unike forutsetninger for å lykkes også internasjonalt.

• Vi har en høyt kompetent digital befolkning og vi har et høyt utdanningsnivå.
• Vi har sterk kjøpekraft som gjør at vi investerer i ny teknologi.
• Vi har god bredbåndsdekning og et godt tilbud av kommersielle aktører.
• Vi har en sterk og effektiv forvaltning der digital kommunikasjon skal være hovedregelen.
• Vi har viktige offentlige markeder - for eksempel helse- og omsorgsfeltet – der vi i stadig større grad vil se bruk av IKT-løsninger.
• Vi har en teknologidrevet olje- og offshorebransje der avansert IKT er avgjørende.
• Vi har et skattenivå som gjør det mulig å etablere seg og klare seg godt i Norge både som bedrift og enkeltperson.

Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake. Jeg er helt sikker på at Norge i enda større grad kan utvikle produkter og løsninger basert på IKT som vil gi økt verdiskaping. I EU har man slått fast at halvparten av den produktivitetsveksten man ser i regionen kan tilskrives IKT. Ett av områdene som har størst verdiskapingspotensiale er viderebruk av offentlige data – også kalt ”åpne data”.

Jeg ser ingen grunn til at Norge ikke skal greie å hevde seg i denne konkurransen. Så skal regjeringen gjøre sitt for at den teknologiske grunnmuren er på plass og at samkjøring og fremdrift på IKT-siden i departement og direktorater har høyt tempo.

Avansert IKT-kompetanse er en forutsetning for å effektivisere offentlig sektor med IKT og for digital verdiskaping i næringslivet. Norge, som mange andre europeiske land, kan oppleve utfordringer på dette området. Dette tar vi på alvor og er noe vi adresserer i vår kommende Digital Agenda-meldingen.

Viktige byggeklosser er allerede på plass og flere vil komme. Felles tekniske løsninger, styring, organisering og finansiering av felles IKT-løsninger samt et regelverk som er tilpasset en digital forvaltning er viktige stikkord i så måte.

”Oppdrag IKT” kan derfor være et passende tema på NHO-konferansen neste år. For at vi skal lykkes må stat og næringsliv samarbeide godt om den videre digitaliseringen.