Innkjøperne best rustet

Professor Erling Hjelmeng og post doc. Tina Søreide skriver i DN 2. april at selskap som er i en situasjon der oppdragsgiver har plikt eller rett etter anskaffelsesregelverket til å avvise dem fra anbudskonkurranser, kan oppleve avvisningsreglene som uheldige. Jeg vil først minne om at for å havne i en situasjon der selskapet skal stenges ute, må selskapet eller dets nøkkelpersoner være dømt for alvorlig økonomisk kriminalitet som korrupsjon, bedrageri eller hvitvasking av penger. Selskap som har gjort seg skyldige i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav, som for eksempel ulovlig anbudssamarbeid, risikerer også å bli utestengt.

Hjelmeng og Søreide mener det er uheldig at den endelige beslutningen om å avvise ligger hos den enkelte innkjøper og foreslår at beslutningen flyttes til et felles organ. Dette er jeg uenig i. Innkjøperne tar mange krevende avgjørelser i løpet av en anbudsprosess om bl.a. leverandørenes kvalifikasjoner og tilbudenes kvalitet. Jeg mener at innkjøperne selv er best rustet til å vurdere om en leverandør er egnet som kontraktspart. Her kan situasjonen arte seg ulikt for kontrakter som krever tett samarbeid mellom innkjøper og leverandør (f.eks. konsulenttjenester) og kontrakter om enkeltkjøp av penn og papir. Å flytte beslutningen til et felles organ strider også mot regjeringens mål om enklere regelverk og mindre byråkrati.