Samisk utdanningspolitikk

Statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstads innlegg ved konferansen Grenseløs sameskole i Utsjok 6. mai.

Takk for invitasjonen til å være her i dag. For meg som statssekretær for samiske saker er jeg glad for å få muligheten til å komme ut av kontoret i Oslo og ut i den virkelige verden. Det er her ”ute i felten” – der man kan se hvordan politikken fungerer i praksis. Og ikke minst lære mer om de erfaringene dere har, og de utfordringene dere ser. Jeg ser fram til et interessant seminar.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har gitt støtte til OVTTAS!-prosjektet gjennom flere år. Vi har hatt stor tro på prosjektet. Og dere kan gjennom prosjektet vinne viktig erfaring som også kan overføres til andre grensenære områder. Prosjektet er jo ikke endelig ferdigstilt, men ut fra de rapportene vi har mottatt så langt, er inntrykket at både elever og lærere har hatt gode erfaringer med den felles satsningen på samiskundervisningen.

I sør- og lulesamisk område er det også samarbeid om språkopplæring over grensen til Sverige. Fylkesmannen i Nordland har ansvaret for tiltak for å styrke arbeidet for sør- og lulesamisk språk. Det slås fast i handlingsplanen for samisk språk. I sørsamisk område er det inngått et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nordland og svenske utdanningsmyndigheter om sørsamiske språkleire for ungdom. Språkleirene har vært et populært tiltak. Det er noe vi håper blir videreført. Det er dialog om et felles norsk-svensk samarbeid også for opplæring på lulesamisk. Vi håper at også det arbeidet kan utvikles videre.

Samarbeid over landegrensene gjør oss sterkere. Gjennom samarbeidet trekker dere veksler på hverandre og de ressursene hvert land kan bidra med. Så jeg vil oppmuntre til mer samarbeid på flere områder! Samarbeid over grensene er også en fordel for utviklingen av språket.

I Norge vet vi at samisk språk påvirkes av norsk. Det dukker stadig opp norske ord i det samiske språket. Særlig blant de unge. Jeg har skjønt det slik at det samme skjer i Finland. Nye ord fra majoritetsspråket i hvert land tas inn i det samiske språket. Terminologien i hvert av landene utvikler seg ulikt. I verste fall kommer vi til slutt dit at samer på hver sin side av grensen vil kunne få problemer med å forstå hverandre. Å endre denne utviklingen er et stort arbeid. Jeg er derfor glad for at sametingene i Norge, Sverige og Finland fra 1. januar i år har gått sammen om et treårig prosjekt for å etablere et felles fag- og ressurssenter for de samiske språkene. Jeg har forstått det slik at senteret blant annet skal arbeide med terminologiutvikling.

Det er gjennom samhandling med hverandre over landegrensene at vi best sikrer et språklig fellesskap. Derfor er det så viktig med lokalt samarbeid og kontakt over grensen – slik dere har i Tanadalen – for å beholde et felles samisk språk. Slik kan naboer i Norge og Finland fortsatt forstå hverandre og utvikle og styrke sitt felles språk. Og kanskje kan dette arbeidet være med å påvirke utviklingen av språket i resten av Sápmi.  

Sist – men ikke minst – har et samarbeid over grensen betydning både sosialt og kulturelt. Samene er ett folk i fire land. Gjennom samarbeid blir naboer på hver sin side av elva kjent med hverandre helt fra barnehagealder. Gjennom barnehagen og skolen blir også foreldre kjent med hverandre og kan samarbeide også på andre områder.

Jeg har merket meg at en av aktivitetene i OVTTAS-prosjektet her i Tanadalen er å utvikle en felles elektronisk plattform. For meg som jobber i et departement med ansvar for fornying og IKT, er det noe jeg synes er veldig interessant. Det samme gjelder den samiske læremiddeltjenesten som er utviklet i Norge, som også heter Ovttas – Samiske læringsressurser på nett. Ovttas.no er en digital portal som gjør det lettere å søke etter, dele, få oversikt over og tilgang til samiske læremidler. Ovttas gir oversikt over nord-, lule-, sørsamiske og norske trykte og digitale læremidler for samiske lærere og førskolelærere. Tjenesten er foreløpig på et prosjektstadium og blir utviklet i et samarbeid mellom Sametinget og Senter for IKT i utdanningen. Prosjektet startet i 2010 og skal avsluttes i juni 2013. Regjeringen har foreslått en mindre, permanent driftsorganisasjon for læremiddelportalen. Vi vil ha videre dialog med Sametinget om hvordan tjenesten skal ivaretas i fortsettelsen.

Som kjent er det stor mangel på lærere med kompetanse i samisk. Mange skoler utenfor de samiske kjerneområdene kan ikke tilby samiskundervisning med lærer på skolen. Fjernundervisning er derfor et alternativ for elever som ønsker – og har rett til – samiskopplæring, men som ikke får slik opplæring på sin hjemmeskole. For at elevene skal ha en god opplevelse av undervisningen og lære mest mulig samisk, er det viktig at fjernundervisningen er av god kvalitet. Det er samtidig viktig med gode språksamlinger der elevene kan møte hverandre og lære å bruke samisk i kontakt med jevnaldrende. Utdanningsdirektoratet i Norge arbeider for tiden med en strategisk plan for samisk fjernundervisning.Planen har vært drøftet i en arbeidsgruppe og en referansegruppe, og vil bli sendt til Kunnskapsdepartementet i juni.

Siden 2006 har det vært sterk nedgang i antall elever som tar samisk som 2. språk i grunnskolen. I nordsamiske områder har denne nedgangen vært på 40 prosent. Dette er en alvorlig utvikling som kan få store følger for samfunnets behov for kompetanse i de samiske språkene. 

Vi har også hatt nedgang i elever som velger finsk som 2. språk. Det kan være flere grunner til denne nedgangen, men en viktig grunn kan være at mange elever med samisk eller finsk opplæring må ta undervisning utenom vanlig skoletid. Kunnskapsdepartementet og Sametinget har sammen sett på forskjellige muligheter for å få til en bedre fag- og timefordeling. Det legges opp til endring fra høsten 2013. Hvordan den nye ordningen blir, er det for tidlig å kunne si noe om. Men målet er selvsagt å få til bedre løsninger som gir resultater.

En annen utfordring som både er stor og krevende, er mangelen på lærere som kan undervise i og på samisk. For å rekruttere flere til lærerutdanningen har det siden 2010 vært ordninger med å ettergi studielån for dem som tar samiske språk som en del av den pedagogiske utdanningen. Vi har også en nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning. 

Den store mangelen på samiske læremidler er en annen utfordring vi er nødt til å ta tak i. I Norge er det Sametinget som har ansvar for utvikling av de samiske læreplanene og for produksjon av samiske læremidler. Kunnskapsdepartementet tildeler hvert år midler til Sametingets arbeid. Kunnskapsdepartementet har sammen med Sametinget drøftet mulighetene for å bedre produksjonen av læremidler. Det er i dag mangel på læremiddelforfattere, og det er en utfordring å få utviklet samisk terminologi i fagene. Vi håper at den digitale læremiddelportalen Ovttas også kan være et bidrag til utvikling og spredning av læremidler.

Når det gjelder opplæring i finsk som andrespråk, har dette en annen status enn samisk. Elevene har andre rettigheter enn de som får samiskundervisning. Opplæringsloven sier at dersom minst tre elever med kvensk/finsk bakgrunn i grunnskoler i Troms og Finnmark krever det, har de rett til opplæring i finsk. Fra 8. klassetrinn velger elevene selv om de vil ha opplæring i finsk. I de syv første klassetrinnene kan altså foreldre velge finskopplæring for barna. Hvis det ikke kan gis opplæring i finsk av egnet undervisningspersonale på skolen, kan departementet gi forskrifter om alternative opplæringsmetoder.

Kvensk språk har fått status som eget språk og anses ikke lenger som en dialekt av finsk. Arbeidet med å videreutvikle kvensk og normalisere et skriftspråk er i gang. Innenfor rammen av opplæring av finsk som andrespråk kan det også gis opplæring i kvensk. Vi ser dessverre at antall elever som får opplæring i finsk og kvensk er synkende. 

For å sikre et godt fundament for utviklingen av samisk og finsk/kvensk i Norge er det viktig å få flest mulig språkbrukere.  For å få til dette er det viktig at flere velger opplæring i samisk eller finsk/kvensk. Forskning har vist at det er en styrke for barns utvikling å lære flere språk. I tillegg vil kunnskap i samisk eller finsk/kvensk kunne gi barna flere valgmuligheter senere i livet.

La meg avslutningsvis si følgende:
Det er regjeringens mål er at samisk språk skal kunne brukes på alle samfunnsområder. Da er det helt avgjørende at barna lærer samisk fra de er små, og lærer seg til å bruke samisk i det daglige. Her i hjertet av Sápmi har nok mange av elevene samisk som hjemmespråk, men opplæring både gjennom barnehage og skole er av stor betydning for at det samiske språket skal bli styrket og utviklet. Det er grunn til å tro at barn som lærer samisk i barnehagen, også vil velge samiskopplæring i grunnskolen. Det er derfor viktig å satse på begge disse arenaene.  

Jeg gleder meg til å høre mer om arbeidet som gjøres og hvilke erfaringer dere har, både på finsk og norsk side! Jeg ønsker dere alle lykke til videre med viktig arbeid.

Takk for oppmerksomheten!