Historisk arkiv

Stolt og sulten på mer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Jeg mener denne regjeringa har grunn til å være stolt av det den har fått til innen digitalisering. Særlig har det skjedd mye viktig og bra det siste året, skriver fornyingsminister Rigmor Aasrud i Computerworld nr. 33, 6. september 2013.

Førstkommende mandag er det stortingsvalg. Etter fire år som fornyingsminister er jeg stolt over det vi har fått til innen digitalisering og fornying av offentlig sektor. Og jeg er veldig utålmodig etter å gjøre mer.
 
IKT-politikken har dessverre ikke fått mye oppmerksomhet i denne valgkampen heller. Men vi ser tegn til at flere politikere er opptatt av IKT som strategisk virkemiddel for å effektivisere offentlig sektor, bidra til økt næringsutvikling og gjøre hverdagen enklere for innbyggerne. Det er bra.

Jeg mener denne regjeringa har grunn til å være stolt av det den har fått til innen digitalisering. Særlig har det skjedd mye viktig og bra det siste året.

I mars i år presenterte jeg stortingsmeldingen Digital agenda for Norge med over 100 tiltak som vil bidra til økt vekst og verdiskaping.

I april i fjor la vi fram Regjeringens digitaliseringsprogram med et tydelig og ambisiøst mål: Digital kommunikasjon skal være hovedregelen i norsk forvaltning.

Ett år senere har vi gjennomført viktige endringer som er avgjørende for at vi skal nå ambisjonen. De viktigste endringene kan oppsummeres slik:

  • Vi har bestemt at alle innbyggere skal få tilbud om sikker digital postkasse i 2014: Offentlig forvaltning sender ut minst 125 millioner brev i året og bruker en milliard kroner på porto årlig. Dette vil gradvis reduseres med sikker digital post.
  • Vi har endret forvaltningsloven og regelverk slik at vi tilrettelegger for digitalt førstevalg: De som ikke ønsker å få posten fra det offentlige digitalt må reservere seg.
  • Vi har inngått avtale med Bank ID om innlogging på offentlige nettjenester. Med dette har alle brukere med BankID tilgang til tjenester som krever høyere sikkerhetsnivå, slik som helsetjenester.
  • Vi har satt tidsfrister for når statlige skjemaer skal være tilgjengelige for digital utfylling og innsending.

I tillegg kan jeg nevne mange konkrete eksempler på digitale løsninger som er etablert de siste årene – med stor suksess. Lista med tiltak er for lang til at alt kan nevnes. Her er noen viktige eksempler:

  • Gjennom digitalisering av pensjonssøknader har behandlingstida gått ned fra 2-3 måneder til 1-3 minutter. 60 prosent av søknadene kan behandles automatisk over nett.
  • Lånekassen har digitalisert og automatisert sine arbeidsprosesser. Det har redusert gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 16 dager til 8 dager. Antall telefoner til Lånekassen er redusert fra 1,5 millioner i året til 450.000.
  • Helsedirektoratet sender frikort for helsetjenester og medisiner automatisk når du har betalt maksimal egenandel. HELFO regner med at innføring av elektronisk frikort for egenandeler vil spare 150 årsverk.
  • Ordningen med e-resept er innført i hele landet. Antall innlogginger på MineResepter har tidoblet seg etter at BankID ble lansert som innloggingsløsning.
  • I 2014 trenger du ikke levere inn fysisk skattekort til arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal hente elektroniske skattekort for sine ansatte. Besparelsene for arbeidsgiverne er anslått til 73 millioner kroner.

Kort tid etter jeg begynte som fornyingsminister, mottok jeg en anbefaling fra Teknologirådet om at vi burde tilgjengeliggjøre mer offentlig data. Denne anbefalingen har vi tatt på alvor. Det siste året har vi fått en sterk vekst i viderebruk av offentlige data.

Antallet datasett som er registrert på data.norge.no, er nå over 820. Dette representer en økning på 270 prosent så langt i 2013, sammenliknet med desember 2012. 2013 kan dermed vise seg å bli et gjennombrudd i arbeidet med åpne offentlige data.

At forvaltningen lager tjenester med et forståelig og klart språk er en viktig forutsetning for å kunne lykkes med digitaliseringen.

Og sist - men ikke minst - har vi fått på plass forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Her er vi et foregangsland internasjonalt.

Jeg er stolt av det vi har fått til de siste fire årene. Vi har lansert en rekke tjenester som gir brukerne en enklere hverdag, samtidig som de effektiviserer oppgaveløsningen i det offentlige. Men vi er ikke i mål. Vi har mange spennende og viktige oppgaver innen digitalisering foran oss og er utålmodig etter å fortsette det viktige arbeidet.