Unge svikter datastudier

I dag presenterer jeg regjeringens Digitale agenda – IKT for vekst og verdiskaping. Her varsler regjeringen at vi skal finne ut hvorfor ungdom ikke velger høyere IKT-utdanning.

• Er det spesielle hindringer knyttet til rekruttering til IKT-utdanningen?
• Er det dårlig match mellom det næringslivet trenger og hva utdanningene tilbyr?
• Er det helt spesielle hindringer for jenter?

Vi har rett og slett ikke god nok kunnskap om hvorfor antallet som søker seg til høyere IKT-utdanning har sunket så kraftig.

Europa mangler om få år 900.000 ansatte med IKT-faglig kompetanse. Norge er intet unntak.

NAVs bedriftsundersøkelse fra høsten 2012 viser at det er størst mangel på arbeidskraft innen ingeniør- og IKT-yrker. 16 prosent av bedriftene i IKT-sektoren oppgir at de har mislyktes med rekrutteringen de siste tre månedene.

IKT er avgjørende for velstand og vekst for Norge. For å forsvare høye lønninger må vi ha vekst der vi har høy verdiskaping og positiv utvikling.  IKT-sektoren er slik. Verdiskapingen per ansatt ligger 50 prosent over gjennomsnittet for fastlandsøkonomien. Veksten i antall sysselsatte fra 2007 til 2010 er 8 prosent, mot 2,4 prosent i økonomien generelt i fastlands-Norge. I tillegg kommer verdiskapingen og veksten IKT bidrar til i nær sagt alle næringer.

Skal dette fortsette, trengs folk. IT-bransjen og næringslivet generelt roper etter flere IKT-eksperter. Offentlig sektor trenger IKT-kompetanse i arbeidet med å digitalisere forvaltningen.

Denne utfordringen er ett av temaene regjeringen adresserer i stortingsmeldingen Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskaping. Her setter regjeringen tydelige mål og tiltak som skal gjøre Norge i stand til å gripe de digitale mulighetene.

Vårt hovedmål er å legge til rette for at Norge utnytter mulighetene IKT og internett gir for innovasjon og verdiskaping. Vi har ikke råd til å la være.

I meldingen setter vi oss andre viktige mål:

• Regjeringen vil at antallet som ikke er på nett skal halveres fra 270 000 personer til 135 000 innen 2018.
• Det skal bli lettere å ta i bruk skytjenester. Det skal utarbeides veiledere som gjør det enklere for offentlige og private virksomheter å legge applikasjoner og tjenester på nett.
• Vi ønsker å prøve ut en offentlig IKT-doktorgrad etter mønster fra eksisterende ordninger med nærings-phd.
• Norge skal være blant de beste i Europa når det gjelder tilbud om og bruk av bredbånd.
• Mest mulig offentlig data skal gjøres tilgjengelig for viderebruk. Vi vil presse på for at digitalt innhold gjøres tilgjengelig for utvikling av nye applikasjoner.

Det er lenge siden IKT var noe for spesielt interesserte. Vi står midt i en digital revolusjon. Teknologien og samfunnet rundt oss endres raskt. Faktisk skjer forandringene nå betydelig raskere enn under den industrielle revolusjon.

Vi må sørge for at Norge henger med i den omveltningen som nå skjer. Også Norge er berørt av den økonomiske krisen som våre naboland rammes av. Vi har et eksportrettet næringsliv som er avhengig av gode rammebetingelser for å opprettholde lønnsomheten. Vi står overfor utfordringer knyttet til at det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Vi er også avhengig av en effektiv offentlig sektor for å opprettholde det gode velferdstilbudet vi har. Derfor må vi utnytte potensialet som ligger i digitale løsninger. Derfor må vi jobbe smartere.

Vi må tenke ut av boksen for å få flere unge til å velge IKT som fag. Særlig har vi en vei å gå for å få jentene interessert. Jeg tror mye handler om hvordan vi snakker om innholdet i disse fagene.

IKT handler ikke bare om maskiner og programmering. Det handler om mennesker og hvordan digitale løsninger kan gi oss en bedre hverdag. Det handler om hvordan vi kan få en bedre velferd.