Utvidet etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeiderne

Cirka to tusen tidligere ”statsarbeidere” har fått for liten eller ingen pensjon fra Statens Pensjonskasse. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys går inn for etterbetaling av pensjon og renter ut over det som følger av vanlig praksis og alminnelige foreldelsesfrister. 

Begrepet ”statsarbeider”  brukes om yrkesgrupper i staten som ikke har vært  omfattet av Hovedtariffavtalen i staten. Årsaken til manglende eller for liten utbetaling av pensjon, er blant annet rutiner knyttet til tidligere registrering av statsarbeidertjeneste, både i Statens Pensjonskasse og hos den enkelte arbeidsgiver. Situasjonen gjelder ikke for andre medlemmer i Statens Pensjonskasse. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys er opptatt av det ryddes opp i situasjonen, som har ført til at mange statsarbeidere ikke har fått den pensjonen de har  krav på. Fornyings- og administrasjonsministeren vil fremme en egen proposisjon om saken til Stortinget i januar 2008.  

Etterbetalingen av pensjon og renter

• Statsarbeidere i de tidligere militære bedriftene gis etterbetaling av pensjon fra det tidspunkt da pensjonsrettigheten oppsto, men tidligst fra 1. desember 1973
• Statsarbeidere i sivile virksomheter gis etterbetaling av pensjon fra det tidspunkt da pensjonsrettigheten oppsto, men tidligst fra 1. januar 1982
• Retten til etterbetaling omfatter både alders- uføre- og etterlattepensjon
• Det utbetales renter for 13 år tilbake i tid, med 6,5% rente for de som ikke har krav på morarenter
• Det utbetales ikke rente av rente (rentesrente)

Statsarbeidernes pensjonsordning
Fra 1950 frem til 1974 hadde statsarbeiderne en egen pensjonsordning. Ordningen   ga den enkelte ansvar for å fremme sitt eget pensjonskrav. Statsarbeideren fikk registrert sine arbeidsperioder i en arbeidsbok eller sluttattest, og denne skulle dokumentere retten til fremtidig pensjon. Samtidig hadde også arbeidsgiver en plikt til å holde oversikt over den enkeltes statsarbeidertjeneste. Da Statens Pensjonskasse i 1982 tok i bruk elektronisk registrering av pensjonsrettigheter, ble mange statsarbeideres tjenestetid ikke registrert av ulike årsaker. Fornyings- og administrasjonsministeren tar derfor sikte på at statsarbeiderne i sivile virksomheter gis rett til etterbetaling av pensjon tilbake til 1982.

Statsarbeiderne ved de militære bedriftene hadde ikke arbeidsbøker, og det var derfor arbeidsgiver som hadde ansvaret for registrering av deres tjenestetid. Fornyings- og administrasjonsministeren går inn for at denne gruppen gis rett til etterbetaling tilbake til 1. desember 1973, siden de militære bedriftene da byttet pensjonsordning. Det tas også sikte på at alle statsarbeiderne gis rett til renter i inntil 13 år tilbake i tid.

Statsarbeiderordningen
Begrepet ”statsarbeider” har blitt benyttet om yrkesgrupper i staten som ikke har vært funksjonærer, og ikke omfattet av Hovedtariffavtalen i staten. Ordningen omfattet for det første de tre såkalte militære bedriftene (Horten Verft, Kongsberg Våpenfabrikk og Raufoss Ammunisjon). Videre omfattet ordningen en rekke sivile virksomheter som NSB, Statkraft, Vegvesenet, renholdsarbeidere i staten, Statens Kantiner og Forsvaret. Det har vært statsarbeidere innen de fleste ytre etater i staten.