Sterkere samordning av IKT i staten

- Store IKT-prosjekter har i for stor grad vært styrt av lokale IT-sjefar som har tatt beslutninger for å dekke lokale behov. Heretter skal slike prosjekter ta hensyn til fellesskapets beste. Dette betyr at vi utnytter ressursene bedre, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

IKT-beslutninger i stat og kommuner har i mange år vært tatt på lokalt plan uten nevneverdig sideblikk for hva som ville vært fornuftig for landet som helhet.  Med over 800 aktører i kommuner, fylker og stat som alle gjør selvstendige valg på IKT-området, har det vært vanskelig å utvikle IKT-løsninger som dekker felles behov. Det er også en utfordring å få IKT-løsninger i offentlig sektor til å samspille med omverdenen.  Regjeringen har nå vedtatt at IKT-beslutninger i staten skal følge felles kjøreregler, arkitekturprinsipper, som ivaretar fellesskapets interesser.

De nye reglene for offentlig IKT stiller blant annet krav om bruk av fellesløsninger der mange virksomheter har samme behov, og at IKT-løsningene blir bygd på godkjente og åpne standarder. Offentlige elektroniske brukertjenester skal dessuten være universelt utformet.

- Det skal være mulig å bruke offentlige tjenester uavhengig av hvilken type teknisk utstyr du og jeg velger å bruke. Slik gjør vi tilværelsen enklere for innbyggere og næringsliv, sier Grande Røys.

Den enkelte offentlige virksomhet må rette seg etter arkitekturprinsippene når de utvikler og anskaffer ny IKT. Etater som ber om bevilgninger til store IKT-prosjekter, må i budsjettprosessen vise hvordan de tar hensyn til disse kjørereglene. Dersom virksomhetene uten god grunn avviker fra hovedprinsippene, risikerer forslagene å bli vraket.

Faktaark: Prinsipp for planlegging av IKT-løysingar (PDF)

Stortingsmelding nr. 19 (2008-2009)
Ei forvaltning for demokrati og fellesskap