Virkningene av romanipolitikken skal kartlegges

Regjeringen vil opprette et utvalg som skal se på gjennomføringen av norsk politikk overfor romanifolket/taterne fram til i dag. Utvalget skal dokumentere hvilke konsekvenser politikken har hatt både for enkeltindivider og for gruppen som helhet. Utvalgets mandat og sammensetning vil bli drøftet med organisasjonene innenfor gruppen.

- Gjennom å opprette et romaniutvalg ønsker regjeringen å bidra til forsoningsprosessen mellom romanifolket og myndighetene i Norge,  sier statsråd Rigmor Aasrud. – En samlet gjennomgang av hva som faktisk har skjedd er viktig for å komme videre i forsoningsarbeidet.

Norsk romani/taterpolitikk hadde fra slutten av 1800-tallet og til midten av 1980-tallet som mål å avvikle ”omstreifervesenet”. Kulturen og levemåten til denne etniske gruppen skulle bringes til opphør, og romanifolket/taterne skulle lære seg å bli gode, norske borgere. I ettertid må assimileringspolitikken som ble gjennomført karakteriseres som kraftige overgrep mot gruppen – med blant annet tvangssterilisering, bortplassering av barn, plassering på Svanviken arbeidskoloni og innskrenkninger i tradisjonelt næringsgrunnlag og livsform.

I 1999 ga daværende kommunalminister Queseth Haarstad på vegne av norske myndigheter en offisiell unnskylding til romanifolket/taterne for de overgrep som de har vært utsatt for. Samme år fikk romanifolket/taterne status som nasjonal minoritet i forbindelse med at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.  Etter den tid har myndighetene satt i verk ulike tiltak, blant annet opprettelsen av Romanifolkets fond og tilpasning av rettferdsvederlagsordningen. Det er også satt i gang ulike prosjekter og det er etablert en ordning med organisasjonstilskudd. Tiltakene skal både bøte på virkningene av tidligere tiders politikk og bidra til en ny utvikling for å sikre romanifolkets språk og kultur, i dialog med romanifolket selv.