Konkurransepolitikk

Muntlig spørretimespørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til fornyings- og administrasjonsministeren
Datert: 03.05.2006
Besvart: 03.05.2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV)

Talere:

• Torbjørn Hansen (H)
• Statsråd Heidi Grande Røys
• Siv Jensen (FrP)
• Ingebrigt S Sørfonn (KrF)
• André N. Skjelstad (V)

Torbjørn Hansen (H): Jeg vil stille spørsmål til fornyings- og administrasjonsministeren. Samarbeidsregjeringen fikk i forrige periode vedtatt en ny, streng og forbrukervennlig konkurranselov. Statsråd Victor D Norman gikk målrettet til verks og fikk gjennom flere tiltak gjennomført konkurranse i luftfarten. Resultatet var at flypassasjerene fikk større valgmulighet, at prisene ble lavere, og at rutetilbudet økte. Samarbeidsregjeringen fikk også forbedret konkurransen i bokbransjen, og leselystne forbrukere fikk lavere priser og bedre tilbud.

Stoltenberg II-regjeringens største politikkendring er sannsynligvis reverseringen av konkurransepolitikken. Regjeringen har kjørt over Konkurransetilsynet i omtrent samtlige fusjonssaker som er blitt anket. Regjeringen har tillatt Statkrafts oppkjøp av Trondheim Energi, til tross for at det gir forbrukerne høyere strømpris. Regjeringen har tillatt Priors oppkjøp av Norgården og nedleggelse og masseoppsigelser der, til tross for at forbrukerne får høyere priser og dårligere utvalg, Regjeringen har lagt ned et fellesnordisk forskningsprogram om konkurransepolitikk, Regjeringen har droppet kunngjøringsplikt for mindre, offentlige innkjøp, slik at det blir mindre konkurranse om dem, og Regjeringen har som målsetting å fjerne anbudsplikten for offentlige innkjøp gjennom å heve anbudsgrensen opp mot EUs absolutte minimumsgrenser. Nylig signaliserte representanter for regjeringspartiene at Gilde og Prior kan slappe helt av i forhold til Konkurransetilsynets oppfatning om fusjonen, selv om fusjonen vil gi ett selskap 48 % markedsandel på kjøtt, 65 % markedsandel på fjørfe og nærmere 80 % markedsandel på egg og dermed redusere forbrukernes valgmulighet i matbutikkene dramatisk.

Svekkelsen av konkurransepolitikken vil påføre forbrukere, bedrifter og norsk økonomi betydelige tap gjennom høyere priser, mindre mangfold og mindre innovasjon. Nåværende professor ved Norges Handelshøyskole, tidligere konkurransedirektør Einar Hope, fryktet i Aftenposten 25. april for legitimiteten til hele det norske konkurransetilsynet. Kan statsråden gi oss den politiske begrunnelsen for reverseringen som nå skjer i forbruker- og konkurransepolitikken?

[ Neste innlegg av Torbjørn Hansen]

Statsråd Heidi Grande Røys: Her var det veldig mykje å gripe fatt i, men i staden for å gå i polemikk med representanten Hansen om kvart enkelt tema, så lat meg iallfall slå fast innleiingsvis at Høgre og Regjeringa er ueinige om ein del av konkurransepolitikken. På andre område, som f.eks luftfarten, som representanten Hansen nemnde, er Regjeringa og Høgre einige, og eg har bedt Konkurransetilsynet vere særleg merksam på det som er knytt til konkurransen innanfor luftfarten, i tildelingsbrevet mitt av i år. Like eins har eg bedt Konkurransetilsynet vere særleg merksam på tilstanden innanfor skadeforsikring, som vi òg har sett ein del uheldige oppslag rundt.

Lat meg òg slå fast at vi er jo ikkje imot konkurranse. Tvert imot, og Konkurransetilsynet er ikkje minst eit viktig verkemiddel for å føre tilsyn med at ein på dei områda der vi har opna for konkurranse, skal følgje reglane for konkurranse. Men så har Regjeringa sagt at på nokre andre område ynskjer ikkje vi å bruke konkurranse som verkemiddel. Det er innanfor helse, innanfor omsorg og innanfor utdanning.

Så skal ikkje konkurranse verke som eit verkemiddel åleine, men det skal sjølvsagt verte vurdert i lag med ein del andre politiske mål. Då snakkar vi om omsynet til miljø, omsynet til sikkerheit og omsynet til fordeling, for å ta nokre. Difor må ein, når ein skal ta politiske avgjerder, vege konkurranseomsynet opp mot andre omsyn som vi som politikarar må ta. Det er det vi gjer.

Reversering når det gjeld samtlege fusjonssaker som har vore anka, sa representanten Hansen. Ja, det er to, og ja, eg har omgjort to. Det er akkurat det same som f.eks tidlegare statsråd Morten Andreas Meyer gjorde. Han gjorde om to fusjonssaker i løpet av eit halvår i 2004, den eine med grunngiving i landbruks- og distriktspolitikk og den andre med grunngiving i næringspolitikk og distriktspolitikk. Så eg kan ikkje sjå at det å omgjere slike saker er ny politikk. Det har Høgre-statsrådar gjort før meg.

[ Neste innlegg av Statsråd Heidi Grande Røys]

Torbjørn Hansen (H): Så langt jeg husker, har statsråden omgjort tre fusjonssaker. Den ene var oppkjøp av Trondheim Energi, den andre var sammenslåing mellom Varco og National Oilwell i oljeserviceindustrien, og den tredje var Priors oppkjøp av Norgården.

Jeg synes det er ganske stor mangel på sammenheng i det statsråden gjør her, for representanter for Regjeringen har jo i flere sammenhenger tatt til orde for at man skal bruke forbrukermakt og velge bort alternativer som Regjeringen eller enkeltstatsråder ikke liker. Sosialistisk Venstreparti og finansminister Kristin Halvorsen tok f.eks til orde for å boikotte varer fra Israel, barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem anbefaler folk å skifte ut banker som har for høye gebyrer, og barne- og familieministeren tok i forrige uke på toppen av det hele til orde for en forbrukerboikott av Gilde som følge av E. coli-saken. Dette blir jo nesten en parodi når Regjeringen samtidig fører en konkurransepolitikk som vil gi forbrukerne minimal valgfrihet i matbutikkene. Ser ikke statsråden at det er en sammenheng mellom konkurransepolitikk og forbrukernes valgmulighet?

Statsråd Heidi Grande Røys: Jau, det kan vere ein samanheng. Men som eg seier, òg forbrukaromsyn må sjølvsagt vere noko som må avvegast som faktor i forhold til konkurransepolitikken. Det er nettopp forbrukaromsyn som òg kan liggje til grunn for at vi skal sikre oss og ha ein sterk norsk matvaregigant i konkurranse med WTO. Tidlegare landbruksminister Lars Sponheim har jo faktisk kritisert Regjeringa for å gjere for lite i forhold til å førebu norsk landbruk f.eks på kva som vil møte ein ved ei ny WTO-forhandling.

Elles kan ikkje eg sjå at eg fører ein annan argumentasjon enn det Morten Andreas Meyer gjorde, f.eks då han godtok fusjonen då Stormøllen fekk kjøpe opp ein av sine største konkurrentar. Då sa han:

"Som det fremgår ovenfor, bidrar ervervet til å forsterke en allerede vesentlig begrensning i konkurransen i flere av de relevante markedene."

Men så seier han avslutningsvis at "av hensyn til bl.a fremtidig avsetning av norsk korn har Arbeids- og administrasjonsdepartementet besluttet å omgjøre Konkurransetilsynets vedtak".

Like eins knytt til ein fusjon på NOBØ kom det tilsvarande kommentarar frå Morten Andreas Meyer.

[ Neste innlegg av Statsråd Heidi Grande Røys]

Oppfølgingsspørsmål

Siv Jensen (FrP): Jeg regner med at statsråd Grande Røys fra Sosialistisk Venstreparti er for konkurranse i luftfarten, fordi det betyr lavere priser og bedre rutetilbud til befolkningen. Vi har sett i forbindelse med en del av de siste problemstillingene vi har hatt knyttet til SAS, at kundene har vært ganske nådeløse og brukt sin makt som forbrukere. Hvordan har det seg da at den samme statsråden mener at eldre mennesker ikke skal være i stand til å være like nådeløse når det gjelder dårlig kvalitet i eldreomsorgen, at de ikke skal kunne velge bort dårlige sykehjem til fordel for gode sykehjem? Hvorfor kan ikke skoleelever klare å være like nådeløse når det gjelder valg av skoletilbud, hvis de kan få anledning til å velge bort dårlige skoler til fordel for gode skoler? Hvorfor tror ikke statsråden at folk som har behov for en hofteoperasjon, en ryggoperasjon - hva det nå måtte være - selv skal være i stand til å vurdere kvaliteten på disse tjenestene, når de er i stand til å vurdere det innen luftfart, forsikring, boligkjøp og på alle de andre viktige områdene i dette samfunnet?

Statsråd Heidi Grande Røys: Då er vi inne på ein annan del av det som er ulempene ved konkurranse, nemleg at det som er valfridom for nokre få, fort går ut over veldig mange andre. Det ser vi f.eks ved privatiseringa av skulane som førre regjering med god støtte frå Framstegspartiet ville ha. Det er klårt at det å opprette privatskular med ei offentleg finansiering, der fylkeskommunane vart trekte 80 % av sitt tilskot for å finansiere tilsvarande private linjer, ville ha ført til at dei elevane som anten ikkje hadde råd til å gå på den private skulen, eller kanskje ikkje hadde karakterar som var gode nok til opptak i den private skulen, ville måtte avfinne seg med eit dårlegare tilbod gjennom det offentlege, i det som var igjen av den allmenne vidaregåande skulen. Eg kan berre vise til Trondheim, som fekk søknad om å få opprette 2.000 elevplassar i private skular. Det er klårt at det ville ha rasert heile det generelle tilbodet til vidaregåande skular i Trondheim.

Når det gjeld eldre menneske: Korleis kommunane vel å leggje opp sitt tilbod til eldre menneske, kan eg ikkje blande meg bort i, men veldig mange plassar i Noreg har ein berre ein sjukeheim å velje, og då er det ikkje nokon valfridom til stades.

[ Neste innlegg av Statsråd Heidi Grande Røys]

Ingebrigt S Sørfonn (KrF): Konkurransetilsynet er ein veldig viktig institusjon. Konkurransetilsynet er ein fri og uavhengig institusjon med den hovudoppgåva å ta vare på forbrukarane sine interesser. Konkurransetilsynet var aldri tenkt å vera berre eit høyringsorgan for Regjeringa. Synest ikkje statsråden at det er litt tvilsamt å senda ut signal om at vedtaka frå Konkurransetilsynet vil verta omgjorde, og at desse rykta går ut alt før prosessen i Konkurransetilsynet er avslutta? Me har sett eksempel på dette. Ei svekking av den reelle stillinga til Konkurransetilsynet er òg ei svekking av forbrukarane sine interesser. Ser ikkje statsråden det òg slik? Til boikottutspelet frå statsråd Bekkemellem i helga: Er det slik at det å oppmoda til boikott av enkeltbedrifter er ein del av Regjeringa sitt verkemiddelsett i konkurransepolitikken?

Statsråd Heidi Grande Røys: Eg sluttar meg heilt til det som representanten Ingebrigt Sørfonn seier om Konkurransetilsynet. Det er veldig viktig at Konkurransetilsynet er eit sterkt og uavhengig tilsyn, og det er det òg under denne regjeringa. Eg blandar meg ikkje bort i vurderingane til Konkurransetilsynet når Konkurransetilsynet har ei sak til vurdering. Eg kan oppmode om at dei ser på enkelte sektorar, slik som eg har gjort knytt til skadeforsikring, men så lenge Konkurransetilsynet har ei sak under behandling, har denne regjeringa ingen ting med dei vurderingane som Konkurransetilsynet gjer. Det må berre vere heilt slått fast.

Så er det ei politisk vurdering, og det ligg i konkurranselova at den som får eit vedtak, har lov til å anke. Det går mot Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Då skal eg vurdere både dei konkurransefaglege vurderingane til Konkurransetilsynet, og det gjer eg, og i tillegg skal eg ta andre samfunnsmessige omsyn som, som eg òg har vore inne på, statsrådar før meg frå den borgarlege regjeringa har gjort, og som eg kjem til å gjere. Det handlar ikkje om å undergrave Konkurransetilsynet, men om å gjere dei politiske vurderingane.

[ Neste innlegg av Statsråd Heidi Grande Røys]

André N. Skjelstad (V): Konkurransepolitikk er viktig. Gitt utfordringene vi står overfor i forhold til WTO, er en fusjon mellom Gilde og Prior rett, men ville ha vært mer tvilsomt hvis vi ikke hadde stått overfor de utfordringene. Med en overprøving av Konkurransetilsynet som Regjeringen gjorde da Prior ville kjøpe Norgården, ved at Regjeringen gav klarsignal for fusjon, står vi igjen overfor en slik situasjon. Kan statsråden si seg enig i at Regjeringens overprøving av Konkurransetilsynet ved en rekke anledninger svekker tilsynets habilitet overfor forbrukerne og er med på å svekke konkurransen generelt?

Statsråd Heidi Grande Røys: Nei, eg kan ikkje sjå at det å overprøve Konkurransetilsynet i enkeltsaker er å svekkje Konkurransetilsynet. Vi har ein politikk som er nedfelt i Soria Moria-erklæringa, i tiltredingserklæringa, som bl.a signaliserer eit anna syn på offentleg eigarskap i kraftsektoren. Det var rimeleg godt kommunisert. Det burde ikkje kome som ei overrasking at vi hadde eit anna syn på Statkraft sin eigarskap av Trondheim Energiverk. Vi har òg eit anna syn på f.eks samverkeføretak i landbruksnæringa enn den førre regjeringa. Det burde ikkje kome som ei overrasking at synet på samverke skulle spele inn då vi behandla Prior/Norgården-saka.

Kva som vil vedkome argumentasjonen rundt ein eventuell anke i samband med Prior/Gilde, har eg ikkje tenkt å gi meg inn på. Det er ingen frå Regjeringa som har kommentert den saka. Vi har ingen ting med å kommentere ei sak som ligg hos Konkurransetilsynet. Dersom Konkurransetilsynet gjer det vedtaket dei har varsla at dei vil gjere, vil selskapa kunne anke. Eg får saka på mitt bord ein eller annan gong i løpet av sommaren, og då kan eg heller begynne å kommentere ho.