Lønnsdannelse
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Fornyings- og administrasjonsministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 495 (2005-2006)
Svar til Stortinget | Dato: 28.02.2006
Lønnsdannelse
Skriftlige spørsmål til skriftlig besvarelse
Dok. 15 spm. 495 (2005-2006) fra Kari Lise Holmberg (H) til
fornyings- og administrasjonsministeren
Datert: 20.02.2006
Besvart: 28.02.2006 av fornyings- og
administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV)
Spørsmål:
Justisministeren går inn for markedstilpasset lønn
og lokal tilpasning. Fornyings- og administrasjonsministeren har
gjentatte ganger vært ute og varslet at den lenge varslede
overgangen til mer lokal lønnsdannelse i staten ikke blir noe av.
Hvorfor kan ikke prinsippene som justisministeren ønsker å legge
til grunn for dommerne også gjelde øvrige statsansatte, og er
Regjeringen enige om det ideologiskiftet som er varslet ved
gjentatte anledninger av fornyings- og
administrasjonsministeren?
Begrunnelse:
Justisminister Knut Storberget har gått inn for å
kunne gi dommere i Høyesterett høyere lønn. Han uttaler til
Aftenposten at "Det er ikke å komme unna at for så velkvalifiserte
jurister som vi her snakker om, så blir det ikke sett på som
spesielt lukrativt å sitte i Høyesterett. Jeg ønsker meg muligheten
til å rekruttere kandidater fra et bredt spekter, og sammenligner
vi dagens lønn med hva man tjener i det private, så er forskjellen
stor. Vi kan ikke prute oss til kvalitet".
Svar:
Innledningsvis vil jeg minne om at lønningene til
medlemmene av Høyesterett fastsettes sentralt av Stortinget etter
innstilling fra Stortingets presidentskap. Lønningene og
prinsippene for lønnsendringer for de aller fleste statlige embets-
og tjenestemenn fastsettes for øvrig i hovedtariffavtalen i staten
gjennom forhandlinger mellom staten og de statstilsattes
organisasjoner. Hovedtariffavtalen inneholder flere virkemidler for
lønnsregulering, og lønnsdannelsen skjer både på sentralt og lokalt
nivå, selv om den største delen av lønnsdannelsen skjer sentralt.
Hovedtariffavtalen gir muligheter for lokal og markedsmessig
tilpasning der dette blir vurdert som nødvendig. Jeg legger stor
vekt på å ha en helhetlig tilnærming i lønns- og
personalpolitikken. Hovedtariffavtalen skal ivareta flere hensyn.
Det er viktig at Hovedtariffavtalen inneholder virkemidler som
statlige virksomheter kan bruke for å nå sine mål i forhold til
innbyggerne. Dette skjer ved at arbeidsgiverne kan belønne innsats,
kvalitet og resultater, både for individer og grupper, samt å
rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Men staten har også
et ansvar for den generelle lønnsutviklingen blant de statsansatte,
og hensynet til et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen),
likestilling m.m. skal også ivaretas. Dette betyr at
markedstilpasning ikke kan vurderes isolert, men må ses i
sammenheng med andre viktige formål med lønns- og
personalpolitikken. Det er ikke noen uoverensstemmelse mellom
justisministeren og meg. Det vi begge er opptatt av, er å kunne
rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere både i
Høyesterett og i statsforvaltningen. Jeg er kjent med at
presidentskapet, i sin innstilling til Stortinget om regulering av
lønningene til Høyesterett, også legger dette til grunn. I statens
lønnssystem har vi på samme måte virkemidler for å markedstilpasse
lønningene der dette anses nødvendig.
Med hilsen
Heidi Grande Røys
Statsråd