Historisk arkiv

Det offentlege tenesteapparatet i møte med befolkninga sine behov

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Innlegg av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys på konferansen ”Like muligheter og like levevilkår i et flerkulturelt samfunn”, tysdag 9. mai 2006.

Det offentlege tenesteapparatet i møte med befolkninga sine behov

Innlegg av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys på konferansen ”Like muligheter og like levevilkår i et flerkulturelt samfunn”, tysdag 9. mai 2006.

Godtfolk!

Fyrst, mange takk for invitasjonen til å vere med å markere at no er IMDi i gang for alvor. Det er ein stor dag, og det er rett med ein markering.

Som statsråd Bjarne Håkon Hanssen understreka så tydeleg i sitt innlegg i går vil vi ha eit samfunn, både storsamfunn og nærmiljø, som er for alle. Vi vil ikkje tole nokon form for diskriminering på grunnlag av hudfarge, religion eller etnisk bakgrunn. Nulltoleranse for diskriminering er både eit mål og eit prinsipp for oss.

Eg har blitt invitert til å snakke om det offentlege tenesteapparatet i møte med befolkninga sine behov. Det emnet grip inn i to sakar som er heilt sentrale for mitt departement og for heile denne regjeringa:

Fornyinga av offentleg sektor, målet om brukarorientering i offentleg sektor er heilt sentrale for oss. Vi vil at forvaltninga og politikarane skal ha ein god dialog med omverda og brukarane, og at forvaltninga skal bli betre m.a. ut frå dei tilbakemeldingane vi får frå brukarane.

Skal vi nå dette målet, bør offentleg forvaltning mellom anna sjå ut som eit tverrsnitt av befolkninga, og målet om integrering av personar med innvandrarbakgrunn blir derfor viktig òg for mitt departement. Som statleg arbeidsgivar har vi bestemt at ein i staten skal kalle inn minst ein kvalifisert, ikkje vestleg innvandrar, til intervju. Dette har ført til at ca 1/3 av dei faktisk får jobb! Vi er ein stor arbeidsgivar, og skal sjølvsagt ha ein aktiv rekrutteringspolitikk, òg i høve innvandrarane og deira etterkommarar.

Vi må gjere alt vi kan for å unngå å få eit klassedelt samfunn og arbeidsliv basert på etnisk bakgrunn, slik statsråd Bjarne Håkon Hanssen var inne på i sitt innlegg i går. Det ligg ein latent sosial og politisk sprengkraft i ein situasjon med slike skilnader som vi ser bli utløyst no og då, t.d. i storbyane i USA, England og sist i Frankrike.

For heile tida å ha den beste offentlege sektoren i verda som og evner å møte denne utfordringa, må vi kontinuerleg fornye og omstille. Difor omstiller vi forvaltninga, for å vere best mogleg. IMDi er sjølvsagt òg eit resultat av å ville gjere eit betre arbeid på området.

Det er gått 20 år sidan dei første ”fornyingsplanane”, og det har vore formidable endringar. Det er berre 10 år sidan Telenor var Televerket, men det blir opplevd som ei lita æve sidan. Offentleg tilsette har vist ein vilje og evne til å vere med på omstilling eg trur politikarar i dei aller fleste andre land - ja alle land - vil misunne oss.

Til gjengjeld har vi fått kanskje den beste offentlege sektoren i verda. Vi blir rangerte heilt i verdstoppen både når det gjeld livskvalitet og næringslivet si konkurranseevne.

Denne regjeringa ønskjer å ha full fart framover i fornyinga av offentleg sektor, og at IMDi skal vere ein del av denne.

Ein vellukka omstilling handlar mellom anna om korleis ein skal å få til god leiing på alle nivå, etablere ein god organisasjonskultur, utvikle eit godt arbeidsmiljø, utvikle motiverte tilsette og dermed tilfredse brukarar. Det er jo slik vi ynskjer at befolkninga skal oppleve ” det offentlege”

De har eit godt utgangspunkt sidan etaten er ny. Utan historie eller gamle, stivna tradisjonar som kan verke hemmande på nytenking. Bruk den fordelen!

Eg skal ikkje beskrive i detalj korleis ein moderne, brukarorientert offentleg verksemd er. Det er nettopp det må IMDi sjølv må finne fram til. Men det er nokre kjenneteikn ved ein slik etat som eg ber dykk strekke dykk etter. Dette gjeld ikkje særskilt overfor innvandrarar, men det gjeld overfor dei òg.

  • For det første, innrette tilbodet til brukarane. Vi vil organisere det offentlege tilbodet slik at det møter folk sine behov der dei er – uavhengig av lommebok, hudfarge, kor du bur hen i landet eller sosial status. Det skal vere enkelt å ta kontakt med det offentlege – og du skal få rettferdig behandling.
  • For det andre, må vi alltid ha som mål å løyse fellesskapsoppgåvene så effektivt som mogleg utan at det går ut over kvaliteten på tenestene.
  • Vi vil arbeide aktivt for ei opa forvaltning som gir folk flest kunnskap, om og innsikt i, offentlege aktivitetar, ressursbruk, kvalitet og resultat.
  • Offentleg sektor skal vere ein spennande og utviklande stad å jobbe.

Vi har vore kritiske til korleis fleire tidlegare reformer har blitt gjennomført. Likevel er det ikkje tvil om at det har vore behov for fornying på mange område – og det vil vere stadig trong for omstilling og fornying.

Vi brukar mykje pengar på ” det offentlege” i Noreg, og det er vi stolt av, og nettopp derfor kan vi stille krav til den:

Tilgjenge. Brukarane må vite korleis dei skal få kontakt med etaten, og etaten må vere tilgjengelig. Teknologien gjer sjølvsagt dette enklare og etatane må bruke desse moglegheitene. Men mange brukarar vil likevel alltid ønske å få snakke direkte med nokon. Opningstider fysiske og på telefon, e-post, internett, og andre telefonrutinar er difor enno viktig.

Ei anna side ved tilgjenge er spørsmålet om brukarane faktisk forstår etaten, vi veit at offentlege etatar ofte skriv og snakkar på ein måte som ikkje er kvardagskost for alle brukarane.

For IMDi som har mange brukarar som ikkje har norsk som morsmål er utfordringa større enn for mange andre etatar.

Hugs at det er brukarane som kan dømme om t.d. eit brev er til å forstå, ikkje avsendaren.

Relevans. Brukarane må så langt som mogleg få dei teneste dei treng frå etaten, og ikkje berre det etaten synes brukarane treng. Det blir difor viktig for dykk å vere i dialog med brukarane t.d gjennom brukarmøte eller brukarundersøkingar. For å kunne nytte tilbakemeldingane må IMDi ha eit system som gjer at det de lærer frå brukarane blir nytta av etaten til å rette opp svake sider ved direktoratet. Slik blir utviklinga av IMDi ein kontinuerleg prosess.

Men det er ikkje berre brukarane sin oppgåve å finne forbetringspunkt i IMDi. Det er ein oppgåve for alle som er tilsett hos dykk, om dei er leiarar eller ikkje. Det er kvar og ein sitt ansvar å byggje

ein organisasjonskultur som oppmuntrar alle til å finne forbetringsområde, og som kan rette opp svake punkt.

Stabile system og forutsigbarheit. Så langt det er råd skal folk som har med statlege etatar å gjere få vite kor lang tid det t.d. tar før dei kan få svar på sine viktige spørsmål, brev eller søknader.

Ein spesiell utfordring i forhold til i IMDi ligg sjølvsagt i at de skal kommunisere med folk med anna språk- og kulturbakgrunn.

La meg slutte med nokre ord om kor avgjerande kvar einskild av dykk er for om IMDi skal bli den organisasjonen regjeringa at den skal bli. Ikkje noko system eller organiseringsløysingar kan gjere etaten god og brukarorientert dersom dei som er tilsett der ikkje er:

  • Motiverte
  • Kan jobben sin
  • Liker å ha med folk å gjere, både kollegaer og brukarar
  • Er interessert i det området etaten arbeidar med.
  • Er villige til omstillingar og utvikling både av etaten og av seg sjølve.

Lykke til med dagen og framtida! Vi er avhengige av de får laga eit godt IMDi. Og det er eg viss på at de gjer.

Takk for meg.