Historisk arkiv

eNorge 2009 og enkeltindividet i det digitale Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Innlegg av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys på Vox konferansen ”eBorgerskap 2006 - eMakt til alle”, 31. januar 2006

eNorge 2009 og enkeltindividet i det digitale Norge

Innlegg av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys på Vox konferansen ”eBorgerskap 2006 – eMakt til alle”. Hotell Bristol, Oslo 31.01.06.

Eg vil takke for invitasjonen og det høvet konferansen gir meg til å snakke om eit viktig tema, knytt til utfordringar og moglegheiter i det digitale Noreg.

Auka digitalisering av Noreg krev kompetanse hos innbyggjarane – mellom anna for å hindre auka digitale skilje. VOX har ei viktig rolle i arbeide med kompetanse i arbeidslivet – òg digital kompetanse. Det er derfor bra at VOX for andre gang arrangerar ein eigen konferanse med fokus på digital kompetanse. Regjeringa er oppteken av at alle må få tilgang til informasjon og høve til å delta - alle innbyggjarar må bli sett på som ressurspersonar og heile landet er like viktig når vi utviklar digitale løysingar!

Eit avgjerande verkemiddel i det offentlege, er kompetanseutvikling i kombinasjon med ei satsing på utvikling av elektroniske teneste - både i dei interne arbeidsprosessane, men òg direkte i forhold til brukarar - slik at brukarane kan kommunisere med det offentlege i dei kanalane dei ønskjer. Mykje har skjedd dei siste åra. Tenk berre på Skatteetaten. Å fylle ut sjølvmeldinga er ei heilt anna oppleving i dag, enn for berre få år sidan. Arbeidet har blitt mykje enklare og mindre tidkrevjande både for skattebetalarane og for skatteetaten. Frigjorde ressursar kan dermed nyttast på andre viktige område i samfunnet vårt.

Vi støttar hovudtrekka i eNorge2009-planen, og legg til grunn at eNorge2009-planen skal omfatte alle. Det er veldig ambisiøst. Å sikre deltaking og hindre digitale skilje for enkeltmennesket i det digitale samfunnet, er eit av dei overordna måla i IT-politikken til Regjeringa. Dette kan sjåast ut frå ulike perspektiv, som eg vil gå nærmare inn på

  • Deltaking for alle, inklusive tilgang til breiband
  • Kompetanse
  • Tenester til innbyggjarane
  • Rettar
  • Digital tilgang til kunnskap og kultur

Digital deltaking for alle
Tilgang til, og bruk av Internett, i og utanfor arbeidslivet er viktig fordi aktiv bruk av Internett gir god kompetanse og eit forsprang for å meistre den raske teknologiske utviklinga. Å meistre nettet er i ferd med å bli ein grunnleggjande kunnskap på linje med å kunne skrive, lese og rekne! Digital deltaking er viktig fordi det elles er fare for at:

  • Tilgangen til informasjon blir dårlegare for dei som ikkje er ”på nett”
  • Oppgåvetilfanget på arbeidsplassen vert innsnevra for dei som ikkje meistrar IKT
  • Gapet mellom dei som kan og dei som ikkje kan veks

Regjeringa si satsing på breibandstilgang for alle er eit bidrag til å hindre digitale skilje mellom innbyggjarane. Breiband eller ikkje kan utgjere ein stor skilnad når det gjeld korleis folk kan nytta offentlege digitale tenester. Som stadfesta i Soria Moria-erklæringa har regjeringa ambisjon om å sikre at alle husstandane, og private og offentlege verksemder, i heile landet har breibandstilbod i løpet av 2007. Pr august 2005 hadde 91% av hushalda tilbod om breiband. Medan det i 2003 var 200 kommunar heilt utan breibandstilbod, finst det i dag ingen kommunar heilt utan tilbod om breiband. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har motteke ei ny utgreiing over kva område som truleg ikkje vil få eit marknadsbasert breibandstilbod i løpet av 2007, kva det vil koste å dekkje desse områda og kva slags teknologi det er tilrådeleg å bruke. Utgreiinga har òg kartlagt kostnadene knytta til å byggje ut breiband til desse områda. Ei utbygging til desse områda blir venta å koste mellom 800 million og 1 milliard kroner. Basert på rapporten vurderar vi no ulike modellar for korleis staten skal yte støtte for å sikre vår målsetjing om breiband til alle i 2007.

Den digitale utviklinga kan ha fleire sider - vi har fått mange gode løysingar for dei som kan nytte digitale verkty og tenester, men utviklinga kan òg forsterke tendensen til eit digitalt klasseskilje. Brukarstatistikk viser at vi kan snakke om digitale klasseskilje. Det er eit faktum at blant hushald med høg inntekt er det berre 9% som ikkje har tilgang til Internett heime, medan hushald med låg inntekt er det heile 63% som ikkje har internettilkobling heime. Når det gjeld utdanning er skilnadene tilsvarande: Folk med høgskule/universitetsutdanning bruker hyppigare Internett enn folk med berre grunnskule. Det er òg slik at barn av foreldre med høg utdanning bruker Internett meir og i større grad til skule-relatert arbeid. Eg meiner Kunnskapsministeren si satsing på IKT-utstyr i skulen, samt målet om at alle elevar skal ha tilgang til PC'ar og Internett er eit viktig bidrag for å utjamne dette problemet i størst mogeleg grad.

Biblioteka har òg ei viktig rolle i å tilby tilgang til Internett. Ein kan argumentere for at dette tilbodet ikkje er tilfresstillande med tanke på biblioteka si korte opningstid og mengda PC’ar, men dette er eit viktig samfunnstilbod for dei som ikkje har råd til Internett heime. Det er eit mål (i eNorge 2009) at det i løpet av 2007 blir etablert ordningar som sikrar at alle som ikkje sjølv har tilgang til Internett har tilbod om det i nærmiljøet.

Samtidig er vi klare over at tilgang til breiband og PC i seg sjølv ikkje er nok - difor satsar Regjeringa òg aktivt på fleire område for å sikre at alle innbyggjarane skal få høve til å delta i det digitale Noreg.

Vi veit det er individuelle skilnader på bruk av informasjonsteknologi. Skilnadene relaterer seg blant anna til kva ein bruker av tenester og informasjon, korleis ein utnyttar tenester og informasjon, samt hyppigheit i bruk. Dagens unge veks opp med informasjonsteknologi som ein naturleg del av kvardagen og vil få eit heilt anna forhold til dette enn tidlegare generasjonar. Vi må ha tiltak for å redusere dei digitale skilja som finst mellom generasjonane - utan at målet er lik bruk for alle, individuelle skilnader vil førekomme. Regjeringa sitt mål er derimot at desse skilnadane ikkje skal ha årsak i manglande kompetanse eller tilgang. Digital deltaking skal vere eit reelt alternativ for alle.

Vi veit for eksempel at IKT er ei utfordring for mange, både blant dei som er i arbeid, dei som er utan arbeid og pensjonistar. Statistikken viser at det er klare digitale skilje rundt 55 år. Brukargruppa over 55 år er klart mindre aktive i nettsamfunnet. Samstundes viser brukarundersøkinga som VOX presenterte her i dag at dei spurte ikkje opplev IKT som eit hinder. Avviket mellom undersøkingane tyder på at dette er ei utfordring som vi bør utgreie meir. No kan jo dette henge saman med at dei over 55 år som er internett brukarar, er like flinke som yngre generasjonar til å bruke dei tenestene dei opplever som verdifulle. Vi ynskjer ikkje at IKT skal vere ei årsak til utstøyting i samfunnet vårt, å få folk til å ta i bruk dei ”nye kanalane” er derfor viktig. IKT skal vere eit effektivt middel for å tryggje velferd, arbeidsplassar og demokrati. Då er det avgjerande at dei over 55 år kan delta som likeverdige innbyggjarar i det digitale eNoreg.

Det er ei målsetjing at offentlege digitale tenester skal inkludere og vere tilgjengelege for alle brukargrupper bl.a. ved at det gjennom offentlege innkjøp blir stilt krav til produsentar og leverandørar om universell utforming av IT-verkty. Bruk av opne standardar er óg eit virkemiddel for å sikre tilgang for alle, uavhengig av teknologi.

Men teknologi er lite nyttig dersom vi ikkje har kompetente innbyggjarar, det vere seg elevar, medarbeidarar og pensjonistar, som kan bruke den.

Digital kompetanse
Regjeringa ønskjer å sikre ein grunnleggjande digital kompetanse hos innbyggjarane, både innan utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.

Å vere kritisk og kreativ informasjonsbrukar er avgjerande for å byggje opp god kompetanse. Skulen er ein arena som gjer det mogeleg å gi unge menneske digital dømmekraft og forhindre at digitale skilje blir utvikla. I dei nye læreplanane for grunn- og vidaregåande skule frå 2006 er bruk av digitale verkty ein av dei fem grunnleggjande kunnskapane som skal integrerast i alle fag og på alle nivå. Tilsvarande ønskjer regjeringa at digital kompetanse inngår i livslang læring, vi må derfor òg skape arenaer utanfor skulen.

Ca. 20% av arbeidstakarane over 55 år har i tidligare undersøkingar svart at innføring av ny teknologi på arbeidsplassen er den viktigaste årsaka til tidleg pensjonering. Regjeringa ønskjer å hindre at mangel på digital kompetanse skal føre til utstøyting frå arbeidslivet. Tilgang til digital kompetanse skal gjere det lettare å kome tilbake til lønna arbeid for personar som mellombels er utanfor arbeidslivet. Avtalen om eit inkluderande arbeidsliv – den såkalla IA-avtalen skal saman med NAV-reforma nyttast for å hindre eit digitalt klasseskilje og for å heve den gjennomsnittlege avgangsalderen.

Som eit ledd i vidareutviklinga av IA-avtalen vil regjeringa samarbeide med partane i arbeidslivet om tiltak for å hindre at mangel på digital meistring fører til tidleg utstøyting. Digital kompetanseutvikling vil òg bli nytta av arbeids- og velferdsforvaltninga som kvalifiseringstiltak der mangel på slik kompetanse hindrar dei prioriterte gruppene i arbeidslivspolitikken i å kome tilbake til arbeid. Erfaring viser at målretta IT-opplæring tilpassa brukarane, aukar den digitale kompetansen raskt og faren for at arbeidstakarar vert utstøytt frå arbeidslivet blir mindre.

Vi i Noreg lever i eit av det mest digitaliserte samfunna i verda. IKT er blitt ein naturleg og sjølvsagt del av kvardagen og arbeidslivet vårt. Vi blir stadig meir fortrulege med å bruke teknologien, samtidig som vi blir meir sårbare og avhengige av å halde kompetansenivået oppe. Digital kompetanse er viktig for å tryggje velferdsstaten, for å skape nye arbeidsplassar, og auke bedriftene si omstillings- og konkurranseevne i kunnskapssamfunnet.

Regjeringa vil jobbe for at det i utgangen av 2006 vert utvikla nasjonale mål for digital kompetanse i samarbeid med fagmyndigheitene og aktuelle miljø, både frå forskingssida, arbeidstakar- og arbeidsgivarsida og frå andre interesseorganisasjonar. Nasjonale mål skal gi betre kunnskapar om kva kompetanse informasjonssamfunnet krev frå den einskilde borgar, og kva tiltak som bør setjast i verk for å sikre denne kompetansen. Samstundes som det vil vere eit viktig verkemiddel for å kartleggje kompetansenivå og behov hos innbyggjarane.

Digitale tenester for innbyggjarane
For å byggje ned dei digitale skilja mellom enkeltindivida må brukaren stå i sentrum ved utvikling av offentlege tenester. At utvikling av digitale offentlege tenester skal vere driven av innbyggjarane sine behov og føre til forenkla samhandling mellom innbyggjarane og forvaltninga, er òg eit perspektiv som er trekt fram i Regjeringserklæringa, kor det blir framheva at Regjeringa vil ”vidareføre arbeidet med døgnopen forvaltning med tilgang til elektronisk informasjon og tenester frå det offentlege basert på brukarane sine premissar”.

Innbyggjarportalen MiSide, blir lansert om få månader, og er eitt bidrag til at forvaltninga skal framstå heilskapleg overfor brukaren. Portalen skal gi kvar enkelt innbyggjar høve til ei personleg side der han eller ho får tilgang til tenester levert av ulike offentlege verksemder. MiSide skal gi auka høve for innsyn i informasjon om ein sjølv i offentlege register. Løysinga vil etterkvart òg tilby ei felles postkasse for meldingar til og frå forvaltninga. Eksempel på elektroniske tenester som er med ved lansering er flyttemelding, byte av fastlege, og søknad om skattekort. Vi har store ambisjonar for den vidare utviklinga av MiSide. For det fyrste vil vi utvide MiSide frå berre å inkludere tenester frå statlege etatar til óg å tilby kommunale tenester. Eit døme på dette kan vere elektronisk søknad om plass i barnehage.

Digitale rettar
Det vi kallar digital allemannsrett, handlar om fleire aspekt - tilgang for alle og digital kompetanse for alle, samtidig må ein sjå dette i lys av kva rettar den einskilde har, og skal ha, i ei stadig meir digitalisert verd.

Viktig kommunikasjon og informasjon mellom innbyggjarane, næringslivet og det offentlege blir digitalisert i raskt tempo. Men dersom desse tenestene ikkje er utforma godt nok vil dette skape barrierar. Dersom utviklinga av tenester ikkje har fokus på brukaren, vil vi ikkje kunne hente ut ønskte gevinstar - ettersom digitale tenester frå det offentlege i stor grad er basert på innbyggjaren sitt val i å ta denne kanalen i bruk.

Når vi har som mål å gi kvar enkelt innbyggjar høve til å velje om meldingar frå og kommunikasjon med det offentlege skal skje elektronisk, er det eit ledd i å styrkje brukarmedverknad og betre valfridomen for enkeltmenneske.

Samtidig må vi vere klare over at vi ved utvikling av informasjonssamfunnet vil støyte på utfordringar – blant anna knytt til personvern og forbrukarvern. Det er difor vårt mål at enklare og betre tilgang til informasjon i forvaltninga vert nytta til å fremje betre personvern, blant anna til auka medvit, innsikt og kontroll med forvaltninga si innsamling, registrering og bruk av opplysningar om oss sjølv. Dette kan vi nå ved at offentlege verksemder har tiltak for å styrke enkeltmennesket sitt høve til å ivareta innsynsrettane sine, til dømes ved å leggje til rette for eit sikkert og enkelt innsyns-system i eigen personinformasjon.

Digital tilgang til kunnskap og kultur
Deltaking handlar òg om tilgang til informasjon. Tilgang legg grunnlaget for kunnskap. Gratisprinsippet for tilgang til informasjon er difor ein viktig berebjelke i samfunnet. Det er regjeringa sitt mål at prinsippet blir vidareført og utvida, og ved vidarebruk av offentlig informasjon.

Vi har mål om auka digital tilgang til kunnskap og kultur. Eg har nyleg vore med å opne ei ny kartportal for bergensregionen, dette er eit strålande eksempel på korleis geografisk informasjon kan gjerast tilgjengeleg for folk flest.

La meg til slutt understreke at ingen enkelttiltak i seg sjølv vil gi ei løysing på dei utfordringane vi står overfor. Den raske teknologisk utviklinga, og stadig nye krav til omstilling, betyr at satsinga på IKT samla sett, vil vere ein avgjerande suksess-faktor. Ting heng saman! Tiltak retta mot kompetanse, tilgang, meir digitalisering av tradisjonelle tenester, samt krav til brukarvennlege og brukartilpassa løysingar, må få prioritet. Utforminga av IT-politikken må spegle dette mangfaldet. IKT har og vil halde fram å utvikle seg raskt - skal vi lukkast i vårt vidare arbeid må vi setje innbyggjarane og behova deira i sentrum!

Takk for oppmerksamheita!