Nordisk Råds sesjon 2006 - generaldebatten

Innlegg av nordisk samarbeidsminister for Norge Heidi Grande Røys under generaldebatten på Nordisk Råds 58. sesjon i København, 31. oktober – 2. november 2006.

• Dagsorden og dokumenter fra sesjonen i København
• Alle taler, innlegg og replikker

God morgen, godt folk og gode president!

Jeg har avtalt med presidenten at dette ikke er en redegjørelse om de selvstyrte områdene, for den skal komme litt senere i debatten. Som en oppfølging av framleggingen av det finske formannskapet i går, vil jeg starte dagen med å oppsummere den norske formannskapsperioden.

Vi ser fram til å jobbe med det finske formannskapsprogrammet. Det er et spennende program, og slik jeg ser det, er det en naturlig og god forlengelse av det vi har jobbet med i inneværende år.

Vi har fortsatt reformarbeidet i Nordisk Ministerråd i året som har gått. Omleggingen fra 18 til 11 ministerråd er gjennomført på en god måte. I tiden framover skal ministerrådene innenfor sine sektorer prioritere og konsentrere seg om det som er viktigst. Kulturområdet gjennomfører i år en dyptpløyende sektorreform. Den samlede effekten av disse prosessene skal være at vi får et styrket nordisk samarbeid.

På norsk initiativ har vi også fått i gang et reformarbeid når det gjelder budsjettet for Ministerrådet, og det vet jeg at mange av parlamentarikerne i salen har etterlyst i mange år. Vi har sett det som helt nødvendig å gjøre budsjettet mer styringsdyktig, åpent og gjennomsiktig, for at en i større grad skal kunne se de politiske prioriteringene som ligger til grunn for budsjettarbeidet. Dette vil forhåpentligvis være klart til budsjettet for 2008. Ellers har vi allerede gjort enkelte tiltak for å gjøre budsjettet mer fleksibelt og egnet til omprioriteringer ved at vi har skapt rom for en vesentlig prioriteringspulje underlagt samarbeidsministrene.

Innenfor Russland-programmet har samarbeidsministrene vedtatt et kunnskapsoppbyggings- og nettverksprogram med en samlet økonomisk ramme på 32 mill. DKK. Programmet vil gi rom for at opp mot 500 russere kan ha korte opphold i ett av de nordiske landene, og videre kan spille en rolle i demokratiseringen av sitt eget land, der vi opplever den paradoksale situasjonen at stor økonomisk vekst er kombinert med politiske innstramminger.

Deltakelsen i den nordlige dimensjonen er ført videre. Ministerrådet åpnet i høst kontor i Kaliningrad, som sammen med kontoret i St. Petersburg skal styrke dialogen og samarbeidet med Nordvest-Russland. Samarbeidet med EU og andre nordlige regionale råd – særlig Barentsrådet – har under norsk og også finsk formannskap blitt styrket. Innen sosialpolitikk er det utviklet et samarbeid med det russiske formannskapet i Europarådet. Samarbeidet med NGO-er i Russland og Hviterussland skal økes, og Ministerrådet har engasjert seg i demokratiseringen i Hviterussland gjennom bl.a. støtte til eksiluniversitetet i Vilnius.

Det nordiske samarbeidet i Arktis er styrket og tilført mer midler, særlig innen forskning.

Innlegg av Heidi Grande Røys:

Gode president!

Bakgrunnen for spørsmålet er at Færøyene i brev til den danske statsministeren i mai 2003 søkte om medlemskap i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd, det vi si det nordiske samarbeidet som er omfattet av Helsingsforsavtalen.

Etter at saken var diskutert på det nordiske statsministermøtet i forbindelse med sesjonen på Reykjavik i fjor, gav samarbeidsministrene generalsekretæren i Nordisk Ministerråd i oppdrag å gjøre en kartlegging av de tre selvstyrte områdenes stilling og arbeidsmuligheter i det nordiske samarbeidet. Generalsekretæren trakk i stor grad inn ekstern ekspertise, særlig juridisk, i dette arbeidet gjennom et eget utvalg. Generalsekretæren leverte sin rapport til samarbeidsministrene i juni i år. Etter det har landene og de selvstyrte områdene hatt rapporten til gjennomgang. Samarbeidsministrene hadde saken på dagsordenen til septembermøtet, men Grønnland hadde ikke fått behandlet saken i Landstinget ennå, og bad om at vi ikke realitetsbehandlet saken i september, men sette saken opp igjen på det neste møtet som samarbeidsministrene skal ha i desember. Jeg sier dette for å understreke at samarbeidsministrene ikke har hatt en realitetsbehandling av rapporten, men skal ha det på neste møte i desember.

Kartleggingen gir uttrykk for at områdene har en sterk stilling i det nordiske samarbeidet. Det går fram av Helsingforsavtalen at de selvstyrte områdene har en status ut over det som normalt gjelder for observatører i internasjonale organisasjoner. De selvstyrte områdene deltar med egne representanter i embetskomiteer og ministerråd, og fremmer synspunkt og forslag. Det er ingen tvil om at vi er tjent med at de selvstyrte områdene deltar aktivt i det nordiske samarbeidet.

Det norske formannskapet har sett det som en sentral oppgave å legge til rette for en konstruktiv prosess i dette spørsmålet, slik at vi kan komme fram til konklusjoner som vil tjene det nordiske samarbeidet. Vi håper at debatten i dag også vil medvirke til dette, og vi samarbeidsministre vil lytte og ta med oss innspillene som kommer i dag, til debatten og det videre arbeidet som vi skal ha med rapporten på vårt neste møte.

Samarbeidet i Vest-Norden har også fått et løft ved at bevilgningen til NORA – Nordisk Atlantsamarbeid – har blitt økt. Vest-Norden har nå samlet seg om NORA, som det mest sentrale redskapet i det vestnordiske samarbeidet, og det har vi tatt konsekvensene av ved å tilføre flere ressurser til arbeidet.

Alt dette er i tråd med den første hovedprioriteringen i det norske formannskapsprogrammet, som var å legge vekt på nordområdene.

Mange av oss er opptatt av framtiden til det nordiske arbeidet. Og det norske formannskapet vil gjerne utfordre ungdommen og la ungdommen få en stemme i denne diskusjonen. Vi opprettet derfor et nordisk ungdomspanel, som ett initiativ knyttet til velferdspilaren i formannskapsprogrammet. Panelet er sett sammen av 14 deltakere i alderen 16 til 24 år fra alle de nordiske landene og fra selvstyreområdene. Det nordiske ungdomspanelet skal stimulere til debatt og gi Ministerrådet og nasjonale styresmakter i de nordiske landene råd og innspill om hvordan det nordiske samarbeidet og de nordiske velferdsstatene i framtiden bør være innrettet, sett fra ungdommenes ståsted. Vi ser fram til å få de innspillene senere på høsten i år.

Universell utforming og adgang for alle er en viktig side ved den nordiske velferdsmodellen. Fra norsk side har vi tatt en rekke initiativ til prosjekt for å fremme arbeidet knyttet til universell utforming. Jeg er glad for at de nordiske landene vil rette økt oppmerksomhet mot dette spørsmålet, sånn at vi får et tilgjengelig samfunn for alle uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Det nettopp avsluttede Velferdsforskningsprogrammet skal brukes for å fremme den nordiske velferdsmodellen. Oppfølgingen vil følge to spor: Informasjonsarbeid, med formidling til både Baltikum og Nordvest-Russland, og igangsetting av et nytt forskningsprogram for å følge området videre.

Jeg kommer tilbake til spørsmålet om grensehinder i en egen innledning senere i dag og i en egen innledning om selvstyreområdene. Det blir egne debatter rundt det i form av hvordan det norske formannskapet har fulgt opp de to områdene.

Replikk av Heidi Grande Røys:

Gode president!

Jeg kan ikke svare på vegne av samarbeidsministrene, men jeg kan svare på vegne av meg selv. Men vi skal diskutere alle spørsmålene rundt fullt medlemskap, og vi skal lytte til debatten i dag. Vi skal lytte til de synspunktene som allerede har kommet fram i debatten, og som vil komme fram i debatten vi skal ha nå. Vi skal vurdere rapporten som vi har bestilt og fått på bordet. Danmark og Finland har egne prosesser, som de må gjennomføre med sine selvstyrte områder. Mange spørsmål er reist i lys av fullt medlemskap – grunnlovsendringer for enkelte land, Menneskerettighetskommisjonen, helt opplagt, og Helsingforsavtalen. Vi må se på alle disse spørsmålene når vi diskuterer saken på vårt neste møte i desember.

Innlegg av Heidi Grande Røys:

Gode president. Alle nordiske formannskap har de siste årene gjort arbeidet med grensehindringer til et sentralt innsatsområde. Det gjorde også det norske.

På Nordisk Råds sesjon i Reykjavik sammenfattet Poul Schlüter, som var den spesielle representanten for arbeidet, sitt arbeidet i en sluttrapport som viste at mye var gjort, men jammen gjenstår det mye ennå. Det er et saksfelt som hele tiden må ha vår oppmerksomhet og stå høgt på det politiske sakskartet.

Det norske formannskapet ønsket å utarbeide og opprette ordninger som kan fornye det politiske og administrative trykket på arbeidet med å fjerne grensehindringer. Vi har derfor opprettet egne ordninger i noen få utvalgte ministerråd. Det vil gjøre det mulig å trenge dypere inn i de enkelte fagområdene og finne spesifikke løsninger på konkrete grensehindringer, og ikke minst at ministrene sjøl får et eget ansvar for å drive arbeidet videre.

På det viktigste området - næringsliv - er en slik ordning etablert. Det samme er snart tilfelle på sosial- og helsesektoren. Næringsministrene var først ute og utnevnte på møtet sitt i september en person som skal arbeide med grensehindringer for næringslivet. Nordisk innovasjonssenter har også tilsatt en person for det samme formålet og er engasjert i forhold til problemstillingen. Vi jobber videre med å få tilsvarende til på utdanningssektoren.

Hva har vi så nådd av resultat i 2006, eller som vil komme i løpet av 2007?

Jo, i løpet av 2006 har vi gjennomført omkring 15 informasjons- og utdanningsseminar for over 500 saksbehandlere i de nordiske land. Dette er viktig, for dette vil føre til bedre saksbehandling i de interne nordiske sakene knyttet til skatt, trygd og arbeidsmarked, på de områdene som folk ofte opplever at en møter problem. Ministerrådet vil finansiere en slik virksomhet permanent fra 2007, og jeg vil bare benytte anledningen til å rette en stor takk til Foreningene Norden, som i stor grad har hatt gjennomføringsansvaret for denne virksomheten.

Nordisk Ministerråd har ellers lagt vekt på at det er viktig å få lett tilgang til korrekt informasjon. Derfor er informasjonstjenesten Hallo Norden viktig i så måte. Folk skal kunne finne rett kilde for pålitelig informasjon. Tjenesten er nå langt bedre markedsført og blir mer og mer kjent blant folk og kan dermed også i økende grad leve opp til mandatet sitt. De nordiske grenseregionale komiteene skal også fra nå av legge større vekt på grensehinderarbeidet. Jeg vil nevne at formannskapet har tatt initiativ til at Østersjørådet, under svensk formannskap, i sitt nye grensehinderarbeid kan trekke på Ministerrådets erfaringer.

Den nordiske konvensjonen om sosial bistand er nå til gjennomgang. Det en nå ser på, er spesielt de delene av avtalene som gjelder de handikappedes muligheter til å reise mellom de nordiske land. Dette var også tema på et møte som jeg hadde med det nordiske handikapforbundet i forrige uke. Dette er de opptatt av, at de ikke bare skal kunne reise mellom landene, men også kunne oppholde seg i de ulike landa på en enkel og grei måte. Gjennomgangen skal se på samarbeidet og finansiering mellom land og styresmakter for å gjøre det lettere for handikappede og hjelpetrengende å reise over grensene i Norden, og et resultat av gjennomgangen vil være ventet i løpet av 2007.

I begynnelsen av 2007 vil vi også få ferdig en nordisk guide som vil gjøre det enklere med en samnordisk handtering av førtidspensjoneringssaker. Guiden vil inneholde en beskrivelse av førtidspensjoneringssystemene i de ulike nordiske land, en kontrolliste med dokumentasjon og informasjon som det enkelte land trenger for å kunne ta avgjørelser, samt en liste med kontaktadresser.

I juni 2006 ble en elektronisk formidling av ledige jobber i Østersjøregionen lansert, og vi ser nå på om det er mulig å nytte samme modell i andre nordiske grenseregioner.

En ny avtale for folkeregistrering trer i kraft 1. januar 2007. Da skal en raskere og enklere kunne få f.eks. nytt personnummer og dermed også bankkonto, kunne skrive husleie- og boligkontrakt og liknende. Dette trur vi i alle fall vil fjerne ett irritasjonsmoment som innbyggerne har møtt ved forflyttelse mellom de ulike land. Vi får også på plass en nordisk sosialforsikringsportal i løpet av 2007, og vi jobber med å opprette en informasjonsportal om utdanningsspørsmål.

En annen viktig sak som er viktig når folk beveger seg over grensene, er dobbelskattlegging. Den nordiske dobbelskattleggingsavtalen blir nå revidert, og arbeidet er ventet å bli avsluttet i 2005.

President. Dette er bare noen få eksempler hentet fra en ganske fyldig rapport som ligger ved papirene som er utsendt. Det viser at vi har gjort mye arbeid, men som flere har vært inne på, i replikkvekslingen og i debatten både i går og i dag, gjenstår det sjølsagt mye arbeid. Det finske formannskapet griper fatt i dette og jobber videre med det, og vi alle trenger å ha en stor oppmerksomhet rundt spørsmålene i våre egne parlament, i denne sal og hver dag når vi går på jobb for det nordiske arbeidet.