Ulike menneske - like sjansar

Gjestekommentar av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, Nationen 26. juni 2006.

Dette er eit viktig kamprop for oss i SV- og dermed for heile regjeringa. På alle plan og også i IT-politikken, skal dette etterlevast. Vi vil sikre at ingen fell utafor IT-samfunnet, og då er vi avhengige av at folk får tilgang til teknologien. Her har vi allereie teke eit kjempegrep ved å få på plass ferske 50 millionar til rein utbygging av breiband.

Regjeringa har nemleg sett ambisiøse mål for breibandsutviklinga. I følgje Soria Moria-erklæringa er det eit mål for Regjeringa at alle innbyggjarane skal ha tilbod om tilknyting til breibandsnett innan utgangen av 2007. Vidare er det slått fast at det skal brukast offentlege midlar for å hjelpe til å realisere utbygging i område der det kommersielt ikkje lèt seg gjere. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvar for koordineringa av den nasjonale breibandspolitikken, og det er såleis ansvaret mitt å hjelpe til å nå breibandsmåla.

Breibandsutbygging er eit sentralt verkemiddel for å sikre at heile Noreg vert tatt i bruk. Vi vil at folk skal kunne busetje seg der dei vil. Teknologiarbeidsplassar kan etablerast overalt i landet, men er ofte avhengige av superrask og effektiv tilknyting til Internett. Å sikre alle tilbod om tilknyting til breiband vil vere eit tiltak både for å betre kåra for næringslivet i Noreg, og å gjere det mogeleg for alle å nytte offentlege tenester. Slik kan vi sikre ein digital allemannsrett.

Det er brei semje om fordelane som følgjer av ein godt utbygd breibandsinfrastruktur. Ei undersøking viser at 97 prosent av ordførarar og rådmenn landet rundt er samde i at breiband er ei drivkraft for fornying av deira kommune. Undersøkinga er gjennomførd bland 600 ordførarar og rådmenn for Høykom. Tilgang på breiband gir grunnlag for næringsetablering og -utvikling. For verksemder i distrikta kan breiband hjelpe til å oppheve dei avstandulempene som måtte eksistere. Men breiband er òg ein viktig føresetnad for å fornye og utvikle offentleg sektor, og er til dømes naudsynt for å etablera interkommunalt IKT-samarbeid.

I mai 2003 stod over 200 kommunar heilt utan breibandstilbod til privatmarknaden. I juni 2006 er det ingen kommunar utan tilbod. Ca. 93-94% av norske husstandar har tilbod om breiband per juni 2006, mens talet i mai 2003 var ca. 64%. Vi forventar nær 95% dekning ved utgangen av 2006.

Dette er ein formidabel auke, men utbygginga syner teikn til stagnasjon ved omkring 95%. Offentleg støtte er difor naudsynt for å sikre alle eit tilbod om breiband. Vi kan ikkje risikere at 5 % fell utafor, med grunnlag i at 5 % av folket bur på feil stad. Dei 50 nye millionane regjeringa løyvde til breiband i revidert skal gå til å auke breibandsutbreiinga i distrikta, og vil bli fordelte gjennom Høykom-ordninga. Dei nye midlane gir ei totalramme i 2006 for breibandsutbygging på nær 120 millionar kroner.

Sentrale myndigheiter skal hjelpe til, men berande i breibandsutviklinga er lokale eldsjeler og initiativtakarar med ønske om å utvikle nett og tenester tilpassa lokale føresetnader og behov.

Eg vil difor oppmode kommunar, fylkeskommunar og kommersielle aktørar om framleis å stå på lokalt og regionalt, så skal eg gjere det eg kan sentralt!

Sidan starten i 1999 er det løyvd over 500 millionar kroner til Høykom. Høykom-programmet er Regjeringas viktigaste reiskap for å stimulere utvikling og bruk av breibandsbaserte tenester. Dei 500 millionane har sikra 450 prosjekt. Dette har vidare utløyst prosjektmidlar på nærmare 1,3 milliardar kroner. Vi snakkar såleis om ein vesentleg sum som kommunal og statleg sektor har brukt til teknologisk omstilling og fornying ved hjelp av breiband.

Gjennom Høykom er det mogeleg for kommunale og statlege verksemder å prøve ut og ta i bruk ny teknologi og etablere nye arbeids- og samarbeidsmåtar. Prosjekta skal gi auka service mot alle brukarar av offentlege tenester og flytting av tenester frå administrasjon til velferds- tenesteproduksjon.

Sentralt i det nye informasjonssamfunnet er behovet for breibandskapasitet. Å stimulere utbygginga ved å auke etterspurnaden etter breiband er den andre målsetjinga for programmet. Den grunnleggjande filosofien er å auke tilbodet av gode og nyttige offentlege tenester, og støtte tenesteutvikling som gjer det attraktivt for innbyggjarar og bedrifter å kople seg på nettet.

Eg vil likevel ikkje oppmode nokon til å setje seg ned og vente på at staten syter for eit lokalt breibandstilbod. Dekninga vi har i dag er oppnådd ved hjelp av eit stort lokalt engasjement der kommunar, kraftselskap og andre lokale krefter har teke initiativ og bygt ut i område der dei større kommersielle aktørane ikkje har funne det lønsamt å byggje ut. Kommunar som bremsar opp lokale initiativ i påvente av statleg stønad vil kunne tape verdifull tid og bremse opp den lokale utviklinga.

Sentrale myndigheiter skal hjelpe til, men berande i breibandsutviklinga er lokale eldsjeler og initiativtakarar med ønske om å utvikle nett og tenester tilpassa lokale føresetnader og behov.

Eg vil difor oppmode kommunar, fylkeskommunar og kommersielle aktørar om framleis å stå på lokalt og regionalt, så skal eg gjere det eg kan sentralt!