Fornying med innbyggerne i sentrum

Regjeringens ambisjon er at Norge skal ha verdens beste offentlige sektor. Mye er bra. Mye kan bli bedre. I regjeringens arbeid med å forbedre tjenestene er det innbyggerne som står i sentrum. Derfor må vi lytte mer til brukerne når vi fornyer offentlig sektor.

I dag avholder regjeringen en stor "innbyggere møter myndighetene"- konferanse i Folkets Hus i Oslo. Der skal politikere, embetsverk og offentlige etater møte nærmere 100 innbyggere fra hele landet, ansikt til ansikt, for å få innspill og ideer til videre fornying og brukerretting av offentlig sektor. Dette er ikke representanter for organiserte interesser, men folk som selv på en eller annen måte har hatt erfaring med, vist interesse for eller hatt behov for offentlige tjenester som skole, barnehage eller omsorgstjenester. Eller som noen av deltagerne som kommer den lange veien fra Lyngen kommune til Oslo denne dagen; folk som har deltatt i kommunens brukerråd – en lyttepost mot brukere av offentlige tjenester som kommunen har ansvaret for. Deltagerne på konferansen skal gi oss direkte og klare tilbakemeldinger om hvor skoen trykker. Hvordan opplever de kvaliteten på offentlige tjenester og ytelser som utdanning og trygd, sosialhjelp, passkontorer og det å være bilist? Og hva kan bli bedre?

Regjeringen Bondevik iverksatte flere reformer og forsøkte å modernisere og effektivisere staten gjennom ukritisk å ta i bruk avanserte ledelses- og styringsteorier med forbilder og tankegods ensidig hentet fra privat sektor. De forsøkte å gjøre privatisering, konkurranseutsetting og kommersiell valgfrihet, dvs valg mellom tilbydere i markeder og "liksom"-markeder til den eneste forutsetning for økonomisk effektivitet og forbedring av kvaliteten på offentlige tjenester. Du skulle være "kunde" av offentlige tjenester – og dermed velge bort de som ikke leverer godt nok på din bestilling. Vi mener at denne modellen ikke virker godt når det gjelder mange av de viktigste offentlige tjenestene, særlig helse, utdanning og omsorg. En Sintef-rapport (2002) viser for øvrig at Bærum, som har privatisert mer enn Oslo på dette feltet, verken har spart penger eller styrket kvaliteten etter at hjemmetjenesten ble satt bort til et svensk firma. Folk flest ønsker ikke på samme måte som i kjøpesentrene å være "kunder" når de bruker viktige velferdsgoder. De ønsker gode, tidsmessige løsninger tilpasset deres behov – først og fremst levert fra felleskapsfinansierte virksomheter – der likebehandling, innsyn, åpenhet og medvirkning er viktige ledetråder.

Den rød-grønne regjeringen legger derfor større vekt på å stimulere til konstruktiv dialog med innbyggere, ansatte og fagfolk for å trekke dem inn i utviklingen av offentlige tjenester, og dermed sikre at de blir utformet i henhold til innbyggernes behov. Fagfolkene kjenner helheten tjenestene inngår i og hvilket idégrunnlag som bør gjelde for service og tjenestekvalitet. Innbyggerne på sin side vet best hvilke behov som er viktigst å møte og dermed på konkret sammensetning og  hvordan tjenesten oppleves. Denne type forståelse må også trekkes inn når tjenestene skal utformes og fornyes.

Vi skal derfor la oss utfordre mer av innbyggerne, og de skal kunne stille krav og komme med innspill. Vi skal ta i bruk den beste kunnskapen om behov og muligheter som finnes blant ansatte og innbyggere, og gjennom dette forsterke den positive utviklingen av kvaliteten på tjenestene som kontinuerlig pågår. Vi ser en klar trend i Europa i retning av slik åpen og inkluderende politikkutvikling, og dette er i tråd med vår oppfatning av effektiv og demokratisk styring og hvordan den nordiske velferdsmodellen bør fungere. Folk er først og fremst innbyggere – ikke brukere og klienter. De skal lyttes til og tas på alvor.

Denne dialogkonferansen er bare ett ledd i regjeringens arbeid med å sikre medvirkning og deltagelse i fornyingsarbeidet. Blant annet har vi gjennomført en større fornyingsdugnad blant bedrifter, interesseorganisasjoner, ansatte og brukere av offentlige tjenester. Vi har fått inn godt over 200 forslag til hvordan vi kan gjøre offentlig sektor og deres tjenester bedre for innbyggere og næringsliv. Disse vurderer vi for tiden med stor interesse. Nå går vi videre i vår rød-grønne fornyingsplan og trekker innbyggerne direkte og aktivt inn som deltagere i fornyingsarbeidet. Vi er overbevist om at deltagelse øker legitimiteten til våre offentlige tjenester og at det gir folk kunnskaper og nettverk som bedre setter dem i stand til å styre mest mulig selv. Det er et stykke arbeid igjen før vi når våre overordnede mål om verdens beste offentlige sektor, men vi mener at veien går gjennom sterkere brukerretting av tjenestetilbudet.

Innbyggernes behov er forskjellige. En brukertilpasset offentlig sektor skal ta hensyn til dette. Noen ganger er det lite som skal til for å tilpasse tjenestene bedre til brukernes behov og forventninger, for eksempel som da Trygdeetaten (nå NAV) begynte å fortelle folk omtrent hvor lang tid det kan påregnes for å behandle saken. Andre ganger kan det være nødvendig med store reformer, som sammenslåing av Trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten for å sikre at hele systemet endres. Regjeringen er uansett ikke redd for å ta i mot utfordringene og gå i forpliktende dialog med innbyggerne. Uten deres medvirkning klarer vi ikke skape en sterk offentlig sektor med varig legitimitet i befolkningen.

Dagens innbyggerkonferanse er et viktig bidrag i regjeringens arbeid. Sammen med kunnskap og innspill vi har fått fra etater, ansatte, innbyggere og interesseorganisasjoner vil vi ta med oss det som kommer fram i dagens dialogkonferanse inn i det videre arbeidet med å fornye og forbedre offentlig sektor.

Se også:

Fornyingsministeren vil høre hva folk har å si