Nye kommunikasjonsformer - nasjonale utfordringer

 

av statssekretær i Fornyings- og administrasjonsdepartementet Wenche Lyngholm

I juli 1945 publiserte Vannevar Bush sin berømte artikkel ”As we may think”. Hans rasjonale var at vi bygger opp et berg av viten og forskningsresultater, men at vi ikke makter å holde oversikt over og finne frem i resultatene som er frembrakt av tusener av forskere rundt omkring i verden. Som eksempel nevner han Mendels arvelover: Disse var tapt for verden gjennom en hel generasjon, av den enkle grunn at Mendels publikasjon ikke nådde frem til de få som ville vært i stand til å forstå og utnytte resultatene.

Vannevar Bush drømmer, i 1945, om å utvikle nye teknikker for å lagre og gjenfinne informasjon. Han drømmer om at Encyclopedia Britannica skal kunne lagres i en enhet på størrelse med en fyrstikkeske, han drømmer om at et bibliotek med millioner av bøker skal kunne lagres i en skivebordskuff, og at hele menneskehetens kunnskapsproduksjon, helt siden trykkingens aller første dager, skal kunne lagres i en varebil. Han drømmer videre om at lagringen av Britannica skal koste 10 cent, og at det å sende innholdet hvor som helst i verden skal koste en cent.

I dag er disse drømmene virkelighet. Gjennom ny teknologi og nye kommunikasjonsformer har vi muligheter som langt overstiger det Vannevar Bush drømte om. Vi har små bibliotek i lommen, vi har opphevet avstander og endret det meste rundt hvordan vi arbeider. Fritiden og kontakten med venner og kjente kommer aldri til å bli slik det var.

Så, hvordan kan vi bruke disse mulighetene til å fornye offentlig sektor?

Et informasjonssamfunn for alle

Innbyggerne vil ha flere og bedre tjenester fra det offentlige. De vil ha det til lavest mulig pris og at det skal være mest mulig relevant. Det er ikke nytt. Det som er nytt er landskapet som tegnes opp og de mulighetene som informasjonsteknologien gir oss til å lage bedre tjenester, til å gjøre folks hverdag enklere, og til å gjøre vårt næringsliv mer konkurransedyktig.

Vi kan kalle det 24/7 (altså ”åpne kontorer” 24 timer 7 dager i uken), vi kan kalle det elektronisk forvaltning, døgnåpen forvaltning eller et selvbetjeningssamfunn. Begrepene er ikke så viktige i denne sammenhengen. Det viktige er at løsningene er brukervennlige, at alle inkluderes, at vi effektiviserer samtidig som vi demokratiserer, at vi bidrar til en bærekraftig lønnsomhet i privat sektor, og at vi er teknologisk oppdaterte.

Stortingsmeldingen “Eit informasjonssamfunn for alle” som ble behandlet i Stortinget april 2007 handler om dette. Den handler om hvordan vi kan bruke IKT i samfunnsutviklingen, og hvordan vi kan bruke IKT til å fornye offentlige forvaltning.

Offentlig sektor har andre utfordringer enn privat sektor. Offentlig sektor har ikke kunder, men brukere. Vi kan ikke bare, som noen bedrifter gjør, trekke opp en demarkasjonslinje og si at de og de gruppene i samfunnet er ikke målgrupper. Det offentlige er til for alle. Den enkelte bruker av offentlige tjenester skal stå i sentrum.

Så, hvordan responderer det offentlige på brukernes behov og forespørsler? The music of change er ikke en lettspilt komposisjon. Vi har et nasjonalt nivå, vi har et fylkesnivå og vi har et lokalt nivå. For å låte bra er det viktig at de forskjellig instrumentene spiller det samme musikkstykket.

Silosamfunnet er passé

Innbyggere og næringsliv skal ikke måtte kjenne strukturene i det offentlige i detalj for å kunne bruke offentlige tjenester. I dagens samfunn møter de mange dører når de henvender seg til det offentlige, enten det er statlige, fylkeskommunale eller kommunale dører. De møter fragmenterte myndighetsstrukturer og isolerte beslutningsprosesser. Dette kaller vi silosamfunnet.

IKT er et sterkt virkemiddel for å byge bro mellom disse dørene (eller siloene) til det beste for innbyggere og næringsliv. Vi har 431 kommuner, vi har 19 fylkeskommuner og vi har 341 sentrale myndighetsenheter med uavhengig beslutningsmyndighet på IKT området. Innbyggere og næringsliv ønsker seg ikke, eller trenger ikke 791 innganger eller dører når 1 eller 2 er nok.

MinSide viser vei

AltInn er inngangsporten for næringslivet. I 2005 ble det sendt inn flere merverdirapporter elektronisk, enn på papir. I fjor passerte vi 100,000 elektroniske rapporter per termin. Målet er at alle relevante offentlige tjenester er tilgjengelige på denne portalen innen 2008.

MinSide er dette ene inngangspunktet for innbyggerne. MinSide har to fokus: Det ene er å gjøre innbyggernes kommunikasjon og saksbehandling med myndighetene enklere. Det andre er å frigjøre ressurser som igjen kan styrke velferdsstaten på andre områder.

MinSide vil tilby tjenester fra de fleste statlige etater og kommuner. Den skal dekke alle viktige offentlige tjenester for innbyggerne. I dag er det ca. 200 tjenester tilgjengelig fra mer enn 40 offentlige etater. Mer enn 5 prosent av befolkningen har logget inn på MinSide og det uten noen form for markedsføring.

Minside gir i dag:
•  En felles inngang til elektroniske tjenester fra det offentlige
•  Mulighet for enkel dialog med det offentlige
•  Oversikt over informasjon som er registrert om deg i ulike offentlige registre

På Minside kan du blant annet:
•  bytte fastlege
•  melde flytting
•  få oversikt over studielånet ditt og hente elektroniske brev hos Lånekassen
•  bestille helsetrygdkort
•  se hvilke kjøretøy og eiendommer som er registrert på deg

Sammensatte tjenester

Utviklingen av MinSide med nye tjenester fra kommuner, fylkeskommuner og statsetater vil fortsette å rulle ut, men vel så viktig er det å se fremover og utnytte teknologien til det beste for innbyggerne.

I neste fase vil vi har mer fokus på sammensatte tjenester og sørge for elektronisk sammenhengende tjenesteyting knyttet til ulike livsfaser - og situasjoner. La meg illustrere hva jeg mener med et eksempel:

Når du flytter til en annen kommune så kan du gå inn på MinSide og fylle ut og sende inn flyttemelding. Når du flytter så trenger du feks ny fastlege på det nye hjemstedet. 

Kan vi med teknologiens hjelp lage tjenester som kobler dette slik at om du melder flytting vil det også komme opp en melding der du inviteres til å ta stilling til om du også trenger å bytte fastlege, søke SFO også videre, og at du da kan gjøre dette gjennom MinSide? 

Jeg tror dette kan gjøres. Slike type tjenester krever at vi bygger bro mellom et uttall av IT-løsninger som er i bruk i offentlig sektor. Fokus i tiden fremover må være på samordning av IT-systemer som i dag inngår i offentlige tjenesteyting om vi skal lykkes med denne brobyggingen.

Universell utforming nødvendig

Vi er alle innbyggere i det samme samfunnet. Det forplikter.

Regjeringen har foreslått at all ny IKT rettet mot allmennheten fra 1. januar 2011 skal utformes universelt. Dette betyr at ny IKT skal kunne brukes av alle, også eldre, blinde, svaksynte og døve. Lovforslaget er nå sendt på høring.
(Forslaget om at loven skal gjelde først fra 2011 har sammenheng med at det tar tid å utarbeide retningslinjer og standarder. Samtidig ønsker vi å gi en overgangsperiode der markedet kan innrette seg til nye krav.)

I dag har vi minibanker hvor det er satt lokk over uttak for høretelefoner. Slik kan vi ikke ha det. Vi må heller stille krav om at alle minibanker skal ha slike uttak. Enkelte er forundra over at blinde kan lese og skrive, men de kan det! Og noen av de er også sabla gode på det, men det krever enn viss tilrettelegging.

For dem er Internett en gave. Det gir nye muligheter. Og teknologien finnes. Det er snakk om å bruke den. For å sikre at det blir gjort stiller vi krav om dette i forslag til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov.

Den statlige informasjonspolitikken

Den statlige informasjonspolitikken ble første gangen vedtatt i 1993 og senere revidert i 2001. (Før dette var det spredte reguleringer, men ingen samlet politikk på området)

Informasjonspolitikken gjelder hele statsforvaltningen, dvs både departementer, direktorater og ytre etater. Informasjonspolitikken er en viktig del av forvaltningspolitikken.

Målene er at innbyggere, næringsliv og organisasjoner skal:
•   Ha lik tilgang til å delta aktivt i den demokratiske prosessen
•   Få informasjon om rettigheter, plikter og muligheter
•   Ha reell informasjon om det offentliges aktiviteter

Informasjonspolitikken bygger på fem prinsipper:
•   Kommunikasjonsprinsippet
•   Prinsippet om aktiv informasjon
•   Helhetsprinsippet
•   Linjeprinsippet
•   Prinsippet om informasjon som lederansvar

Et inkluderende samfunn

I Soria Moria-erklæringen legger regjeringen stor vekt på åpenhet, demokrati og deltakelse.

Regjeringen ønsker at innbyggerne skal få anledning til å påvirke sin hverdag gjennom å kunne delta i politikk-utformingen. For å få dette til må vi også prøve ut nye kommunikasjonsformer.

Høringsordningen har ofte vært trukket fram som et eksempel på hvordan innbyggerne (både enkeltindivider, næringsliv og organisasjoner) kan delta i politikkutformingen. Men vet vi nok om hvordan høringsordningen  virker i praksis? Hvordan sikrer vi oss at det ikke bare er de sterke organiserte interessene som blir hørt? Hvordan sikrer vi oss at høringsprosessen ikke bare blir en ”sandpåstrøingsprosess”?

Rammebetingelsene endrer seg

Rammebetingelsene for kommunikasjon har endret seg de senere årene, og endringene går raskere og raskere.

Et godt eksempel er konvergens, som betyr at flere medieplattformer smelter sammen. En moderne mobiltelefon er i dag både en telefon, et fotoapparat, en internettleser, en mp3-spiller og en e-postkasse. Og om noen år vil den inneholde enda flere funksjoner. I tillegg hjelper elektronikken oss til overføre tekst, bilder og film på stadig enklere måter, bl. a. via SMS, MMS og Podkast.

Det skjer også store endringer på det økonomiske og kommersielle plan. Store giganter dominerer markedet over en viss tid, og nye giganter oppstår.  I går var det IBM (”Big blue”), i dag Microsoft, i morgen trolig Google - eller kanskje Wikipedia?

Nettaviser med deadline hele døgnet er et faktum. Dette gjør det mer krevende for off sektor enn det var i ”gamle dager”, da papiravisene rådet grunnen.

Mediebyråer har fått stor makt, og rekrutterer kompetente personer som ofte har hatt mektige posisjoner. Disse byråene kan brukes til å sette dagsorden, selv om ikke alltid det materielle grunnlaget for sakene skulle tilsi at de fortjener en plass på dagsordenen.

Informasjon er en vare som er blitt mer og mer verdifull, og i tillegg er det en vare som det er billig å masseprodusere.

Innbyggerne blir mer krevende noe bruker-undersøkelser viser. Det offentlige må på en helt annen måte enn før møte folks behov for offentlig informasjon og offentlige tjenester, både når det gjelder kvalitet, men også i rett tid.

Den yngre generasjon mestrer den nye teknologien mye bedre enn den eldre, og jenter ser ut til å være mer avanserte brukere enn gutter, f eks ved bruk av SMS/MMS. Vi ser også at nye kommunikasjonsformer på Internett tas i bruk av ungdommen først, f. eks. YouTube, MySpace og Facebook.

Fra informasjonspolitikk til kommunikasjonspolitikk

På grunn av endringene i rammebetingelsene for kommunikasjon, har regjeringen bestemt at den statlige informasjonspolitikken skal  fornyes.

Vi ser det som naturlig at vi går fra en informasjonspolitikk til en kommunikasjonspolitikk.

Prosessen med å utforme den nye kommunikasjonspolitikken skal være inkluderende. Dette betyr at både forvaltningen, interesseorganisasjonene, de ansattes organisasjoner og innbyggerne skal inkluderes i arbeidet. Arbeidet er ventet ferdigstilt våren 2008.

Personvernet må ivaretas

Avslutningsvis ønsker jeg å minne om at vi ikke ukritisk skal ta i bruk ny teknologi og nye kommunikasjonsformer.

I arbeidet med fornying av forvaltningen og nye krav til universell utforming av IKT, er det viktig at personvernet er hevet høyt. Vi må utnytte teknologien. Samtidig må vi sørge for at vi gjør dette uten å komme i en situasjon hvor personvernet selges på utviklingens alter.

Regjeringen har derfor satt ned en personvernkommisjon. Personvernkommisjonen skal blant annet:

• Gi status over utfordringene for personvernet innenfor ulike sektorer av samfunnet
• Vurdere hvordan personvernet bør ivaretas i møtet med motstridende hensyn og verdier
• Kartlegge og evaluere virkemidlene som i dag eksisterer
• Foreslå nye prinsipper og virkemidler, (feks bruk av personvernfremmende teknologi)
• Se på mulige tiltak og virkemidler for bedre etterlevelse av personvernregelverk

eDemokrati

Demokrati handler i bunn og grunn om kommunikasjon. Bruk av ny teknologi i et demokratiperspektiv, har fått betegnelsen e-Demokrati. Det betyr direkte kommunikasjon mellom innbyggere og politikere via Internett, direkte deltakelse fra borgerne i kommunale prosesser, debattnettverk og bruk av lyd og bildeoverføring fra kommunestyremøter. Dersom dette tas aktivt i bruk, vil det styrke omdømmet til politikerne og politiske beslutninger. Det vil kunne styrke selve lokaldemokratiet.

Teknologien gir oss langt større muligheter for hente ut det beste hos alle som ønsker å delta.

Mens du 10. september i år må rusle til et stemmelokale for å gjøre din borgerplikt, så kan du i 2011 kanskje gjøre det via Internett. Elektronisk valg i 2011 er realistisk, men hvor omfattende det vil bli i første omgang er fortsatt uklart. Kanskje er det naturlig å starte med forhånds-stemming? Dette er noe vi kommer tilbake til. Men det er en del av utviklingen og det kan styrke deltakelsen blant unge velgere om de kan benytte Nettet til å avgi stemme fremfor å dra til samfunnshuset for å stemme.

Samtidig som vi tar IKT i bruk må vi sikre oss mot juks og lekkasje av sensitiv informasjon. Jeg mener at IKT styrker kommunikasjonen mellom innbygger og myndigheter og at IKT kan styrke demokratiet.

Se på Estland. De har vært et foregangsland innen elektroniske stemmegivning, og hadde sitt første Internett-lokalvalg allerede i 2005 - og ble verdens første til å velge nasjonalforsamling via Nettet i mars i år. Litauen vil trolig følge i nabolandets fotspor.

Også Finland skal trolig innføre internettstemming i sitt kommunevalg i 2008, og har fått på plass ordningen i valgloven.

Takk for oppmerksomheten.