Samspill i et informasjonssamfunn for alle

Med forbehold om endringer under framføring

Se lyssarkene her (PDF)

    
1. Innledning (lysark 1)
Takk for invitasjonen! Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) setter pris på å kunne delta på denne konferansen til helse- og omsorgsektoren, vår største fagsektor i det offentlige. Skal vårt departement kunne ivareta koordineringsansvaret for regjeringens overordnede IKT-politikk, er det av avgjørende betydning å holde seg orientert om IKT-arbeidet hos de tunge aktørene.

Det er spennende å holde åpningsforedraget på denne konferansen! Med viktige tema og dyktige fagfolk i en sektor som vi møter gjennom livet. Derfor er vi alle opptatt av hvordan helse- og omsorgssektoren skal utvikles i årene framover, noe som skal drøftes her i Sandefjord.

Foredragets tittel er Samspill i et innformasjonssamfunn for alle. Med Samspill tenker jeg i denne sammenheng på IKT-arbeidet i helse- og omsorgssektoren, slik det kommer til uttykk bl.a. på denne konferansen og i handlingsplanen Samspill 2007. Siste del av foredragstittelen ..  et innformasjonssamfunn for alle er tittelen på regjeringens stortingsmelding om IKT-politikken, lagt fram i des. 2006.

Mitt foredrag vil gi et overblikk over Helse- og omsorgsdepartementets samspillarbeid sett i sammenheng med det overordnede arbeidet som Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjør i forbindelse med oppfølging av IKT-meldingen.

Samspill 2007 i et fugleperspektiv (lysark 2-3)
Omleggingen til en ny IKT hverdag i helse – og omsorgssektoren bygger blant annet på plandokumentene Mer helse for hver bIT (planperioden 1997-2000), Si@ (2001-2003) og den nåværende planen S@mspill 2007 (2004-2007).

I Samspillperioden er det iverksatt ulike tiltak for å få bedre og mer elektronisk samarbeid innad i helseforetakene og mellom flere aktører i helse- og omsorgssektoren. Det mest gjennomgripende tiltak her er etableringen av Norsk Helsenett høsten 2004. Gjennom Norsk helsenett og Norm for informasjonssikkerhet har vi fått en tett integrert infrastruktur som muliggjør samhandling mellom alle tilknyttede aktører i helse- og sosialsektoren. 

Selv om helsesektoren på mange områder ligger langt framme på IKT-området, er det grunn til å spørre:  Hvorfor tar det så lang tid å gjennomføre de mål og visjoner som de fleste i helse – og sosialsektoren har vært og er enige om i 10 år? Noen mulige forklaringer kan være:

• Planene har hatt for ambisiøse mål. Først når man skulle iverksette de konkrete nasjonale utviklingsprosjekter innså man at de var mer tids- og kostnadskrevende enn antatt.
• Arbeidet er komplekst - både juridisk, teknologisk, organisatorisk og økonomisk.
• I tillegg er det mange og krevende aktører involvert i prosjektene – ofte med økonomiske og dels motstridende interesser. Gjennomføring av prosjekter og tiltak krever derfor sterk samordning med offentlig og private aktører, og dette tar mye tid.

Evalueringer peker også på noen andre momenter som kan forklare hvorfor IKT-bruken går senere enn ventet:

• Manglende eller for svak styring fra sentrale myndigheter har ført til liten fart i IKT-utviklingen i helsesektoren
• Manglende standardiseringskrav for bl.a. elektroniske meldinger kan ha ført til til at samhandlingen mellom systemer ikke er utviklet og tatt i bruk i ønsket omfang og
• Det kan være behov for lovendringer.

De hindringer jeg nå har vært inne på er velkjent for flere av dere, og jeg vet at HOD er svært opptatt av disse utfordringene. Men svak styring og samordning fra sentrale myndigheter, manglende standardisering og behov for regulatoriske endringer, er dessverre kjente utfordringer ikke bare innen helse og omsorg. Dette er tema som også FAD er opptatt av på overordnet nivå. FAD og HOD vil derfor samarbeide for å møte disse utfordringene.

To eksempler viser hvordan HOD og FAD arbeider med disse utfordringene overfor Stortinget:

• Helse- og omsorgsdepartementet gjorde en nyvinning i fjor da regjeringen i tilknytning til budsjettforslaget for 2007 la fram Nasjonal helseplan 2007-2010. IKT inngår i Nasjonal helseplan som ett av flere virkemidler. Nasjonal helseplan vil bli oppdatert i den årlige budsjettprosessen, med hovedrevisjon hvert 4. år, og samkjøres med handlingsplanen Samspill 2007/ny Samspillplan.
• I regjeringens arbeid med å skape en enda bedre offentlig sektor, er IKT-politikken et høyt prioritert område. Vår regjering er den første som har lagt fram en helhetlig stortingsmelding om IKT-politikken. IKT-meldingen med det offisielle navnet Eit informasjonssamfunn for alle har fått stor tilslutning både i Stortinget, i offentlige etater og fra leverandørene.

I både Nasjonal helseplan og i IKT-meldingen er svak styring/samordning fra sentrale myndigheter, manglende standardisering og behov for regulatoriske endringer viktige tema.

Etter disse overordnede betraktningene vil jeg nå gå litt mer konkret inn i noen tema i grenseflaten mellom Samspill 2007 og IKT-meldingen.

Demokratideltakelse og off. IKT-tjenester (lysark 4)
Når IKT-meldingen heter Eit informasjonssamfunn for alle, er det fordi regjeringen er opptatt av at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet. Det har store gevinster for den enkelte og for samfunnet.

Hvor du bor skal ikke ha noe å si for om du kan delta i informasjonssamfunnet! Regjeringen fremmet derfor i revidert nasjonalbudsjett forslag om å øke tilskudd til utbygging av bredbånd fra 119 millioner i 2006 til hele 377 millioner i 2007. Bredbåndsutbyggingen har hele tiden vært en dugnad der staten, kommunene, fylkene og næringen har deltatt. Med de midlene regjeringen nå legger på bordet, regner vi med at hele landet vil få tilbud på bredbånd innen utløpet av 2007. Denne positive utviklingen er også av stor betydning for arbeidet med ny Samspillplan,  både for aktørene i helse- og omsorgssektoren og for innbyggerne.

Regjeringen ønsker videre at offentlige elektroniske tjenester skal ha universell utforming. Det betyr bl.a. at billettautomater og nettsider også skal kunne nyttes av synshemmede. Målet er at funksjonshemmede på lik linje med andre skal kunne delta aktivt i samfunnet. Dette er et langsiktig og krevende arbeid, som regjeringen vil være mye opptatt av i tiden framover. Deltasenteret under Sosial- og helsedirektoratet gjør mye på dette området. På avgrensede områder følger Norge.no opp gjennom årlig kartlegging av kvalitetskrav til offentlige nettsteder.

Selv om en har tilgang til Internett må en også ha kunnskap til å bruke det! Regjeringen sitt mål er at norsk skole skal være en foregangsskole i bruk av IKT i undervisning og læring. Satsingen på IKT i skolen og på digitale læremidler skal derfor styrkes. En kommuneøkonomi som er økt med vel 18 milliarder på to år, skal medvirke til at det skjer ting også på dette området!

Sterk vektlegging av linjeansvaret kombinert med en selvstyrt kommunal sektor, har ført til at elektroniske tjenester er lite samordnet i forvaltningen . Dette er sløsing med offentlige ressurser, i tillegg til at det blir uoversiktlige og dårlige tjenester for brukerne! Elektroniske tjenester må bli en fullverdig kanal mot offentlig  sektor. Det vil kreve ressurser til utvikling og etablering av elektroniske tjenester, først og fremst i de enkelte virksomhetene. Virksomhetene må i større grad samarbeide om å etablere flere og bedre elektroniske døgnåpne tjenester. 

Enklere hverdag for brukerne (lysark 5)
For å forenkle hverdagen for brukerne, må hver enkelt virksomhet og sektor i det offentlige gjøre relevante IKT-tjenester tilgjengelige via portalene Minside og Altinn, i tillegg til evt. formidling gjennom virksomhetens eget nettsted. Når det foreligger en godkjent strategi for eID og eSignatur for offentlig sektor, kan også sensitiv personinformasjon gjøres tilgjengelig gjennom Minside. En fordel ved bruk av fellesportalen Minside er at brukeren slipper å huske nettadresser til de ulike offentlige etater, og foreta innlogging i den enkelte etat. Gjennom Minside skal en kunne få tilgang til aktuelle tjenester. Helsesektoren vurderer i flere prosjekter - inkl. eResept-prosjektet – å formidle informasjon gjennom Minside, når det der foreligger god nok autentisering.

Regjeringen er opptatt av å utvikle felles forvaltningsstandarder og prinsipper for IKT-arkitektur, og avklare behov for fellesløsninger. FAD opprettet i 2006 et IKT-standardiseringsråd for offentlig  sektor, der Kompetansesenter for IKT i helsesektoren (KITH) deltar. Rådet har lagt fram første forslag til en såkalt referansekatalog over åpne, internasjonale IKT-standarder, som offentlige IKT-system skal eller bør  basere seg på. Vi har sendt rådets forslag på bred høring, med høringsfrist 20. august.

Ideelt sett burde det vært slik at store IKT-prosjekter i staten (inkl. NAV og AltInn 2), måtte vurdere om noen av de løsninger eller komponenter som blir utviklet i deres  prosjekt kan nyttes av flere i offentlig  sektor. Derfor vil FAD sammen med HOD og andre departementer vurdere mer gjenbruk og samordning av IKT-løsninger og komponenter.

Legene er viktige (lysark 6-7)
Manglende tjenester i Norsk Helsenett har ført til at oppkoblingen av legekontor ikke har gått like raskt som ønsket. Tall pr. april viser at 865 av ca 1560 legekontor er tilknyttet. Det utgjør 55 prosent av det totale antallet legekontorer i landet. Med de tilskuddsmidler som er til rådighet i år antas at nær 80 prosent av legekontorene vil være oppkoblet ved utgangen av året.

I januar i år inngikk Norsk Helsenett en rammeavtale med Legeforeningen. Målet er økt elektronisk samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren. Partene er enige om at tilknytning til og bruk av helsenettet er en viktig forutsetning for at dette målet skal kunne nås. Avtalen omfatter både fastleger og private avtalespesialister og peker ut viktige samarbeidsområder. HOD anser avtalen som et viktig gjennombrudd for den videre utvikling.

Sosial – og helsedirektoratet  har over noen år gitt tilskudd til de som ønsker tilknytning til helsenettet og vil også gjøre det i 2007. Som et resultat av rammeavtalen mellom Den norske lægeforening og Norsk Helsenett har avtalespesialistene fått tilbud om tilknytning til helsenettet med redusert engangsavgift som dekkes av Norsk Helsenett.

HOD ønsker at elektronisk kommunikasjon ved bl.a. meldingsutveksling blir hovedregelen i helsesektoren. HOD vurderer derfor å pålegge allmennleger og spesialister innen 1. januar 2009 å bruke elektronisk kommunikasjon ved innsending av krav om direkte oppgjør, sykmeldinger og legeerklæringer til Arbeids- og velferdsetaten (NAV). HOD vil på et senere tidspunkt vurdere å utvide dette til også å gjelde andre grupper helsepersonell og juridiske enheter for å sikre elektronisk overføring av henvisninger og epikriser og andre typer meldinger med pasientinformasjon.

Forholdet til kommunal sektor (lysark 8-9)
Kommunens pleie- og omsorgstjeneste har et helhetlig ansvar for de største gruppene med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Kommunene står derfor for hoveddelen av kommunikasjonen med foretakene i forbindelse med inn- og utskrivinger fra sykehus.

Det er et viktig helsepolitisk mål å skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet, særlig for brukergrupper med behov for sammensatte tjenester over lang tid. Mangel på samhandling innad i og mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester er kanskje den største utfordringen helsetjenesten står overfor. Gode IKT-løsninger er selve limet for å få til bedre samarbeid og samhandling mellom nivåene.

Både spesialisthelsetjenesten og de kommunale omsorgstjenestene har fått økte utfordringer og oppgaver de siste årene. Det blir flere eldre og flere brukere med sammensatte behov som trenger langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. Framtidas omsorgstjenester vil i stadig sterkere grad gis der brukerne bor og i samarbeid med brukerne. Dette stiller økte krav til mobilitet i innformasjonssystemene. Ny omsorgsteknologi, som nettbaserte tjenester, telemedisin og smarthusløsninger, vil inngå som en integrert del av tjenestene og kan bidra til å styrke både utøveren, brukeren og pårørende.

Desentralisering og gode samhandlingsløsninger kan innebære at spesialisthelsetjenestetilbud flyttes nærmere pasientens bosted. Bruk av IKT til undersøkelse, overvåking, behandling, administrasjon av brukere og opplæring av brukere og personale vil kunne føre til at brukerne ikke behøver å reise til sykehus og derved føre til besparelser i reisekostnader og reisetid. Imidlertid varierer den teknologiske utvikling og infrastruktur fra kommune til kommune. Det er fremdeles langt frem til en effektiv utnyttelse av teknologien.

KS har laget en strategi for utnyttelse av IKT i kommunesektoren som HOD vil understøtte. Det vil i løpet av kort tid bli inngått en nasjonal rammeavtale for samhandling mellom HOD og kommunene ved KS. Avtalen skal bidra til inngåelse av lokale avtaler og gi grunnlag for samhandling mellom likeverdige partnere. 

Strategiutvikling, kompetanseutvikling og samarbeid om standardiserte IKT - løsninger er tiltak som vil bidra til å styrke samhandlingen på IKT-området.

Helseforetakene – EPJ og standardisering (lysark 10)
Bruk av standarder er vesentlig for å få til samhandling i stor skala både mellom sektorer, innen helsesektoren og innenfor det enkelte helseforetaket. Bruken av standarder har til nå vært basert på frivillighet fra leverandørenes side og for kjøperne av systemene.

I helseforetakene er det mye ulik programvare og forskjellige elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ – systemer). Det gjør det vanskelig å utveksle pasientinformasjon mellom helseforetakene. Mange tilpasninger må også gjøres i systemene for å kommunisere med andre aktører i helsesektoren. Noen helseforetak har fremdeles delvis papirbaserte pasientjournaler.

For å stimulere til økt samhandling og utvikling av elektroniske tjenester har HOD pålagt regionale helseforetak å stille krav til sine leverandører om at alle meldinger i helsesektoren skal være standardiserte og godkjent av Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH). Utveksling av pasientinformasjon skal gå over Norsk Helsenett. Det er også stilt krav om å forsere utviklingen av tjenester for bruk i kommunehelsetjenesten og til pleie - og omsorgssektoren.

Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppgave å utrede en ordning med nasjonal godkjenning av standarder for meldingsutveksling og elektronisk pasientjournal (EPJ) som leverandørene skal være forpliktet til å implementere i systemene. Godkjenningsordningen vil også forplikte helsepersonell, helseforetak og ansvarlige for helsetjenester til å ta i bruk standardene. Ulike sikkerhetsmekanismer skal vurderes for å ivareta personvernet. Slike nasjonale krav skal lettere muliggjøre kommunikasjon mellom systemer – og da bare de systemer som har den nødvendige adgangskontroll og funksjonalitet - og vil gjøre det lettere for leverandørene når de skal designe systemene.

Når det gjelder eID og e-signatur i offentlig sektor, har FAD nylig gjennomført en høring av strategi på dette området. Oppsummering av vel 90 høringsuttalelser pågår nå i FAD. Videre arbeid her vil bli sett i sammenheng med en parallell prosess i Justisdepartementet om mulig etablering av nasjonale ID-kort.

På sikkerhetsområdet tar FAD, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet i fellesskap sikte på å legge fram Nasjonale retningslinjer for innformasjonssikkerhet til høsten. I dette arbeidet vil en også vurdere Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren, som Sosial- og helsedirektoratet la fram i august 2006.

Regelverksområdet (lysark 11-12)
Nødvendige helseopplysninger må være tilgjengelig for helsepersonell som skal behandle pasienter i det øyeblikk det er påkrevd. Rask tilgang til pasientinformasjon vil ofte være avgjørende for kvaliteten på den helsehjelp som ytes.

I et EPJ-system kan aktuell informasjon være tilgjengelig for flere behandlere samtidig, uavhengig av hvor de befinner seg. Når informasjonsutvekslingen er lagt til rette for det, vil tilgangen til nødvendige pasientopplysninger dermed bli raskere og lettere. Full overgang til EPJ og elektronisk samhandling over Norsk Helsenett gir store muligheter for raskere og enklere utveksling av informasjon. Slik utveksling medfører store utfordringer for sikker ivaretakelse av personvernet. Samtidig som tilgangen for behandlende helsepersonell skal være god nok, må man teknisk sikre journalene mot urettmessig tilgang ved å etablere sperrer for dem som ikke skal ha tilgang. 

De regionale helseforetakene avga i desember i fjor en felles utredning om elektronisk tilgang, utveksling og deling av pasientrettet informasjon mellom helseforetak og internt i foretakene. Utredningen viser at det skjer en rekke overføringer av pasienter mellom helseforetakene. De behandles ved flere helseforetak - dels planlagt, dels i akuttsituasjoner. Fritt sykehusvalg, spesialisering og funksjonsfordeling mellom sykehusene medfører at pasienter regelmessig behandles ved flere helseforetak. Det er ofte behov for rask tilgang til journalopplysninger ved overføring av pasienter i akuttilfeller.  Også ved planlagte behandlinger kan det være behov for effektiv tilgang til relevante opplysninger om tidligere undersøkelser, laboratorieanalyser, røntgenbilder og annen journalinformasjon. Behovet for oppslag i journaler er i NOU 2006:5 anslått å være 14000 journaler pr. døgn. 

HODs vurdering er at utredningen og tall fra denne NOU’en viser at slik informasjonsutveksling som vi her snakker om bør hjemles i lov.  Dagens lovverk er etter HODs syn ikke tilstrekkelig til å sikre at helsepersonell får tilgang til den nødvendige pasientinformasjonen på tvers av helseforetak og tjenestenivåer. Dagens lovgivning har heller ikke tatt opp i seg økt mobilitet i befolkningen ved at folk reiser mer både i Norge og utenlands og oppsøker helsehjelp der de er og at helsepersonell etablerer seg og gir helsetjenester på tvers av landegrenser.

Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide konkrete forslag til nødvendige lovendringer som skal muliggjøre at informasjon kan deles eller gjøres tilgjengelig for behandlende helsepersonell i og mellom helseforetak, i og mellom private sykehus og mellom private sykehus og helseforetak. Direktoratet skal også vurdere ansvarsforhold for pasientopplysningene samt lage utkast til forskrift hvor det framgår hvilke sikkerhetsmessige tiltak som skal iverksettes av helseforetakene for å få tillatelse til å åpne opp for en slik utvidet adgang som nevnt ovenfor.

Arbeidet i denne fasen har fokus på spesialisthelsetjenesten, men det vil bli vurdert om de lovendringene som må gjøres også kan gjelde for primærhelsetjenesten, eller om dette må ivaretas i en eventuell fase to. Det skal i denne utredningen også tas hensyn til det arbeid som gjøres i EU for å gi tilgang til helseinformasjon på tvers av landegrensene.

I Nasjonal helseplan beskrives felles informasjons - og kommunikasjonsløsninger som skal legge til rette for at aktørene i tjenesten skal ha tilgang til oppdatert informasjon i møte med pasienten. Når de tekniske mulighetene foreligger kan dette tenkes gjort ved direkte oppslag i EPJ – systemene, eller det kan gjøres mulig ved å etablere en nasjonal journal. Målet er at tilgang til informasjon i større grad må kunne knyttes til pasient - og behandlingsforløp. Bruk av nasjonal journal vil kunne bedre pasientsikkerheten ved at helsepersonell får tilgang til kritisk pasientinformasjon når det er behov for det på tvers av helseforetak og mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. En nasjonal journal kan inneholde opplysninger om hvor opplysninger finnes, og den kan inneholde deler av eller hele den individuelle pasientjournalen.  

Når det gjelder forholdet mellom personvernet og pasienthensynet, kan det være naturlig å ta elementer av dette krevende temaet inn i arbeidet til den nye Personvernkommisjonen. Kommisjonen ble nedsatt i statsråd 25. mai, den består av 15 personer og ledes av Kjellbjørg Lunde fra Bergen. Fra helsesektoren deltar pasientombud i Rogaland Gro Snortheimsmoen Bergfjord. Kommisjonen skal legge fram sin rapport i desember 2008.

FAD er imponert over det arbeid som dere i de siste 2-3 årene har gjort og har satt i gang på det regulatoriske område. Det er gjennomført et stort opprydningsarbeid, som etter hvert vil åpne for bedre pasientbehandling. For brukerne av helsetjenester, er det trygt å vite at IKT-utviklingen innen helse og omsorg ikke bare er en teknisk og organisatorisk sak, men blir også fulgt opp på det juridiske området.

Digital ledelse og organisering (lysark 13)
Offentlige ledere må se på IKT som et middel til å utvikle egen organisasjon, gjennom bedre tjenester, bedre saksbehandling, fornøyde brukere og økt motivasjon blant de tilsatte. IKT-arbeidet må knyttes opp mot det helsefaglige, inkl. kvalitetsarbeidet. Den største gevinsten kommer som følge av de organisasjons- og endringsprosesser digitaliseringen medfører, ikke av IKT-løsningen isolert!

Det bør lages konkrete strategier  for hvordan de tilsatte kan gjøres i stand til å utnytte digitale virkemidler. Ikke minst er kompetanse viktig: Hvilken kompetanse trenger mine ansatte for at vi skal hente ut ønsket effekt? Her kan jeg nevne at FAD skal utarbeide retningslinjer for statlig lederskap og har nylig nedsatt et faglig råd på dette området.

Som nevnt innledningsvis viser enkelte evalueringer at manglende styring fra sentrale myndigheter har ført til liten fart i IKT-utviklingen i helsesektoren. La meg derfor si noen ord om digital ledelse på overordnet plan. FAD og HOD/Sosial- og helsedirektoratet samarbeider bl.a. om elektronisk identifikasjon, e-signatur og standardisering. Videre deltar Sosial- og helsedirektoratet i Koordineringsorganet for eForvaltning, som ledes av fornyingsministeren. Koordineringsorganet har bl.a. vært opptatt av grenseflaten stat – kommune, et tema som også helsesektoren er opptatt av. For å sikre mer tverrgående samarbeid på IKT-området, tror jeg vi bør utvide dagens samarbeid på overordnet nivå, for eksempel ved planlegging og iverksetting av store IKT-prosjekter i staten. Det kan virke noe uoversiktlig med de mange aktørene som deltar i IKT-styringen i helse- og omsorgssektoren.

For å styrke regjeringens arbeid med fornying av offentlig forvaltning og IKT, er det i revidert nasjonalbudsjett 2007 foreslått å etablere et nytt forvaltningspolitisk organ. Det nye organet skal bistå departementene med operative oppgaver, analyser, rådgiving og utredning. Det skal særlig sikre at statens arbeid på viktige område blir mer helhetlig og samordnet enn i dag innen fornying, IKT, ledelse, organisering, omstilling, innformasjonspolitikk og innkjøpspolitikk. Det nye organet skal være i drift fra nyttår og bestå av det som i dag utgjør Statskonsult AS, Norge.no og E-handelssekretariatet. Det vil også bli vurdert å overføre oppgaver fra FAD til det nye organet.

FAD håper at det på IKT-området kan bli et fruktbart samspill mellom regjeringens nye forvaltningspolitiske organ og bl.a. Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonal IKT, Kompetansesenter for IKT i helsesektoren og Nasjonalt senter for telemedisin.

Utøvelse av dyktig lederskap på det digitale område forutsetter et godt rammeverk å styre etter. Helse- og omsorgsdepartementet har nå etablert en planstruktur og –prosess som sikrer bred deltakelse og god forankring. Jeg tenker her særlig på Nasjonal helseplan (med årlig rapport til Stortinget om oppfølging) og Samspill-planen. Den vil fungere som en handlingsplan for Nasjonal helseplan.

Ved å gjøre det på denne måten vil helsesektorens satsinger på IKT-området inngå i en helhet. I en så stor og kompleks sektor som helse- og omsorg representerer, tror jeg vi her ser en planprosess som på flere måter er forbilledlig. Også i forhold til Stortinget og allmennheten. Utfordringen for HOD er trolig å se disse planene i sammenheng, og foreta prioritering og samordning som får betydning i praksis.

Da dere i 2003-2004 laget planen Samspill 2007, behøvde dere i liten grad å forholde dere til andre departementer enn til Helsedepartementet og Sosialdepartementet (som de da het). Med økende digital samhandling i off. sektor, med en overordnet stortingsmelding om IKT-politikken på plass og med styrking av FADs koordineringsrolle på IKT-området, er situasjonen nå blitt noe annerledes.  Denne utviklingen gjør det mer krevende å lage en ny Samspillplan. Vi blir mer gjensidig avhengig av hverandre. Mye taler for at IKT-samarbeidet mellom helsesektoren og vårt departement bør utvides, samtidig som vi må unngå at ansvarsforholdene blir utydelige.

En bred og åpen prosess (lysark 14)
Digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren er på flere områder kommet langt. Men sektoren er stor og til dels uoversiktlig, arbeidet er komplisert og det er behov for mer samordning. Kanskje er de mest krevende oppgavene i grenseflaten mellom kommunesektoren og staten. Dessuten gjenstår fortsatt tunge tak på regelverksområdet. Om ikke utviklingen går så fort som vi alle ønsker, tror jeg at sektoren er bedre konsolidert enn noen gang tidligere.

I regjeringens arbeid med å forbedre de offentlige  tjenestene, må vi lytte mer til brukerne. Slik sett er det fint å se hvordan dere kjører prosessen med å utforme neste Samspillplan, i forhold til overordnet nivå, brukere/pasientgrupper og ansatte i helsesektoren. Med en bred og åpen planprosess, klare ansvarsforhold og gode beslutningsopplegg, har dere et godt utgangspunkt for å lage en ny og god Samspillplan - i et informasjonssamfunn for alle!

Lykke til med neste samspillplan (lysark 15)
Takk for oppmerksomheten. Lykke til med konferansen og med utarbeidelse av neste Samspillplan!