Historisk arkiv

Sekstimersforsøk starter!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Vi tror at sekstimersdagen er tjent med forsøk som kan vise positive resultater, særlig når det gjelder økonomiske konsekvenser. Det er en av årsakene til at seniorer er valgt som målgruppe for forsøket, skriver politisk rådgiver Jørund Leknes i Klassekampen.

Ebba Wergeland prøver i Klassekampen fredag 20. juli å framstille det som en nærmest hemmelig nyhet at statens forsøk med sekstimersdag er rettet inn mot seniorer. Dette har vært offentlig kjent informasjon siden 6. oktober 2006, da statsbudsjettet ble lagt fram. Den rød-grønne regjeringen har totalt bevilget 30 millioner kroner til sekstimersdagsprosjektet.

Regjeringen mener at det er viktig å gjennomføre forsøk med redusert arbeidstid som faktisk bidrar til økt kunnskap om sammenhengen mellom arbeidstid og ulike mål (redusert sykefravær, stå lengre i arbeid etc). Men hvis forsøkene skal gi resultater som kan brukes må vi måle én viktig faktor, ikke alt på en gang.

SSBs arbeidskraftsundersøkelse fra juni 2006 viser at over halvparten av seniorene ønsker å gå av med pensjon før fylte 67 år. Samtidig nevnes kortere og mer fleksibel arbeidstid sammen med å bli sett på jobben, som de to viktigste faktorene for å stå lengre i arbeid. Vi tror at sekstimersdagen er tjent med forsøk som kan vise positive resultater, særlig når det gjelder økonomiske konsekvenser. Det er en av årsakene til at seniorer er valgt som målgruppe for forsøket.

Forsøkene er utvikla i nært og godt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne, og den enkelte arbeidstaker velger selv på hvilken måte hun/han vil ta ut den reduserte arbeidstida.

Selv om forsøket er innrettet mot seniorer, begrenser vi oss ikke til dette. Det er satt av penger til analyser og studier med redusert arbeidstid, hvor det vil være aktuelt å se på sykefravær, småbarnsfamilier, turnus og så videre. Forsøk er ikke den eneste måten å innhente kunnskap på.

Åttetimersdagen ble innført i 1919! Siden har det skjedd store endringer i samla arbeidstid. Det er innført lørdagsfri, lengre ferie, lavere pensjonsalder, omsorgspermisjoner med mer. Kravet om sekstimersdag kom for flere tiår sidan. Men ennå er den vanlege arbeidsdagen om lag åtte timar lang. Vi bør benytte 90-årsjubileet for åttetimersdagen til å tenke nytt om arbeidstida. Regjeringa skal i alle fall bidra til en god og kunnskapsbasert debatt, gjennom forsøk, studier og analyser. Vårt store sekstimersdagsforsøk starter 1. august i år, og vil gå i to år fram til 1. august 2009.