eForvaltning gir gevinster

Åpningsinnlegg av statssekretær Wenche Lyngholm på et seminar med fokus på erfaringer og utfordringer knyttet til måling- og realisering av gevinster i offentlige IKT-prosjekter. Seminaret ble arrangert av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI ) og Høykom-programmet i samarbeid med Ressursnettverket for eForvaltning.

Med forbehold om endringer under framføring.

Takk for invitasjonen. Programmet tyder på at dette blir en veldig interessant dag.
La meg først starte med å stille dere alle et spørsmål. Er det noen som vet hvilken viktig merkedag det er i dag?

I dag går nemlig fristen ut for å levere selvangivelsen. I år er første året hvor de som ikke har endringer ikke trenger å gjøre noe for å levere sin selvangivelse.
Jeg synes det er litt ”rart” å tenke på at det ikke er mange år siden jeg satt og selv fylte inn alt som var av opplysninger om lønn, formue, gjeld og annet. I dag er ferdigutfylt selvangivelse en lettelse og en selvfølge for de fleste av oss.

Jeg synes dette er et godt eksempel på hvordan IKT-utviklingen har bidratt til fornying og forenkling. Mange av de ansatte i Skatteetaten kan bruke sin tid til rådgivning og å lete etter de som virkelig snyter på skatten.

Dermed kan det offentlige bruke sine ressurser bedre enn før. Men det har også blitt enklere for brukere, og det er et viktig mål for regjeringen og for arbeidet med at offentlig sektor skal være så god som folk forventer.
Uten IKT hadde ikke dette vært mulig. Verden går altså fremover og vi henter ut gevinster både som enkeltinnbyggere og som samfunn.

Fornying i offentlig sektor
For regjeringen er arbeidet med å fornye offentlig sektor et svært viktig arbeid. Grunnen er enkel og kan beskrives slik:
På et av Teknologirådets scenarieverksteder har de kommet frem til at det vil bli dobbelt så mange eldre over 80 innen 2035 Det sentrale spørsmålet er: Hvordan skal vi ta vare på alle?

Hvis vi skal vi opprettholde samme dekning av omsorgsarbeidere som i dag, må 1 av 10 som går ut fra videregående skole i 2035 jobbe innen pleie og omsorg. Når antallet eldre over 80 år er fordoblet frem til 2035 har samtidig antall personer i lønnet arbeid per pensjonist falt fra nærmere 5 til ned mot 3.
Det er et helt klart behov for å endre hvordan samfunnet bruker ressurser og også hvordan vi tilbyr pleie- og omsorg.

Bruk av teknologi er sentralt i fremtidens offentlige tjenestetilbud, og vår utfordring er å finne ut hvordan vi kan skape et godt samfunn for alle innbyggere også i fremtiden. Vi må endre og fornye oss!

Fornyingsarbeidet de kommende åra kommer i stor grad til å handle om å skape en brukervennlig og døgnåpen elektronisk forvaltning. I dette arbeidet er fokus på nytte og gevinster vesentlig.

Selvangivelsen er bare ett av mange eksempler på at det skjer mye på dette området. Vi må få mest mulig ut av de ressursene vi har til rådighet i offentlig sektor. Vi må også bruke ressursene riktig, og bruke den beste teknologien og de beste arbeidsmetodene.

De tjenestene som offentlig sektor leverer til innbyggerne må være prega av høy kvalitet og effektivitet. Offentlige virksomheter organiserer en svært stor del av det samla tjenestetilbudet i Norge. Ser vi bort fra Forsvaret, blir 39 prosent av alle tjenester ytt av offentlig ansatte.

Det er også viktig å skape gevinster og nytte hos innbyggere og næringsliv. I regjeringens fornyingsstrategi er det et mål at – Elektronisk kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialogen mellom næringslivet og offentlige virksomheter.

Prosjektene har mål om gevinster
Jeg er glad for at Høykom og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) samarbeider om dette arrangementet. Det er også positivt at Ressursnettverk for eForvaltning støtter opp om og deltar på arrangementet og dermed trekker inn nye krefter i arbeidet med å utforme verdens beste forvaltning.

Vi har forventninger om at erfaringer og utfordringer skal bringes videre i regi av DIFI. DIFI skal være med å styrke regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor og gjøre statsforvaltningen mer helhetlig og samordnet.
Mitt håp er at vi kan få til en bedre samlet utnyttelse av ressurser. På IKT-området vil direktoratet få en sentral rolle i å gjennomføre en framtidsrettet og kostnadseffektiv IKT-politikk i staten.

Siden Høykom ble etablert i 1999, har det blitt gjennomført over 470 prosjekter. De fleste av disse har hatt fokus på fornying og tjenesteutvikling, og prosjekter fra skole-, helse- og kommunal forvaltning har vært i flertall. Ser man støttebeløp i sammenheng med egeninnsats, har prosjekter til en verdi på over 1,7 milliarder kroner blitt gjennomført.

Regjeringen  har siden 2006 støttet utbygging av bredbånd og det har utløst utbygginger for omkring 850 millioner kroner gjennom Høykom. En ny rapport vi la fram i forrige uke viser at 99,8 prosent vil ha ett eller flere bredbåndstilbud ved utgangen av året. Vi har nå så godt som nådd målet om at alle skal ha tilbud om bredbånd, og forholdene ligger godt til rette for videre fornying av offentlig sektor – ved bruk av IKT.
Det er viktig å ta tak i erfaringene fra prosjektene som er gjennomført siden Høykom ble etablert i 1999.

Dagens seminar setter fokus på erfaringer og utfordringer knyttet til måling- og realisering av gevinster i offentlige IKT-prosjekter.. Dette er et viktig men også ganske komplekst tema. Slik det er i dag vet vi ikke nok om hvilke – og hvor store – konkrete gevinster som kan forventes fra offentlige IKT-prosjekter.
Tatt i betraktning at vi fra ulike hold bruker betydelige summer på slike prosjekter ser jeg et behov for at vi styrker vår satsing på å synliggjøre gevinster.

En titt på et utvalg Høykom prosjekter på hjemmesidene til Høykom (www.hoykom.no) viser at mange av prosjektene har mål om å effektivisere og å skape gevinster. Et utvalg prosjekter formulerer at de vil effektivisere kommunale tjenester og prosesser – som for eksempel planprosessen, mange prosjekter sier også at de ønsker å øke kvalitet, funksjonalitet og service for innbyggere.

Uttak av gevinster er vesentlig for at IKT-prosjekter kan ses som vellykkede. Et sentralt spørsmål nå ved avslutning av Høykom programmet er derfor hvilke gevinster disse prosjektene har ført til.

Dette vet vi litt om. I underkant av 50 prosjekter har rapportert gevinstpotensialet i sitt prosjekt. Noen har også levert planer for hvordan gevinster skal realiseres etter avslutning av prosjektet.

Målet med dette rapporteringsopplegget har vært både å synliggjøre effekter av prosjekter og samtidig bidra til realisering av gevinster. Dette er noe av det mest omfattende erfaringsgrunnlag som finnes i forhold til gevinster fra eForvaltningsprosjekter – og da særlig på kommunalt nivå.

Vi skal få presentert resultater fra gevinstrapporterings-opplegget senere i dag. Dette ser jeg fram til – det blir også interessant å få presentert vurderinger av metodikken som er brukt i Høykom. 

Målinger viser gevinster
Mitt klare inntrykk er at det har blitt gjort et godt stykke arbeid gjennom Høykom for å sette fokus på gevinster. Jeg vil trekke fram noen eksempler som særlig har imponert meg spesielt:

I Sogn og Fjordane har Fylkesmannen gjennomført et prosjekt hvor det er utviklet en standard for dokumentutveksling mellom journal-/arkivsystem, og flere selvbetjeningsløsninger. Prosjektet heter BEST og er del finansiert av HØYKOM.

Her har de for eksempel beregnet at innføring av elektroniske selvbetjeningsløsninger kan gi halverte utgifter. På saksfeltet, Fri rettshjelp, kan en i fylkesmannsetaten årlig spare 10–15 millioner kroner. På et annet saksfelt, støtte til politiske parti, har en beregnet at saksbehandlingen pr fylke går fra 20 til 5 dagsverk. 

Et annet eksempel er et Høykom-prosjekt hvor man frakter røntgenutstyr til pasienter i sykehjem istedenfor å frakte pasienter til sykehus. I Oslo har man hatt dette tilbudet siden høsten 2004.

Til nå har mer enn 3000 pasienter blitt undersøkt på eget rom, og sluppet en slitsom tur til spesialistene på sykehuset. Vurderingen skjer av spesialistene på sykehuset. Ideen er at det med moderne teknologi er mer hensiktsmessig å flytte utstyr og å overføre informasjon – som røntgenbilder - enn å flytte mennesker.

En samfunnsøkonomisk analyse viser at man kan spare nesten 3 millioner per år. I tilegg fører dette tilbudet til bedre livskvalitet og økt verdighet for en sårbar pasientgruppe.
 
Eksemplene viser at potensialet er stort og hvis man hadde beregnet gevinster på samfunnsnivå ville man trolig fått store tall.  

Vi vet en god del om potensialet for gevinster på prosjektnivå, men når det gjelder analyser av gevinster på et samfunnsnivå har vi mer begrenset kunnskap. Når det gjelder å hente ut gevinster av IKT-prosjekter har vi nok bare sett toppen av isfjellet?

Det ville være en fordel om vi skaffet oss en bedre oversikt over potensielle gevinster. Det er brukt ulike tilnærminger til gevinstmåling i offentlige IKT-prosjekter i Norge – og i utlandet. Noen av disse tilnærmingene vil bli presentert her i dag.

Jeg tror at vi ved å kartlegge og dokumenter eksisterende erfaringer kan øke vår kunnskap og bidra til at vi får bedre metoder for måling og realisering av gevinster.

Når det gjelder selve gevinstbegrepet ser jeg noen utfordringer i forholdt til at dette er sterkt knyttet til økonomiske størrelser.
Jeg etterlyser en debatt som på en bedre måte inkluderer mer kvalitative verdier, som for eksempel økt tilfredshet blant brukere av offentlige tjenester.

Det er også viktig å ta hensyn til offentlige verdier som deltakelse, demokrati, rettsikkerhet og personvern.

Jeg håper dagen i dag kan bidra til å synliggjøre problemstillinger som bør setter i fokus i videre arbeid. Jeg vil oppfordre dere til å bruke denne dagen til å komme med forslag til hva vi i FAD kan gjøre for å legge til rette for bedre synliggjøring av gevinster og for å legge bedre til rette for gevinstrealisering i offentlige IKT-prosjekter.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med resten av dagen!