Lovbrudd som rammer alle

Ulovlig prissamarbeid tapper felleskassen for store beløp og gir høyere priser, høyere kostnader, dårligere produkter og mindre produktutvikling, skriver statssekretær Wenche Lyngholm i en kommentar i Moss Avis 7. mars.

Forbrytelser skjer i de beste familier. Så sent som for noen dager siden, var det Borregaard som var i medienes søkelys etter at Konkurransetilsynet hadde avdekket at de hadde bedrevet ulovlig prissamarbeide, såkalt kartellvirksomhet. 1,6 millioner kroner måtte bedriften ut med i overtredelsesgebyr.

Kartell og kartellvirksomhet høres skummelt ut – og er det. Slike ulovlige avtaler som bedrifter i samme bransje inngår for å redusere konkurransen, tapper ikke bare felleskassen for store beløp, de rammer også deg på pungen. Internasjonale undersøkelser viser at du må betale 15 - 40 prosent mer for en vare eller tjeneste enn du ellers ville gjort. I enkelte tilfelle langt mer.  I tillegg fører karteller til høyere kostnader, dårligere produkter og mindre produktutvikling. Derfor er slik virksomhet forbudt, og derfor har Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD)  nå styrket Konkurransetilsynets budsjett for at det skal  øke innsatsen mot denne formen for kriminalitet. Forbudet i Konkurranseloven må håndheves strengt!

For like mye som vi andre taper, like mye tjener bedrifter på slik ulovlig virksomhet. Den utføres helt bevisst av personer som har veid konsekvensene av å bli avslørt opp mot gevinsten.  Det dreier seg om svære beløp, og risikoen for å bli tatt er dessverre liten. Enkelte karteller har eksistert i mer enn 30 år uten å bli avslørt. Dette stiller økt krav til etterforskningen i Konkurransetilsynet. Det er også nødvendig med økt oppmerksomhet og informasjon om lovverket for å forebygge lovbrudd, i tillegg til nye virkemidler for å bekjempe slik virksomhet.

Den rammer oss alle. Reell konkurranse er avgjørende for at vi skal kunne utnytte ressursene best mulig og dermed kunne oppnå våre politiske mål.  Kartellvirksomhet  resulterer i mindre ressurser til andre viktige oppgaver ved at offentlige innkjøpere betaler langt mer enn de ellers ville gjort. Et eksempel er Statens Vegvesen som har varslet at det vil kreve flere entreprenører  for millioner av kroner etter å ha blitt utsatt for prissamarbeid og markedsdeling.

En rapport FAD nylig har mottatt om virkninger av konkurransepolitikken, understreker betydningen av kampen mot kartellvirksomhet. Gevinstene er positive og store. Ikke bare stanses kartellene som oppdages, men publisiteten rundt slike saker har også en avskrekkende virkning.

Konkurransetilsynet skal nå videreutvikle samarbeidet med Økokrim og andre kontrolletater, og er også i dialog med NHO for å bedre kunnskapen om konkurranseloven blant næringslivsledere. Tilsynet kan også bøtelegge selskaper som bryter loven med et  gebyr på opptil ti prosent av omsetningen. Reglene bygger hovedsakelig på tilsvarende regler i EU, der det er en rekke eksempler på bøter i mangehundremillionersklassen for slike lovbrudd.

Men strenge sanksjoner kan også være et hinder for å bryte ut av et ulovlig prissamarbeid. Bryter en partner ut, kan det øke faren for at kartellvirksomheten oppdages. Derfor åpner konkurranseloven for amnesti for virksomheter som bidrar til å avsløre kartell de selv har vært part i. Forutsetningen er at man er først ute med å legge kortene på bordet. Konkurransetilsynet arbeider nå med å effektivisere disse reglene.

La det ikke være tvil om at denne regjeringen er for konkurranse. Det finnes tilfeller hvor vi mener andre tiltak fungerer bedre, men der den virker til samfunnets beste skal vi bruke den fullt ut. Kampen mot konkurransekriminalitet er et bidrag til dette.