Oppskriften på suksess

En sterk offentlig sektor gir velferd til den enkelte og er et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Høyresidens enkle løsninger med privatisering og nedbygging av offentlige tjenester vil svekke fundamentet for velferdsstaten, skriver statssekretær Wenche Lyngholm i en aktuell kommentar i Moss avis 2. september.

Når noe er galt med offentlige tjenester, er det mange kritikere som krever flere private tilbud ”fordi det vil gi bedre kvalitet”. Når noen offentlige tjenester er dyre, er det mange som krever at private aktører overtar ”fordi de kan gjøre det billigere”. Når regler for næringslivet er omfattende, krever mange mindre regulering ”slik at markedet skal få virke”.

La oss leke litt med den tanken – at vi bygger ned offentlige tjenester og lar markedet bestemme. Alt må betales med egne penger, og alle typer tjenester er i et fritt marked med private aktører. I høyresidens drømmesamfunn skal dermed bestemors mulighet for pleie avgjøres av hvorvidt der et marked for helsetjenester der hun bor. Kvaliteten på skolegangen til barna dine styres av lommeboka di, fordi du må velge mellom dyre og billige skoler. Hvis et familiemedlem får nedsatt funksjonsevne etter en ulykke, er det forsikringsselskapet som avgjør om og hvor mye økonomisk hjelp dere får. 

De nordiske landene har derimot valgt en solidarisk vei som står under press fra de som ønsker økt privatisering. Denne veien omtales gjerne som den nordiske velferdsmodellen. Den har nasjonale variasjoner, men har likevel et felles fundament: Godt utbygde offentlige tjenester for innbyggerne gjennom hele livsløpet, fordeling av velferd gjennom skatt, og omfattende samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Denne modellen har gjort de nordiske landene til noen av verdens beste land å leve i.

At Norge er et av verdens beste land å leve skyldes ikke bare at alle innbyggere har lik tilgang til helsetjenester, utdanning og annen velferd. Det skyldes også at en sterk offentlig sektor er en klar konkurransefordel for næringslivet. I et globalisert marked er for eksempel norske bedrifter fleksible til å foreta nødvendige omstillinger fordi selve arbeidsmarkedet er fleksibelt. Arbeidsmarkedet er fleksibelt fordi alle arbeidstakere har et sikkerhetsnett i det offentlige. Hvis man skal satse, må man ha fast grunn å satse fra.

Norske arbeidsplasser er avhengige av folk som kan prestere godt på jobb. Det er særlig viktig i en tid hvor der mangel på arbeidskraft. Da er godt å vite at norske arbeidstakere kan jobbe fulltid, fordi de vet at barna deres har plass i barnehagen og eldreomsorgen tar seg av eventuelt pleietrengende foreldrene. Slik sørger en godt utbygd offentlig sektor for et høyspesialisert og effektivt samfunn. På samme måte som det offentlige tar seg av løpende oppgaver som avlaster den enkelte innbygger, bygger vi også fremtidens velferd gjennom skole og utdanning. Norge er blant de høyest utdannende landene i verden, og det skyldes at vi har et system hvor alle får de samme mulighetene.

Selvfølgelig er det langt fra at alt er som det skal være i det norske samfunnet, men vi har resultater som vekker internasjonal beundring. Den nordiske, solidariske samfunnsmodellen er en suksessoppskrift som andre land studerer for å lære av. Regjeringen vil derfor fortsette å styrke en effektiv offentlig sektor, som gir alle innbyggerne gode tjenester og valgfrihet. En del av verdiene som vi skaper gjennom arbeid, omfordeles gjennom skatten vi betaler. Mennesker har det best og yter mest under trygge forhold. Den nordiske modellens suksess er et bevis på akkurat det.