SeniorSurfdagen 2008

Statssekretærens presentasjon (PDF)

Med forbehold om endringer under framføring.

Takk for invitasjonen og all den innsatsen som ligger bak dette arrangementet.

Det som samler oss i dag er faktisk en litt følsom sak. Det er litt som med svømmeferdigheter. Det er litt flaut å ikke kunne. Det er blitt sånn med IKT også. Det er ofte litt vanskelig å innrømme at vi ikke helt følger med i alle de nye IKT-tingene som flagrer forbi. Det var lenge ok for enkelte å skryte av skrivebordet som PC-fri sone, særlig enkelte toppledere har gjort et nummer av det.

Men det er liksom ikke så stuerent lenger å ikke kunne. Ja, det er både blitt et kjennetegn på at en ikke helt er med, og det er også blitt et reelt handicap: Det er både dyrt og tungvindt å bruke bankfilialer og reisebyråer. Ja, det er rett og slett blitt problematisk å ikke være en rimelig flink PC-bruker.

Men det er slett ikke slik at en alltid skal skylde på trege brukere. Det er også slik at mange av de ”dingsene” vi utfordres og provoseres av ikke er særlig brukervennlige, det være seg nye PC-programmer, mobiltelefoner, digitale TV’er eller trådløse rutere med opplegg for brannmur.

Det heller ikke slik at har du lært det ene så har du et godt grunnlag for det andre. Jeg kjenner ikke til biler som ikke har gassen til høyre og bremsen ved siden av, pluss en eventuell kløtsj for venstrefoten. Men slik standardisering har ikke fått gjennomslag slik vi kunne ønske i IKT-verdenen.

Før jeg fortsetter, vil jeg gjerne ha en liten sjekk på hvordan det er med IT-ferdighetene:

• Hvem bestiller du flybilletter på internett?
• Hvem ordner du banksakene dine på nett?
• Leser dere aviser på nett?
• Holder dere kontakt med barn og venner på SMS og e-post?
• Er dere på Facebook?
• Vet dere hva YouTube er?
• Hvem har koblet opp trådløs tilnytning hjemme?
• Overfører dere bilder fra digitalkameraet til PC’en?
• Har du meldt deg på MinSide for å få oversikt over opplysninger om deg på nettet?

Rekken av tekniske utfordringer er ikke bare lang, men den blir stadig lengre. I høyt tempo. Hvordan får vi grep på alt det nye? Hvordan skal vi klare å hoppe på et slikt hurtigtog i fart? Hvordan skal vi friste de som hittil har sittet på perrongen til å hoppe på dette IKT-toget? Kan man velge å la være? Det er det vi egentlig har kommet sammen for å se på. Det er det Seniorsurfdagen dreier seg faktisk om, å tørre å ta sats og hoppe på et tog i full fart.

Regjeringen ønsker et informasjonssamfunn der alle deltar 
Regjeringen ønsker et informasjonssamfunn for alle. Ulikheter og forskjeller når det gjelder bruk av teknologiske tjenester og verktøy er derfor noen av de viktigste områdene på den IT-politiske agendaen.

Til tross for at vi er av de landene i verden med høyest utbredelse og bruk av teknologi i samfunnet, er det fortsatt forskjeller når det gjelder tilgang til og bruk, forskjeller som i stor grad følger øvrige sosiale og økonomiske ulikheter.

Generelt sett er eldre (de over 55 og særlig de nærmere 70) en gruppe som tar i bruk ny teknologi i mindre grad enn andre, selv om statistikken viser en økning også innen denne gruppen. Men: Det er ikke bare de eldre som faller utenfor. I Dagbladet 25. august leste vi om en undersøkelse i regi av Vox som viser at en av tre nordmenn er for svake databrukere, selv om 85% bruker PC hjemme. Det betyr at noen hver av oss bruker altfor mye tid pga ulike former for fingertrøbbel. Dessuten viser undersøkelsen at svake grunnkunnskaper gjør at vi ikke utnytter mulighetene godt nok. Det er slike utfordringer vi tar tak i med de tiltakene vi møter her i dag.

Ildsjelene bak dagens arrangement har lagt ned en viktig innsats for å øke de eldres muligheter for å delta i informasjonssamfunnet, gjennom mange år.
Jeg vil gratulere alle som er her i dag (og ellers rundt om i landet) med SeniorSurfdagen, den niende i rekken!

Eldre er en stor og viktig gruppe i informasjonssamfunnet
Når vi snakker om eldre, snakker vi om en gruppe mennesker som er stor og sterkt økende. Det kan illustreres med følgende: Mens det i 2004 kom 38 000 nye 62-åringer til, vil det være 62 000 nye i den aldersgruppa i 2009. 

I dag er det over 600 000 eldre over 67 år i Norge. I 2020 vil denne gruppen omfatte 800 000 mennesker (kilde: teknologirådet). Ikke bare er dette mange – vi snakker også om en høyst mangfoldig og sammensatt gruppe, både i alder, helse, inntekt, nasjonalitet, yrke og bosted.

Dette betyr at det også er store forskjeller når det gjelder forutsetninger for å ta teknologi i bruk blant eldregruppen, avhengig av om man er i slutten av femtiårene og i jobb hvor datateknologi er en naturlig del av arbeidslivet, eller om man er i pensjonistalderen, og kanskje aldri har tatt i bruk en PC eller Internett i løpet av arbeidskarrieren.

Også Mick Jagger, som er avbildet på dette bildet hentet fra magasinet ”IT-helse” (juni 2008) faller inn under senior-målgruppa (er nå 63 år!). De fleste ser vel for seg mødre, fedre eller besteforeldre når man tenker på seniorpolitikk. (Uten at jeg kjenner Mick Jaggers IT-kompetanse, så spørs det om han ville troppet opp på et seniornett-kurs, men hvem vet?) Bildet er ikke så enkelt…

For å imøtekomme behovene og utfordringen innen denne gruppen trengs det også mange ulike virkemidler, som ingen aktør kan ta ansvar for alene. Samarbeid og koordinering er viktige dimensjoner.

Opplæring, møteplasser og kunnskap er viktig
Det å anerkjenne og stimulere til møteplasser eller arenaer hvor mennesker kan møtes i en sosial og trygg setting, og få opplæring i bruk av teknologi hatt et viktig fokus i regjeringens politikk. Teknologi er i stadig større grad et sosialt verktøy og forutsetningene for å bruke det blir også best når man kan møte andre likesinnede, i sosiale sammenhenger.

De fleste av oss får anledning til å utvikle IKT-kompetanse enten i skolesammenheng, hjemme hos venner eller i arbeidslivet. Seniornett har tradisjonelt sett rettet seg mot seniorer utenfor arbeidslivet. Dette er en viktig gruppe hvor behov for kompetanseopplæring og bevisstgjøring er stort.

Det å legge opp til utstrakt opplæring gjennom bruk av møteplasser i lokalsamfunn, gjennom samarbeid med for eksempel bibliotek, frivillighetssentraler, eldresenter og skoler har vist at dere har evnet å tenke kreativt og riktig.

Det er viktig at denne type innsats videreføres over tid slik at man får anledning til å høste av erfaringer og videreutvikle tilbudet – noe som er grunnen til at departementet har gitt støtte til denne foreningen over mange år – det dere gjør er viktig, og ut fra den dokumentasjonen vi har sett, også nyttig.

Imidlertid er arbeidslivet antakelig den viktigste arenaen for å lære slike ferdigheter, slik at de kan komme til nytte i pensjonsalderen. Når det gjelder eldre som er i arbeidslivet har vi over lang tid vært bekymret over tendensen til at eldre arbeidstakere ikke får like gode forutsetninger til å lære dette på jobben som yngre arbeidstakere.

Det var derfor svært gledelig at Senter for seniorpolitikk delte denne bekymringen og tok utfordringen med å lede et prosjekt som ser nærmere på nettopp dette, noe som er grunnen til at vi er her i dag, i Kragerø.

I samarbeid med Seniornett og Datakortet har dere iverksatt en modell som tar utgangspunkt i eldre arbeidstakeres digitale kompetanse, hvor Kragerø kommune og Weifa fungerer som pilotvirksomheter, hvor Voksenopplæringssenteret spiller en viktig rolle.

Staten som arbeidsgiver ser også sitt ansvar her. Vi ønsker at de som går ut i pensjon skal ha en ballast fra sin arbeidsplass som gjør dem bedre i stand til å ta i bruk bl.a. velferdsordninger og andre tjenester over nett.

Heldigvis er vi langt forbi den situasjonen som vi opplevde i en større bykommune for noen år siden: Eldre ansatte skulle ”skånes” for dataopplæring. I dag bør personalpolitikken sørge for at det legges særlig vekt på denne opplæringen av seniormedarbeidere. Og det bør gjøres på den riktige måten!

Det krever ofte en noe annen pedagogisk tilnærming enn ”vanlige datakurs”. Hva det betyr, fikk vi godt illustrert gjennom det såkalte SIKT-prosjektet i Bodø i 2005. Edin Farstad ved Høgskolen i Bodø fikk dokumentert hvordan ”alle” kan lære data, bare det gjøres på riktig måte.

Bibliotekene har en sterk forankring i det norske samfunnet og har tradisjonelt hatt en viktig rolle når det gjelder å tilby mennesker, kanskje særlig de som ellers ikke har tilgang til dette, tilgang til IKT (PC og Internett).

Vi har sett behovet for å bidra til at bibliotekene får anledning til å utvikle en enda sterkere posisjon som digitale møtearenaer, og vi har derfor, i samråd med Kulturdepartementet, gitt støtte til et prosjekt som koordineres av ABM-utvikling. Hensikten er å utarbeide en felles (fleksibel) nasjonal modell for hvordan denne funksjonen best kan utvikles.

Ikke overraskende har flere aktører, både Seniornett og Senter for seniorpolitikk, en rolle også i dette prosjektet.

Til slutt er en viktig forutsetning at infrastrukturen er på plass. Det er fortsatt mange husstander i dag som ikke har bredbåndstilgang, enten det er fordi tilbudet ikke er der, eller fordi de ikke ønsker å ta i bruk dette.

99,6 prosent av husstandene i landet i dag har et bredbåndstilbud, fast eller mobilt (Teleplan). Det vil si at omlag 8 000 husstander mangler i dag et bredbåndstilbud. Regjeringen ser behov for å øke kunnskapen når det gjelder å kartlegge hvorfor så mange fortsatt står uten bredbåndsoppkobling, og hva som kjennetegner denne gruppen.

En analyse fra Norsk Telekom AS har sett nærmere dette og utarbeidet en rapport som ser på eldregruppen spesielt, som er den største gruppen av ikke-brukere. Rapporten viser at ca 40 % av personer 65 år eller eldre er tilknyttet bredbånd i hjemmet. Ikke-brukerne (60 %) utgjør ca 270.000 personer og er den klart største enkeltgrupperingen av ikke brukere.

Analysen er utformet i dialog med mange aktører innen dette feltet, blant annet Seniornett, og vil utgjøre et viktig grunnlag for den videre politikken på feltet (vil bli lagt ut på FADs hjemmesider).

Rapporten taler bl. a for utformingen av en ”Norgespakke”, tilpasset eldre, med hjelp til installasjon og brukerservice. Her er det også interessant at Seniornett har fått en avtale med NextGenTel om denne type ”pakkeløsning” for sine medlemmer. Vi vil oppfordre til at flere aktører ser dette markedet og tilbyr løsninger som er både brukervennlige og prisvennlige!

I tillegg taler rapporten for økt fokus på opplæring og bevissthetsgjøring, noe alle her i dag sikkert vil slutte seg til, og peker også på behov for å støtte opplæringstiltak i regi av Seniornett og å satse på eldre som er i arbeidslivet, hvor Kragerø kommune står i front! (dette er anbefalinger vi kan støtte oss til).

Det synes å være enighet om at det stilles enorme krav til eldre som ønsker å få oversikt over og beherske denne konvergerte IKT-verden. Mange kan føle seg som tapere og gi opp, og det er ikke alle som er forunt å tilkalle IKT-hjelpen på arbeidsplassen når alt stopper opp (og det er ikke sjeldent..).

I rapporten ”Hvorfor bruker ikke folk bredbånd” utarbeidet av Tore Aarønæs gjøres følgende betraktning (sitat fra rapporten):

”Dagens eldre har gjennomlevd enorme forandringer, langt ut over det de kunne forestille seg som unge. En 70-åring i dag har opplevd revolusjoner som at transistorradio og svarthvittTV, videoopptakere og CD ankom, at flyreiser ble vanlig for folk flest, telefon og så mobiltelefon til alle, likeså massebilisme, plastbåter og bad og wc, mens hest og kjerre forsvant fra sentrale bygater og veier og åkrer. Dagens 80-åring ble tenåring mens fiendens soldater marsjerte gjennom landet, og flyalarmer og eksplosjoner og arrestasjoner var vanlig, med hard rasjonering, mager kost og mye sunn mosjon……
Kanskje de eldre er blitt slitne av alt det nye som måtte tillæres, av alle omstillingene?
(I sin tid har nok den allmenne utbredelsen av telegraftjenester og telefoni hatt like
revolusjonerende innvirkning på samhandlinger i samfunnet som Internett i dag)...( Men) i
dagens samfunn er påtrykket av oppmerksomhetskrevende informasjonsflommer blitt
enormt, fra dusinvis norske radio- og TV-kanaler, fra kjøpte og gratis aviser og blader,
fra alskens reklamekampanjer i postkasse og over telefon og e-post.
Kanskje den gigantiske informasjonsmaskinen som Internett nå er blitt kan være godt i
overkant for mye og hanskes med for de eldre, på toppen av dagens påtrykk?”

Dette gir noen interessante perspektiver som jeg tror er viktig å ha med.

På den andre siden blir vi alle eldre (før eller siden) og det er nærliggende å tro at dagens unge, som ”lever sitt liv” på MSN, Facebook eller Nettby (eller hva det måtte være), underholdes via YouTube og MySpace, sannsynligvis vil ha andre behov og forvente andre opplæringstiltak, og ikke minst, møte en annen medie- og teknologihverdag enn da de en gang var unge.

Katrine Aspaas i Aftenposten pekte for noen uker siden på nettopp dette, hvor hun fremhevet behovet for at også eldre i dag bør få anledning til å ta for seg av det innholdsrike innholdet på nettstedet YouTube, eller som hun sier (sitat): ”Vi skylder ganske enkelt våre foreldre og besteforeldre å vise dem hvilke kulturelle skatter som ligger rett foran dem”.
Mange tror at utfordringene knyttet til eldre mennesker og IKT vil gå over av seg selv i takt med at nye generasjoner kommer til. Jeg tror dette er feil.

Er det noe vi ser fra den teknologiske hverdagen er det at det kommer stadig nye teknologier og tjenester til – og det er ofte de yngre som leder an i bruken (i alle fall tilsynelatende). Utfordringen vil være å sørge for at teknologien blir enklest mulig å ta i bruk, at den er tilgjengelig, og at vi har kompetanse til å mestre den.

For noen av oss er boka Wikinomics (Donald Tapscott m.fl) blitt et kjent begrep. Den peker på de utfordringene og mulighetene knyttet til den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen, som på mange måter kjennetegnes av verdier som deling, åpenhet og samarbeid.

Wikinomics handler kort sagt om utviklingen hvor flere av oss også har mulighet til å bidra med innholdet på nettet, og bruker begrepet ”prosumers” som betegnelsen dette, hvor skillet mellom de som har eller de som ikke har ikke lenger er det viktigste, men mellom de som produserer og de som konsumerer..  

Selv om det fortsatt er en relativt liten andel av befolkningen totalt sett som bidrar med innholdsproduksjonen på nettet (dvs laster inn bilder, video, tekst osv), er verdier som deling og samarbeid allmenngyldige og overførbare.

Jeg synes disse på mange måter er egnet til å illustrere dagens arrangement her i Kragerø, som involverer så mange aktører, institusjoner og ikke minst enkeltmennesker rundt om i landet, og gir tro på at vi fortsatt kan jobbe sammen mot et felles mål; et informasjonssamfunn for alle.

Gratulerer med dagen alle sammen, og lykke til videre!