Anskaffelseskonferansen 2009

 
Med forbehold om endringer under framføring.

Kjære alle sammen!
Takk for invitasjon til konferansen!

Norge har en stor offentlig sektor. Det betyr også at store ressurser går gjennom felleskassa. I statsbudsjettet for 2010 har regjeringa en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor flere prioriterte områder, som helse, samferdsel og kommunesektoren. Pengene skal brukes til beste for fellesskapet og de skal brukes effektivt.

I flere år nå har brudd på anskaffelsesregelverket vært et tema for Riksrevisjonen. Det gjelder også rapporten for 2008, som ble lagt frem for et par uker siden.

Hvorfor er det så viktig at det ikke er brudd på regelverket om offentlige anskaffelser?
Offentlig sektor kjøper inn for til sammen 275 milliarder kroner i året. Dette tilsvarer mellom 50 og 60 000 kroner per innbygger. Disse pengene må brukes på en så effektiv og god måte som mulig. Det betyr at vi skal kjøpe varer og tjenester til ønsket kvalitet og riktig pris. Da er vi avhengige av at alle potensielle leverandører har de samme mulighetene til å få kontrakter med det offentlige. Det er dette regelverket om offentlige anskaffelser skal sikre.

Gjentatte brudd på regelverket er med på å svekke tilliten til at fellesskapets penger blir brukt på en god måte.

For det andre er etterlevelse av regelverket med på å sikre at offentlige innkjøp skjer på en måte som ivaretar viktige samfunnshensyn. Et eksempel er klausuler mot sosial dumping. Et annet er krav om universell utforming, og at det tas hensyn til de miljømessige konsekvensene av anskaffelsen. Regelverket gjør det også lettere å oppdage og forebygge korrupsjon.

Med dette bakteppet la regjeringa Stoltenberg fram den første stortingsmeldinga om offentlige innkjøp, St. meld. Nr. 36 - ”Det gode innkjøp”.

Meldingen peker på tre hovedutfordringer ved brudd på regelverket.
For det første: Bedre kunnskap om regelverket.
For det andre: Ansvaret for at anskaffelser går riktig for seg, må forankes i ledelsen for virksomhetene.  
For det tredje: En bedre organisering av innkjøpsfunksjonene i offentlige virksomheter.

Korrekte og gode innkjøp er et lederansvar. Virksomhetsledere har et klart ansvar for å sikre at egen virksomhet følger anskaffelsesregelverket. Faktum er at mange ledere ikke vet hva som blir kjøpt, de vet ikke hvem som gjør det, og ikke minst, de vet ikke hvordan det blir gjort.

Innkjøpsområdet må prioriteres og få nok ressurser. Dette gjelder både kapasitet og kompetanse. I tillegg har lederne et ansvar for å etablere god intern kontroll i egen enhet. Brudd på anskaffelsesregelverket eller manglende oppfølging av inngåtte kontrakter må avdekkes og følges opp. Dette handler om å etablere gode systemer og rutiner for gjennomsiktighet og etterprøvbarhet gjennom hele anskaffelsesprosessen. I tillegg skal de som gir tilbud, vite hva de har å forholde seg til – altså forutberegnlighet.

Det er helt nødvendig å heve kompetansen for å unngå brudd på anskaffelsesregelverket. God innkjøpskompetanse er også nødvendig for å sikre gode anskaffelser av høy kvalitet.

Virksomhetene må ha bestillerkompetanse: De må kunne definere hva de trenger og vurdere hvilken innkjøpsmetode som er den beste for det produktet de skal ha. Videre er det nødvendig med kunnskap om innkjøpsfaget, leverandørmarkedet og regelverket om offentlig innkjøp. Her har arrangøren av denne konferansen, Difi, en viktig rolle i året som kommer:
Difi skal:
- bidra til kompetanseheving og informasjonsspredning om offentlige innkjøp
- legge til rette for at innkjøpere kan dele kompetanse, erfaring og verktøy bl.a. gjennom innkjøpsnettverk
- utvikle tilbud som er spesielt rettet mot ledere

Men Difi kan ikke gjøre jobben for innkjøperne. Vi er avhengige av at alle som jobber med innkjøp arbeider kontinuerlig med å heve kompetansen. Å delta i nettverk er en måte å få dette til på.

Noen nettverk er opprettet for operativt innkjøpssamarbeid. Her kan deltakerne etablere fellesavtaler og rammeavtaler eller de kan gjennomføre konkrete innkjøpsprosjekt sammen. Andre nettverk er møteplasser for å utveksle erfaringer og dele kompetanse.

De virksomhetene som deltar i slike nettverk gir stort sett tilbakemeldinger på at dette bidrar svært positivt i anskaffelsesarbeidet. Jeg oppfordrer derfor flere virksomheter til å ta del i slike innkjøpsnettverk!

Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Difi vil satse på økt bruk av elektroniske løsninger. Det vil gi bedre, enklere og sikrere innkjøp:

• Innkjøpene blir enklere fordi det blir lettere å følge regelverket og dere kan gjenbruke informasjon og dermed spare tid.
• Innkjøpene blir sikrere fordi det blir gjort færre feil, det blir bedre kontroll og det er enklere å spore elektroniske prosesser

Enklere og sikrere innkjøp gjør det lettere å sikre leveranser til den kvaliteten man ønsker og til riktig pris. Dette gjør innkjøpene bedre.

En fersk rapport fra OECD, viser at Norge er verdensledende på elektronisk forvaltning. Elektroniske løsninger er også stikkordet når det gjelder offentlige innkjøp. Regjeringen har derfor i neste års statsbudsjett foreslått 19 millioner i friske midler til økt satsing på e-handel. Pengene skal brukes til å finansiere tilgang til og bruk av en ny e-handelsplattform på Ehandel.no. Dette vil gjøre det billigere å bruke portalen og vil fremme bruken av andre elektroniske verktøy som for eksempel konkurransegjennomføringsverktøy og elektronisk faktura.

En rapport fra SSØ viser at gjennom økt bruk av e-handel vil samfunnet kunne spare opptil 4 milliarder i løpet av en ti-årsperiode. Dette er penger som kan brukes til mer velferd.

Trondheim kommune er et godt eksempel på at systematisk arbeid med offentlige innkjøp og økt bruk av e-handel kan gi store besparelser. Erfaringene derfra er at effektiviseringen som følger av elektronisk handel og at innkjøperne aktivt bruker rammeavtalene som er inngått, gir kommunen en styrket forhandlingsposisjon. Dette kommer til uttrykk når nye avtaler skal avløse de eksisterende. Prisene er redusert med 20-30 prosent og kostnadene knyttet til håndteringen av avtalene, har gått ned med ca. 10 millioner kroner per år!

Offentlige innkjøp skal gjennomføres korrekt og med høy kvalitet. Vi har gjort mye, og skal gjøre enda mer for å forbedre prosessene. Vi er avhengige av at alle ledere og alle som arbeider med innkjøp også tar ansvar. Dette handler om å styrke innkjøpsfunksjonen gjennom tilstrekkelige ressurser og en god organisering, å heve innkjøpskompetansen og å bruke elektroniske verktøy. På denne måten kan vi sammen få til effektive og samfunnstjenelige offentlige anskaffelser. Sammen kan vi få til ”Det gode innkjøp”.

Lykke til med dette viktige arbeidet og lykke til med konferansen!

Takk for meg!