Taterfolket – fra barn til voksen

Tale av statssekretær Raimo Valle ved åpningen av konferansen "Taterfolket – fra barn til voksen" 18. november 2009.

Med forbehold om endringer under framføring.

Jeg er svært glad for å være her ved denne konferansen om taterfolket – fra barn til voksen.

Konferansen i dag og i morgen tar opp mange viktige spørsmål som gjelder taternes historie og situasjon i dag. Selv har jeg ikke anledning til å delta på hele konferansen, men vil være med dere i dag. Min administrasjon vil delta begge dagene. 

Prosjektet taterfolket - fra barn til voksen som ble satt i gang på initiativ fra Taternes Landsforening, er et viktig bidrag til å styrke kunnskapen om taternes liv og historie.
Mange av dere har bidratt til dette prosjektet og gjennom dette latt oss få ta del i egne tradisjoner og erfaringer.  Dette vil vi takke dere for.

Vi vil også takke dere som gjennom dette prosjektet er med på å bygge erfaringer som vil være viktige i det videre arbeidet med å sikre taterne en sikker og god fremtid i det norske samfunnet.

Prosjektet vi i dag skal få vite resultatene fra, ser fremover. Det skal sikre mer kunnskap om taternes kultur og levevei i det norske samfunnet. Kunnskap om hverandre er en fundamental forutsetning for holdningsskaping og forståelse. Kun gjennom kunnskap kan vi fjerne de stereotypier vi har om hverandre og møte hverandre som likeverdige partnere i samhandling. Å skape forståelse og kunnskap gjennom skolen er svært viktig. Det er derfor gledelig at kunnskap om nasjonale minoriteter er kommet inn i Kunnskapsløftet, og at Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et temahefte om taterne til kulturformidling i barnehage og skole. Jeg vil herved oppfordre barnehager og skoler rundt omkring i landet til å ta i bruk dette heftet.

For å øke den nasjonale bevisstheten omkring taternes situasjon, er synliggjøring viktig. Gjennom utstillingen her ved Glomdalsmuseet, gjennom vandreutstillingen Latjo Drom, og gjennom andre utstillinger om taterne rundt i landet har vi fått økt kunnskap om taternes liv og historie. Gjennom tradisjonell og moderne tatermusikk har vi alle kunnet få oppleve taternes tradisjoner og nyskapning. Jeg er derfor glad – og litt stolt – over at Regjeringen har tildelt statsstipend til en av taternes fremste musikere, Elias Akselsen.

Språk er en viktig bærer av tradisjon og identitet. Språket formidler også viktige verdier i kulturen og skaper samhørighet og fellesskap innad i gruppen. Som hos andre minoriteter er det særlig blant de eldre taterne som språket er best bevart. Det haster derfor med å ta vare på den kunnskapen denne generasjonen sitter inne med.

For at språk skal overleve er utvikling av skriftspråk viktig. Jeg er derfor glad for at man fra taternes side arbeider for å ta språket tilbake. Regjeringen har gitt økonomisk støtte til ulike språkprosjekt, hvor man blant annet vil gjøre lydbåndopptak med eldre tatere som kan språket godt. Målet er at det etter hvert skal kunne lages lærebøker som kan brukes i morsmålundervisning i romani i skolen. I september 2009 ga Kultur- og kirkedepartementet et tilskudd til Taternes Landsforening til videreføring av et prosjekt om innsamling, oversettelse og skriftliggjøring av taterspråk/romani i Norge.

Reising har vært, og er, en viktig del av taternes kultur.  Familien har tradisjonelt reist sammen og møtt slekt og venner på veien.  Dette har vært en viktig del av det kulturelle fellesskapet og en viktig måte å livnære seg på. En utfordring er å bidra til ordninger som gjør det mulig å ivareta reisekulturen og samtidig sikrer en god gjennomføring av barnas skolegang. Vi har her mange utfordringer foran oss – som jeg håper vi skal løse sammen. Vi er derfor glad for at prosjektet Taterfolket - fra barn til voksen har utprøvd en ordning med bruk av fjernundervisning gjennom IKT i reiseperioder. Dette er viktige erfaringer å ta med seg. 

For barna er det svært viktig å møte forståelse og trygghet på skolen, både fra lærere og medelever. Mange opplever nok fortsatt at stereotypier og fordommer gjør det vanskelig for barna – og for de voksne – å forholde seg til skolen. Vi gleder oss derfor til å høre mer om de skolene som gjennom prosjektet har arbeidet systematisk med å opparbeide seg mer kunnskap om taternes kultur og historie.

For å bygge gjensidig tillit er det behov for dialog. Det er bare gjennom dialog og effektiv deltakelse at vi kan sikre at politikkutviklingen møter de behov som gruppen selv prioriterer. Departementet legger derfor stor vekt på kontakt med organisasjonene for å sikre at ulike synspunkter kommer frem og blir hørt.

Som dere sikkert vet vil ansvaret for samordningen av politikk for nasjonale minoriteter i departementene overføres fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Fornyings- og administrasjonsdepartementet fra nyttår. Jeg fortsetter mitt arbeid som statssekretær med ansvar for samer og nasjonale minoriteter i dette departementet, noe jeg er glad for.

Det viktigste forumet for kontakt og dialog er Kontaktforum mellom statlige myndigheter og nasjonale minoriteter som møtes om lag en gang i året. Det første møtet i kontaktforumet ble arrangert i 2003, og siden har forumet møttes om lag en gang i året. Forumet er kommet i stand etter oppfordring fra Europarådet, og skal være et bidrag til synliggjøring, dialog og tilbakespill til myndighetene på en felles arena med organisasjonene som representerer de ulike minoritetene. Vi er fortsatt inne i en prosess om hvordan forumet skal arbeide, og jeg håper at vi sammen kan komme fram til et opplegg som gjør at vi kan fortsette arbeidet i Kontaktforum på en hensiktsmessig måte.

Gjennom ordningene med organisasjonsstøtte og tilskudd til prosjekter over statsbudsjettets kapittel for nasjonale minoriteter vil vi fra myndighetens side legge til rette for en positiv bevaring og utvikling av en levende taterkultur også i fremtiden.  Et av tiltakene fra regjeringens side er tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter. Regjeringen har siden 2006 økt tilskuddsposten med 3,5 millioner kroner, fra 2 millioner til 5,5 millioner kroner.  Ordningen skal bidra til å støtte virksomhet som hjelper til aktiv samfunnsdeltakelse, sikrer like muligheter og motvirker diskriminering. Tilskudd over ordningen gis fortrinnsvis som grunnstøtte til organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene, men også som støtte til ulike prosjekter som formidler kunnskap om situasjonen for minoritetsgruppene, dokumenterer diskriminering og til holdningsskapende arbeid, selvhjelpsvirksomhet og kontakt og samarbeid mellom nasjonale minoriteter. I tillegg til disse midlene som er øremerket nasjonale minoriteter, finnes det også en rekke midler i andre departementer og på regionalt nivå som dere kan søke på. Her kan det også være naturlig å minne om Romanifolkets kulturfond.

I 2004 ble Romanifolkets kulturfond opprettet. Fondet har et grunnbeløp på 75 millioner kroner. Avkastningen av fondet vil kunne brukes til tiltak og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie. Det har fra statens side vært viktig å sikre at taterne selv har kontroll over bruken av fondet. Derfor blir fondet administrert av en stiftelse hvor romanifolkets organisasjoner er sterkt representert. Nå er fondet godt i gang med virksomheten. Jeg er spent på hvordan dere vil benytte de muligheter som nå åpner seg.

Et viktig mål er å beholde en levende og synlig taterkultur i Norge.  Det krever at enhver som ønsker å bevare sin identitet skal være trygg på å bli behandlet som likeverdig av sine omgivelser og fra offentlige myndigheters side. Dette er et ansvar vi er oss bevisst. Det er viktig at vårt ansvar for en positiv fremtid for taterne som folk bygger på vår egen erkjennelse av den urett som er begått mot flere generasjoner av tatere.

Taterorganisasjonene har i mange år ønsket en gjennomgang av norske myndigheters behandling av gruppen. Temaet har fått ytterligere aktualitet ved at Helsingforskomiteen våren 2009 presenterte rapporten ”Norsk romani-/taterpolitikk. Fortid, nåtid og fremtid”, hvor en av anbefalingene var å sette i gang en slik gjennomgang. Spørsmålet ble fulgt opp i en uttalelse fra Falstadseminaret nå i høst.

Regjeringen stiller seg positive til tanken om et utvalg for å undersøke gjennomføringen av norsk politikk overfor taterne. Et slikt utvalg vil kunne undersøke og beskrive utviklingen av norske myndigheters politikk og tiltak overfor taterne frem til i dag. Det er her viktig at vi får greie på politikkens målsettinger, gjennomføring og virkemidler.  Utvalget bør se på hvilke konsekvenser politikken og tiltakene fikk for taterne som enkeltindivider og for gruppen.  Utvalgets gjennomgang bør skje i lys av norsk lovgivning og de folkerettslige forpliktelsene Norge var og er bundet av.  Jeg håper en slik gjennomgang kan legge grunnlag for at forsoningsprosessen mellom tatere og storsamfunnet kan fortsette i positiv retning.

Departementet vil om kort tid ta kontakt med taternes organisasjoner for å starte en dialog om mandat for utvalget og hvem som skal sitte i det.

Vi vil med stor interesse følge foredragene på denne konferansen.  Kunnskapen og de erfaringene dere har fått gjennom prosjektet vil være et viktig grunnlag for vårt felles arbeid med å styrke tilstedeværelsen av taternes språk og kultur i det norske samfunnet.

Jeg erklærer herved konferansen for åpen.