Universell utforming av IKT

- Vi tror universell utforming er så nært knyttet til gode grensesnitt at det i de fleste tilfeller er noe som styrker konkurranseevnen, sa statssekretær Wenche Lyngholm på et seminar om utfordringer og muligheter innen universell utforming av IKT, 5. mars 2009.

Med forbehold om endringer under fremførelse.

Kjære deltagere,

Velkommen til dette seminaret om universell utforming og IKT! Jeg er glad for å være her.  Både fordi dette er et tema som er svært viktig for regjeringen, og fordi det er viktig for FAD å ha IKT-bransjen med på laget. 

Som dere vet, har vi vedtatt en ny lov om universell utforming, hvor også IKT er tatt med. Jeg skal si litt om hvorfor vi mener loven er viktig, hvorfor dette er det riktige tidspunkt for en slik lov, og hvordan vi kan se loven i sammenheng med den retningen vi har i IKT-politikken ellers.  Og litt om hvordan vi har tenkt å jobbe videre med forskriftene framover, og hvordan vi vil involvere bransjen i arbeidet.

Først litt om bakgrunnen og behovet for universell utforming.

En visjon
Mange kjenner historien om at fjernkontrollen opprinnelig var ment som et hjelpemiddel for funksjonshemmede.  Den ble nyttig for alle når noen fant på å koble den til en tv. Etterhvert ble den videreutviklet til dagens infrarøde fjernkontroller for å gi tekst-tv til døve.

Kanskje har dere også hørt om hvordan skriftgjenkjenning og scannere først ble laget for å hjelpe blinde. I samme omgang måtte syntetisk tale utvikles.  Tenk dere nettet, saksbehandlingssystemet eller andre verktøy i dag uten disse teknologiene.

Mye av arbeidet som ble gjort for å bedre tilgangen for syns- og hørselshemmede, og for bevegelseshemmede, de ligger også som en del av bakteppet for alt fra søketeknologi og automatisk organisering til digitalkamera og telefonsvarere. 

Det er spennende å lese historien om den tidlige teknologiutviklingen. Det som ble til Internett og grafiske brukergrensesnitt: Der er det lett å se hvordan både personer, penger og teknologi  fra miljøet rundt  tilgjengelighetsteknologier gjorde viktige bidrag til utviklingen så tidlig som på 50 og 60-tallet.

Teknologier ment for spesielle grupper er også svært ofte er viktige og nyttige for hele samfunnet, og det ligger innovasjons- og næringsgevinster i dem.

Poenget mitt er ikke å dele ut anekdoter som kan overbevise dere om nytten av universell utforming. Slike eksempler kan også lett problematiseres. Den aller første patenterte fjernkontrollen ble laget av Nicolai Tesla i 1893, og den styrte en torpedo. Konseptet bak skriftgjenkjenning ble like mye hentet fra atomubåter på minejakt som fra blindes behov.

I virkeligheten er de fleste utviklinger basert på et mangfold av tidligere arbeid. John F Kennedy sa: Hele verden er far til det som blir en suksess, mens det mislykkede er foreldreløst”

Poenget mitt handler om hvordan vi ser på teknologisk utvikling og politiske valg. Vi må evne å se at forskjellige formål kan støtte hverandre.  Vi må evne å se at et solid teknologisk fundament, et fundament som bygger industri og er til glede og nytte for befolkingen, må ta opp i seg et mangfold av bakgrunner og hensyn. 

Vi må evne å velge det som støtter hverandre i en positiv retning.

Vår retning er åpenhet. Bare ved å velge Internett i seg selv, har vi valgt det.
Åpenheten har mange sider. Internett som drivkraft for nyskapning, økonomi og nytte kommer fra dets åpenhet. Åpenhet handler blant annet om åpne plattformer og økosystem, hvor alle kan legge til, bruke og selge sine egne applikasjoner. På min PC, og etter hvert på mobiltelefonen, kan jeg gjøre dette. Det handler også om åpne standarder for kommunikasjon og kunnskap.

Vår regjering har gjort mye for å fremme åpne standarder de siste årene. Men den handler også om åpne brukergrensesnitt. Vi snakker om grensesnitt som åpner for at alle kan bruke dem.  Dette er universell utforming.

I forskningspolitiske kretser har det lenge vært vitset om at mens USA bruker teknologien til å utvikle supersoldater og selvstyrte bombefly, bruker Europa den samme teknologien til å hjelpe eldre og handicappede til å greie seg på egenhånd. Dette er selvsagt en sannhet med modifikasjoner. 

Fram til nå har USA hatt sterkere lover for krav om tilgjengelighet til teknologi og universell utforming. Det er heller ikke til å stikke under en stol at mange amerikanske programvareselskaper har vært konkurransedyktige når det gjelder universell utforming, og ikke minst: lettbrukte grensesnitt.

Brukervennlighet er nært knyttet til universell utforming. Når mobilt Internett plutselig har tatt av over hele verden det siste året, skyldes det mest av alt at noen omsider fikk laget et godt brukergrensesnitt.  For konkurransedyktigheten til IKT-næringen er god kjennskap til brukergrensesnitt en åpenbar fordel. 

Universell utforming og brukervennlighet er ikke det samme: Du kan være brukervennlig og samtidig sperre store grupper ute. Samtidig er det vanskelig å være godt universelt utformet uten å være brukervennlig. Vi tror universell utforming er så nært knyttet til gode grensesnitt, at det i de fleste tilfeller er noe som styrker konkurranse-evnen. Det er et eksempel på at formål støtter hverandre.

Industrien, samfunnet -- og vi -- har alle valgt en retning hvor det som fremmer brukervennlighet og åpenhet også fremmer samfunnsdeltagelse, så vel som kunnskap, næringsvekst og innovasjon.

Til nå har jeg ikke sagt noe om behovet for universell utforming fra ståstedet til de som er helt avhengig av god utforming for å kunne bruke teknologien. Grunnen er at det er så selvsagt at jeg knapt trenger å nevne det.

De fleste av oss vil være avhengig av universell utforming eller tilpassede teknologier i perioder av livet for å bruke IKT. Vi vil knekke armen, vi vil være svimle og feber-øre, vi vil bli gamle og ustø på hendene og få dårlig syn. For en voksende andel av befolkningen vil behovet være permanent. Om det dreier seg om 10 prosent eller 30 prosent, som forskjellige tall sier, er mindre viktig.  Det er en demokratisk og moralsk forpliktelse å gjøre løsningene tilpasset alle.

Det blir stadig vanskeligere å delta for fullt i arbeidsliv og samfunn uten å bruke vanlige IKT-verktøy. Da kan vi ikke gjøre teknologivalg som lukker store deler av folket utenfor. En fjerdedel av de som førtidspensjonerer seg oppgir IKT-problemer som grunn.

Dårlig utforming av IKT-verktøy må ta sin del av skylden her, både når det gjelder brukervennlighet og manglende universell utforming.  Hvis folk ikke kan bruke nettbanken, kundesystemet eller se på tv på grunn av manglende universell utforming, har vi både et demokratisk og et økonomisk problem.

Åpne brukergrensesnitt er nødvendig. Men det er mer enn nødvendig: Det er også det valget vi ville tatt selv om det ikke var nødvendig. Det er retningen som er nyttig og riktig av hensyn til alle.
 
Hvorfor nå?
Vi har valgt å lovfeste et krav om universell utforming. Vi tror det er rett tidspunkt å gjøre dette på av flere grunner.

For det første er teknologien moden. Mange av de grunnleggende standardene finnes, og utbredelsen er blitt allmenn. Samfunnet har nådd et nivå hvor tilgangen er absolutt nødvendig, og mye av grunnteknologien og problemene med tilgang er velkjente. Samtidig viser målingene og erfaringen at universell utforming ikke har skjedd av seg selv:

Av forskjellige grunner er websidene våre for dårlige, både i offentlig og privat sektor, automatene er for lukkede, skiltene for mørke og små. Vi vet hvordan, vi vet det er lønnsomt, vi vet det er nødvendig – men vi har ikke helt fått somlet oss til å gjøre det likevel.

Samtidig står vi overfor et spennende sprang i muligheter. Vi er på vei inn i en ny generasjon av smarte gjenstander, og nett-tilkoblede produkter. Et lysskilt kan både styres og leses over nettet. En mobiltelefon kan vite hvor du er, og hente informasjon om stedet du er på, og den kan lese det opp for deg med stemmen til din favorittskuespiller.

Lysbryteren kan snakke med strømmåleren og fjernstyres fra hytta.  Vaskemaskinen kan lese smarte kles-etiketter og automatisk velge ull-vask for den nye, fine mariusgenseren din. Underteksten på youtube-videon din kan automatisk oversettes til 70-språk, og sende tekst og video til hvilket som helst annet nettsted i hele verden.

Det betyr at vi har muligheter for universell utforming på et langt mer gjennomgripende og dypere plan enn tidligere. Det betyr at det er billigere og enklere å gjøre det. Og det betyr ofte at å lage en universell utforming, er det samme som å lage en tjeneste tilpasset den nye generasjonen nett og teknologi: Web2.0, eller ”Allesteds-nettet”.

Når Trafikanten sine trafikkdata blir sendt ut som en datastrøm over nettet, og din mobiltelefon tolker den datastrømmen, sorterer og filtrerer den etter hvorhen i byen du er. Da kan du selv velge hvordan du vil få presentert informasjonen: På en lystavle, på en stemme i øret, eller kanskje som vibrasjon i jakkelomma når du er framme. 

Jeg vil oppfordre dere til å tenke gjennom: Hvordan kan de mulighetene vi nå har brukes til å åpne, tilgjengeliggjøre informasjon, og brukergrensesnitt.  Hvordan vi kan benytte denne anledningen til å lage spennende nye produkter og løsninger.

Tidsplan
VI er først i løypa med en så bred lov for IKT og universell utforming. Vi er dog ikke alene: Jeg nevnte USA, men også andre land har god erfaring med tilsvarende lover på smalere områder. Flere europeiske land tenker i samme baner som oss, men ligger litt etter foreløpig.  Vi har god kontakt med dem om hvordan vi skal utforme de konkrete forskriftene, og får gode innspill.
Arbeidet med universell utforming har pågått lenge. Våren 2002 erklærte eNorge-planen følgende: ”Offentlige Internettsider skal være brukervennlige og oppfylle internasjonale retningslinjer for design og universell utforming”. På den tiden var dette en liten revolusjon.

I årene etterpå har vi hatt utvalg, forslag og stortingsmeldinger.
I fjor sommer, seks år etter eNorges første erklæring og med en ny regjering, fikk vi vedtatt en lov som påbød universell utforming, også for IKT.

Paragrafen er vidtfavnende, og dekker all kommunikasjons- og informasjonsteknologi rettet mot allmennheten, både fra privat og offentlig sektor.  Tidsplanen er klar: Fra sommeren 2011 skal nye tjenester være universelt utformede. Alle gamle skal være byttet ut innen 2021. Det er dere som må gjøre dette i privat sektor, og vi må gjøre det i offentlig sektor.

For tiden jobber vi med å meisle ut hvilke konkrete krav som skal gjelde. Dette arbeidet vil fortsette med fram til 2010. Vi håper at dere er med oss i dette arbeidet.

Vi er i full gang med videre arbeid om hva som konkret vil dekkes av forskriftene, hvilke standarder som skal gjelde osv. Vi vil fortsette å be dere om innspill i løpet av året. Det er viktig for oss at alle parter, både brukere og produsenter, både er involvert i arbeidet og er forberedte på resultatet i god tid før 2011. Dere vil få vite mer detaljer om hvor vi står senere i formiddag.

Til sist vil jeg understreke igjen at jeg er glad for å stå her i dag og presentere en lov og et arbeid jeg tror vil være til stor glede og nytte for hele samfunnet. Jeg har brukt tid på å vise hvorfor det er nyttig, hvorfor det er nødvendig, og hvorfor det akkurat nå er et riktig tidspunkt for  en slik lov. Jeg håper resten av seminaret vil være til inspirasjon og nytte, og at dere alle vil gå hjem igjen, om ikke universelt utformet, så i det minste fulle av ideer om hvordan dere kan endre hverdagen til det bedre for alle,

Takk