Norske myndigheter legger avgjørende vekt på at brudd på norsk fiskerilovgivning i Fiskervernsonen ved Svalbard håndheves på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte. Dette var også styrende for handlemåten i ”Elektron-saken” hvor det var mistanke om grove brudd, og det var aldri noen tvil om at norske myndigheter var innstilt på at fartøyet skulle oppbringes. I media hevdes at grunnen til at Elektron ikke ble bordet, var at man var ”styrt fra Oslo”. Det er ikke riktig. Kystvakten er gitt generelle rammer og autorisasjon fra Forsvarsdepartementet. I forhold til oppbringelsen av Elektron var Forsvarets operative ledelse gitt alle nødvendige autorisasjoner. Sentrale myndigheter nektet ikke Forsvaret på noe tidspunkt å iverksette de tiltak man mente var nødvendige og forsvarlige. Fra Forsvarets operative ledelse understrekes dette, og at den nødvendige autorisasjon forelå.

Elektron-saken dreide seg om fiskerihåndhevelse med hjemmel i kystvaktloven, og det er Kystvakten som initielt vurderer og iverksetter håndhevelsestiltak og tvangsmidler ved oppbringelse av fartøyer fra Fiskervernsonen ved Svalbard. Tiltakene baserer seg på en konkret situasjons- og forholdmessighetsvurdering, hvor også sikkerhetsmessige forhold tas spesielt hensyn til. Slike vurderinger ble i denne saken fortløpende foretatt av Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) som operativt ledet operasjonen. Det ble i den innledende fasen gjort flere forsøk på å endre Elektrons kurs og på å redusere fartøyets fremdrift. Ettersom været ble dårligere ville en situasjon hvor Elektron lå uten fremdrift i seg selv kunne utgjort en risiko for personell og materiell. Under de rådende forhold og på det aktuelle fartøyet ville innsetting av ytterlige bordingsmannskap med helikopter vært svært risikofullt. Også bruk av bordingsbåt ble ansett som farefullt under de rådende værforhold og mot et fartøy som motsatte seg bording.

Dårlig vær gjorde altså at sikkerhetsmessige forhold måtte tillegges særlig vekt. En bording av et fartøy som signaliserer motvilje er risikabelt i seg selv, enten man vurderer bruk av helikopter eller bordingsbåt som innsettingsmiddel. Det må også legges en forholdsmessighetsvurdering til grunn. Hvor langt kunne, eller skulle, man gå i å utøve tvangsmakt for å gjennomføre oppbringelsen til norsk havn? Også her måtte hensynet til liv og helse tillegges vekt. På grunn av svært dårlig vær, og hensynet til liv og helse, ble Elektron som kjent ikke stanset før russiske myndigheter fikk overlevert kontroll over fartøyet ved ankomst russisk territorialfarvann. Når det ikke lot seg gjøre å oppbringe fartøyet til norsk havn var dette nest beste løsning. Den uavbrutte forfølgelsen fra Kystvaktens side understreker norske myndigheters konsekvente syn. Oppfølgingen beror nå hos både norsk og russisk påtalemyndighet.

Det var operative vurderinger som gjorde at tvangsmessig bording ikke ble gjennomført. Disse var igjen basert på hensynet til sikkerhet, og det norske og russiske personellets liv og helse.

Enhver hendelse av en spesiell karakter, som Elektron-saken, vil kunne innebære et behov for en gjennomgang av saken. Denne saken blir nå grundig evaluert både i Forsvarets militære organisasjon (FMO) og i Forsvarsdepartementet.