Statssekretæren representerte Norge i troppebidragsytermøtet om Darfur som ble avholdt den 25. september. - Norge bekreftet sin vilje til å bidra med et robust ingeniørtransportkompani, og sammen med Sverige vil det norske bidraget utgjøre en norsksvensk ingeniørtransportbataljon, sier Espen Barth Eide. Visegeneralsekretæren for fredsbevarende operasjoner, Jean-Marie Guehenno, uttrykte i denne forbindelse at det norsksvenske bidraget var svært velkomment, fordi det nettopp er slike ”enablers” FN nå trenger fra vestlige land. Han oppfordret både i møtet, og gjennom internasjonale media i etterkant, vestlige land til å følge Norges og Sveriges eksempel.

- For noen år siden så vi en kraftig nedgang i antall fredsbevarende operasjoner ledet av FN som sådan, til fordel for regionale organisasjoner. De siste årene har derimot vist en markant vekst i FN-ledede operasjoner, sier statssekretæren. Siden 2004 har antall tjenestegjørende i FNs operasjoner vært større enn tallet for alle regionale organisasjoners operasjoner til sammen, inkludert NATO, EU og AU. Deretter har tallet vokst for hvert år. Antall militære mannskaper, politi og sivilt personell i FNs operasjoner er i ferd med å nå 100.000. Dersom både UNIFIL II og den planlagte FN-styrken i Darfur blir bemannet som forutsatt, vil dette antallet vokse opp mot 140.000.
- Det vil slå alle tidligere rekorder, sier Barth Eide. Dette skjer samtidig som FN er i full gang med å implementere viktige reformer på dette feltet. - Reformene angår både integrerte operasjoner, logistikk, C3I-systemer, økende bruk av feltetterretning og – i noen situasjoner – en mer proaktiv tilnærming til bruk av makt for å gjennomføre mandatet, tilføyer han.

Statssekretær Barth Eide påpeker at dette viser at FN igjen, etter vanskelige år rundt Irak-krisen, står i sentrum for internasjonal sikkerhetspolitikk. Stikk i strid med mange spådommer om det motsatte. Samtidig innebærer dette en betydelig utfordring for organisasjonen. Så lenge hovedkvarteret, og da ikke minst DPKO, ikke blir styrket, vil evnen til oversikt og strategisk ledelse fra New York være begrenset. Dette kan igjen slå tilbake på tilliten til organisasjonens evne til å levere i praksis. Noe av problemet ligger i begrensninger på antall stillinger i New York innført av medlemslandene.

- Det haster med å få på plass praktiske løsninger på denne utfordringen, sier Barth Eide. Han annonserte at Norge, som et aktivt medlemsland, ønsker å bidra til å etablere en dialog med andre sentrale stater om hvordan man kan bidra til å styrke FNs evne til å lede dagens brede spekter av organisasjoner på en effektiv måte.

I de samtalene som dreide seg om Afghanistan fremførte Barth Eide det syn som Norge også har fremført i NATO (på forsvars-, utenriksminister-, og forsvarssjefsnivå): at det internasjonale samfunnet må samordne sin innsats langt bedre enn i dag, dersom vi skal ha noe håp om å lykkes i Afghanistan. Det betyr ikke lenger bare liason- og informasjonsutveksling mellom organisasjonene, men at NATO, FN, EU og Karzai-regjeringen inngår i en strategisk dialog om utviklingen i Afghanistan. Dette med henblikk på å høste langt bedre synergieffekter enn det man har lykkes med så langt. Han orienterte også om Norges egen innsats med økt samordning av norske aktiviteter i Afghanistan på tvers av militær-, justis-, humanitær, og utviklingsmessig sektor. - Det gir lite mening i å be FN om å samordne bedre hvis vi ikke klarer det selv, avslutter Statssekretæren.

I New York møtte statssekretær Espen Barth Eide visegeneralsekretæren for fredsbevarende operasjoner, USG, Jean-Marie Guehenno, FNs humanitære koordinator, USG Jan Egeland, assisterende generalsekretær Angela Kane i Department for Political Affairs, leder for det nystartede Peace-Building Support Office, ASG Carolyn McAskie, FNs Controller, assisterende generalsekretær Warren Sach, direktøren for UNDPs Bureau of Crisis Prevention and Recovery, Kathleen Cravero, samt USAs, Tysklands, Nederlands, Sveriges, Danmarks og Finlands ambassadører.