Re-testing av Forsvarets beholdning av klaseammunisjon er viktig av flere grunner. For det første er vi avhengige av et solid faktagrunnlag før en endelig avgjørelse om ammunisjonens fremtid i det norske forsvaret kan tas, på grunn av de store konsekvensene en slik beslutning vil kunne ha for Norges forsvarsevne. Testene vil dessuten gi meget viktig kunnskap når det gjelder mine- og eksplosivrydding, ved at man får bedre teknisk kunnskap om hvordan ammunisjon og blindgjengere opptrer. Et solid faktagrunnlag, basert på uavhengige tester, vil også ha stor betydning for vår troverdighet i vårt internasjonale arbeid, om vi skal kunne overbevise andre land som står overfor de samme problemstillingene som Norge når det gjelder spørsmålet om et forbud mot klaseammunisjon.

Testskytingen har videre et svært begrenset omfang, sammenlignet med tidligere tiders øvelser og testskyting i Hjerkinn skytefelt. Det greier seg kun om skyting av et begrenset antall granater mot et inngjerdet og kontrollert område (den såkalte HFK-sletta). Det vil ikke bli etterlatt ueksploderte sprenglegemer (blindgjengere) etter at testene er avsluttet. Feltet er bygget og sikret nettopp for å sikre god kontroll med alle sprenglegemer(bomblets), og hindre negative miljøeffekter. Feltets overflate er planert masse som gjør at bomblets ikke trenger ned i grunnen. Feltets størrelse, sammenholdt med tidligere testerfaringer og beregninger, sikrer at en treffer testflaten. Under testen vil alle bomblets bli registrert av flere uavhengige systemer, og feltet ryddet med korte intervaller. Det er således svært liten mulighet for at bomblets skal komme på avveie og bli liggende igjen som en fremtidig risiko. Feltets utforming og testens gjennomføring skiller seg dermed helt fra konvensjonell bruk av ammunisjon som er anvendt i feltet i mer enn 80 år. Feltet er inngjerdet og vil forbli det til området tilbakeføres. Testene utgjør derfor en minimal risiko for faunaen i området.