Støtter Libanon-rapport om klaseammunisjon

En ny rapport slår nå fast at klaseammunisjonen M85 har en betydelig større blindgjengerprosent ved bruk i faktiske konflikt enn tester har vist, og at et fremtidig forbud ikke kan baseres på tillatte feilrater eller utelukkende at ammunisjonen har selvødelegger. 

I forrige uke la Norsk Folkehjelp, Forsvarets Forskningsinstitutt og den britiske forskeren Colin King fram en felles rapport, som avdekket at ammunisjonen har en betydelig større blindgjengerprosent under reell bruk, enn under tester.

– Vi vil berømme forfatterne for en grundig og nyttig rapport, som vil utgjøre et viktig bidrag i vårt arbeid for en internasjonal konvensjon om klaseammunisjon, sier statssekretær Espen Barth Eide.

Brukt i Libanon
Rapporten analyserer erfaringene fra bruk av såkalte M85-klaseammunisjon i konflikten i Libanon. Det er første gang det har blitt foretatt en systematisk kartlegging og analyse av den reelle feilraten ved bruk i faktisk konflikt. Fra før hadde vi ingen informasjon som tilsa at bruk av ammunisjonen under slike forhold ville ha mer enn en marginal innflytelse på påliteligheten til ammunisjonen, sammenlignet med resultater fra testing.

– Etter hvert som informasjon om effekten ved bruk av slik ammunisjon i Libanon kom frem, fremstod det som mer og mer klart for oss at feilraten kan være vesentlig høyere når ammunisjon av denne typen brukes i en kampsituasjon enn ved tester under kontrollerte forhold. Vi har hele tiden tatt denne informasjonen på alvor, selv om det til nå ikke har vært foretatt noen nærmere analyse av årsaken til de høye feilratene, sier Barth Eide.

– Den viktigste lærdommen vi har fått, er at vi ikke kan basere oss på feilrater fra tester under kontrollerte forhold, eller utelukkende at ammunisjonen er utstyrt med selvødeleggere, når vi skal vurdere hvilken ammunisjon som skal omfattes av det internasjonale forbudet. Dette har vi også gitt klart uttrykk for internasjonalt, blant annet under forrige ukes konferanse om klaseammunisjon i Wien, sier han. Konferansen er et ledd i ”Oslo-prosessen” som har til hensikt å fremforhandle et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon som har uakseptable humanitære skadevirkninger. Norge spiller en nøkkelrolle i denne prosessen.

På lager i Norge
– Forsvaret har også denne ammunisjonstypen på lager. Det ble imidlertid i fjor sommer nedlagt et bruksforbud (moratorium) på denne ammunisjonen inntil det er oppnådd enighet om en internasjonal avtale, sier Barth Eide.

– Flere har reist spørsmål om denne ammunisjonen nå bør destrueres. Til det er å si at det er en rekke spørsmål som må utredes nærmere før en eventuell avgjørelse om destruksjon kan fattes. Blant annet må vi vurdere hvilke alternative ammunisjonstyper vi kan bruke, for å sikre at forsvarsevnen opprettholdes. Dette arbeider vi nå med, parallelt med vårt internasjonale arbeid for å sikre et forbud mot alle typer klaseammunisjon som fører til uakseptable humanitære problemer, sier han.

Jobber for internasjonalt forbud
– Bruk av klasevåpen forårsaker store humanitære lidelser. I tillegg fører de også med seg store utviklingsmessige problemer, fordi ueksploderte blindgjengere hindrer humanitært hjelpearbeid, gjenoppbygging og utvikling av de rammede områdene. Dette bidrar til økt fattigdom, og kan igjen gi grobunn for nye konflikter. Dermed kan ofte den politiske målsettingen om stabilitet og utvikling, som bruken av militærmakt er ment å støtte, bli undergravd, sier statssekretæren.

– Det er derfor svært viktig at man i den nye konvensjonen sikrer at alle de typer klaseammunisjon som i praksis forårsaker slike humanitære problemer er omfattet av forbudet, sier han. Konferansen om klaseammunisjon i Wien i forrige uke, der over 130 land deltok, bekrefter at flere og flere land deler denne målsettingen.