Fokus på opptrening av afghanske styrker

Svar på interpellasjon fra Morten Høglund (FrP) – forsvarsministerens innlegg 17.11.2009

”Hvordan ser utenriksministeren på den senere tids utvikling i Afghanistan, og ser han behov for en justering av strategien?”

Det norske styrkebidraget til Afghanistan er nå på ca. 500 soldater, etter at spesialstyrkene fullførte sin deployeringsperiode 1. oktober. Hoveddelen av vårt militære bidrag befinner seg i Meymaneh og Mazar-e Sharif i Nord-Afghanistan. I Faryab leder vi et stabiliseringslag (PRT) i Meymaneh, og vi har et treningslag for den afghanske hæren (OMLT). De norske soldatene gjør en solid innsats og de norske styrkebidragene får meget god tilbakemelding fra ISAF og afghanerne. Jeg er svært takknemlig for den store innsatsen våre soldater gjør.
Regjeringen vedtok tidligere i år en strategi for norsk helhetlig innsats i Faryab-provinsen. Hovedmålet er å bidra til å bygge afghansk kapasitet og eierskap. På militær side er hovedfokus å trene opp og støtte den afghanske hæren (ANA). Norske styrker vil etter hvert også få en større rolle i forhold til det afghanske politiet (ANP). Vi skal være pådrivere for overføring av lederansvaret for sikkerheten til afghanske myndigheter i Faryab.

Jeg deler utenriksministerens vurdering av den sikkerhetsmessige og politiske situasjonen i Afghanistan. Vurderingen stemmer godt med det bildet som COMISAF har tegnet i sin rapport. Hovedlinjene i NATOs justerte tilnærming er i tråd med hovedinnretningen i den norske Faryab-strategien. General McChrystal (COMISAF) peker på behovet for å sette afghanerne bedre i stand til å overta ansvaret for egen sikkerhet. Dette er positivt sett med norske øyne. McChrystal har også tatt til orde for økt fokus på beskyttelse av den afghanske befolkningen. 

COMISAF understreker behovet for større sivil innsats og berømmer innsatsen fra UNAMA og Kai Eide. Dette er positivt. Det må være en klar rollefordeling mellom sivil og militær innsats, men disse virkemidlene må samtidig være godt koordinert. Innsatsen må støtte opp om afghanske utviklingsplaner og være samordnet med internasjonale og nasjonale prioriteringer for best mulig å understøtte arbeidet med å sikre utvikling og trygghet for den enkelte og samfunnet.
 
En viktig oppgave for ISAF er å sikre trygghet for det afghanske folk og derved bygge tillit blant folk.  COMISAF arbeider for å legge om og effektivisere arbeidet i ISAF. Han ønsker en bedre samordning av innsatsen. Dette innebærer blant annet en pågående reorganisering av ISAFs hovedkvarter og etablering av egen NATO treningsmisjon for afghanske sikkerhetsstyrker. Styrking av kapasiteten til den afghanske hæren (ANA) og det afghanske politiet (ANP) er avgjørende for at afghanske myndigheter selv skal kunne ivareta stabilitet og sikkerhet. McChrystal anbefaler derfor å øke styrkemålet for ANA fra 134 000 til 240 000 personell og for ANP fra 82 000 til 160 000 personell. Det vil være en stor utfordring for det internasjonale samfunnet å finansiere en slik oppbygging. Fra norsk side har vi lovet å bidra med 20 millioner US dollar til støttefondet for den afghanske hær i 2010. Dette er et betydelig bidrag.
Vårt PRT i Faryab har siden vi overtok ansvaret i 2005 fortløpende blitt tilpasset operative behov, endringer i sikkerhetssituasjonen og nye oppgaver. Vi vil fortsette med slike tilpassninger for å ivareta det økte behovet for opplæring, partnering og støtte til afghanske sikkerhetsstyrker. 

Målsettingen er at afghanske styrker i økende grad blir satt i stand til å gjennomføre og lede operasjoner på egen hånd, og etter hvert blir i stand til selv å ta lederansvaret for sikkerheten. Dette er etter min mening den eneste veien å gå for å sikre at den internasjonale innsatsen fører frem til noe som er bærekraftig på lang sikt. Samtidig vil jeg være veldig tydelig på at et slikt økt fokus på opplæring, trening og understøttelse av afghanske sikkerhetsstyrker er både dyrt, krevende og risikofylt. Vi vil i enda større grad enn hva som er tilfellet i dag stå midt i striden sammen med afghanerne.

Fokus på trening og understøttelse av afghanske sikkerhetsstyrker, slik at de selv kan skape fred og stabilitet i sitt eget land, er også helt nødvendig for at vi på sikt skal kunne redusere det internasjonale militæret nærværet. Vi blir selvsagt ikke stående i Afghanistan én dag lenger enn nødvendig, og det militære nærværet skal gradvis trappes ned og etter hvert trekkes gradvis ut når det er forsvarlig å overlate sikkerhetsansvaret til afghanerne selv. 

Det var antatt at afghanske styrker fra neste sommer ville være i stand til å ta et større ansvar for sikkerheten i Faryab. Dette var basert på en forventning om økt tilstedeværelse av afghanske sikkerhetsstyrker og styrker fra andre ISAF-nasjoner, samt en forbedret sikkerhetssituasjon i området. I løpet av den siste tiden er imidlertid disse forutsetningene blitt endret. Afghanske myndigheter vurderes derfor ikke lenger å kunne overta sikkerhetsansvaret i Faryab i henhold til opprinnelig tidsplan. Årsaken er blant annet at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan den senere tid er blitt vesentlig forverret. I sør og øst er situasjonen særlig utfordrende og tvinger COMISAF til å konsentrere styrker i dette området. Dette vil få direkte konsekvenser for de norske styrkene, ved at det verken vil bli gjennomført en økning i ANA-styrker eller amerikanske styrker til Faryab. 

Norske og afghanske styrker er nå i stridskontakt med opprørsgrupper opptil flere ganger i uken. Sikkerhetssituasjonen i Ghowrmach-distriktet, har lenge vært preget av konflikter og manglende myndighetsutøvelse og er nå meget krevende. Norske og afghanske styrker i Faryab står dermed overfor en betydelig sikkerhetsmessig utfordring i tiden fremover. Dette er beklagelig, men jeg er også enig med COMISAF i at sikkerhetssituasjonen er mer kritisk i sør og øst.
 
Jeg ga uttrykk for dette på NATOs uformelle forsvarsministermøte i Bratislava i slutten av oktober, men understreket samtidig at ISAF må opprettholde en kapasitet til å understøtte oss i Faryab hvis situasjonen der blir kritisk.
En forutsetning for å kunne gjennomføre krevende operasjoner i Faryab og Ghowrmach er nødvendig helikopterstøtte for medisinsk evakuering. En slik kapasitet er avgjørende for å ivareta sikkerheten til norske, allierte og afghanske sikkerhetsstyrker. Regjeringen besluttet i april i år å videreføre det norske helikopterbidraget (NAD) til oktober 2010. Dersom sikkerhetssituasjonen ikke forbedres vesentlig, vil det måtte vurderes å forlenge helikopterbidraget ytterligere. 

Sikkerhetssituasjonen i Nord-Afghanistan tilsier at det er nødvendig å videreføre det norske styrkebidraget omtrent på dagens nivå. Vi vil tilpasse våre styrkebidrag ut fra endringer i sikkerhetssituasjonen og operative behov. Slike justeringer koordineres tett med NATO. Som jeg redegjorde for i spørretimen, planlegges det nå at innretningen av PRT Meymaneh tilpasses fra sommeren 2010.
 
En partneringenhet med nødvendig støtte vil ivareta mange av de samme funksjonene som dagens infanterienhet, men med et fokus på partnering med afghanske sikkerhetsstyrker. Dette innebærer å operere sammen med afghanske styrker i feltoperasjoner for å sikre at disse kan ivareta sikkerheten på best mulig måte. I lys av vår egen gjennomgang og de grundige diskusjonene som nå pågår mellom ISAF-partnerne og afghanske myndigheter vil Regjeringen legge frem en proposisjon til Stortinget over nyttår som omhandler disse justeringene. 

Interpellasjonen fra Morten Høglund (FrP) er her:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Interpellasjoner/Interpellasjon/?qid=44432