Ny langtidsplan i 2012

En grunnleggende omstilling fra et tradisjonelt invasjonsforsvar til et moderne innsatsforsvar er gjennomført. Dette betyr ikke at moderniseringen er sluttført, men at den videre utviklingen kan foregå gjennom mer gradvise justeringer, fremfor altomfattende reformer. Derfor besluttet regjeringen i 2008 å endre måten den strategiske langtidsplanleggingen gjennomføres på.

– Vi følger nå opp det Stortinget sluttet seg til da gjeldende langtidsplan ble vedtatt i 2008. Målsettingen er å gjøre sektoren bedre til å respondere på endringer og nye behov, sier Faremo.

Kontinuerlig langtidsplanlegging
Tidligere var planleggingsprosessene rettet inn mot å fremlegge større gjennomgripende langtidsplaner til Stortinget hvert fjerde år. Det er nå etablert en mer kontinuerlig planprosess. Det skal fortsatt legges frem langtidsplaner for Stortinget, men modellen åpner for at hyppighet og innretting på disse fremleggelsene i større grad kan tilpasses behovet for endring. I tillegg vil det nå bli lettere å legge frem større enkeltsaker eller justere kursen, uten å måtte vente på en ny langtidsplan.

– Selv om den nye modellen gir oss større fleksibilitet er det viktig at forsvarspolitikken blir behandlet grundig og helhetlig i hver stortingsperiode. Også i den nye modellen vil helhetlige langtidsplaner med jevne mellomrom fremmes Stortinget, sier Faremo og fortsetter:

– Det er derimot ikke god ressursforvaltning å benytte langtidsplanene til å kaste hele Forsvarets struktur opp i luften. Den fremtidige utviklingen av forsvarssektoren bør skje gjennom et mer kontinuerlig utviklingsarbeid som bebudet i inneværende langtidsplan, sier Faremo og utdyper årsaksforholdene:

– For det første endres verden og rammeforutsetningene raskere enn før. Kontinuerlig langtidsplanlegging gjør det mulig å foreta nødvendige tilpasninger etter hvert som behovet oppstår. For det andre har vi fullført den store omstilingen som startet i år 2000. Nå kan vi konsentrere oss om de feltene der utviklingen gjør det nødvendig å forsterke innsatsen eller justere kursen.

Forsvarssjefens rolle uendret
Forsvarssjefen vil i månedene som kommer utarbeide et fagmilitært og uavhengig råd for den nye langtidsplanen. Forsvarssjefens rolle som forsvarsministerens fremste fagmilitære rådgiver ligger fast.

– Jeg har bedt forsvarssjefen legge frem sitt fagmilitære råd innen utgangen av november 2011. Rammeskrivet legger føringene for forsvarssjefens arbeid med å legge frem et relevant og presist råd, slik at dette skal være en god veiledning for de politiske beslutningene, sier Faremo.
Konkret hva den nye langtidsplanen vil inneholde er for tidlig å si og vil blant annet avhenge av rådet fra forsvarssjefen. Samtidig er det en del emner som allerede peker seg ut, deriblant:

• En helhetlig og oppdatert fremleggelse av forsvarspolitikken og grunnlaget for denne
• En helhetlig fremleggelse av hovedelementene knyttet til nye kampfly, som ambisjonsnivå og antall fly, lokalisering, totalramme for anskaffelsen og finansieringsplan

En oppdatering av hovedlinjene for forsvarsektorens utvikling på kortere og lengre sikt, inkludert strukturelle og økonomiske rammer og operativt ambisjonsnivå.

Inkluderende prosess
Prosessen med langtidsplanen vil fra februar 2011 bestå av to faser:

• I utredningsfasen (februar 2011 – november 2011) utarbeides et kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for de områder det legges opp til å behandle i langtidsdokumentet, inkludert et helhetlig fagmilitært råd fra Forsvarssjefen.
• I beslutningsfasen (desember 2011 – juni 2012) skal det nye langtidsdokument fremlegges og behandles i Stortinget

I en slik sammenheng er det helt nødvendig med tette og integrerte prosesser mellom politiske og fagmilitære beslutningstagere. Utarbeidelsen av langtidsplanen skal være en bred og inkluderende prosess.

– Jeg er opptatt av at det er et nært samarbeid med de ansattes organisasjoner. Den kompetansen og de interessene disse representerer er en forutsetning for gode og langsiktige løsninger. Organisasjonenes involvering i utarbeidelsen av det fagmilitære rådet er det viktigste elementet for å sikre medvirkning og innflytelse. I tillegg ønsker jeg som forsvarsminister å ha en god dialog med organisasjonene, både i de tidligere faser av arbeidet, og etter at forsvarssjefens råd foreligger, sier statsråden og fortsetter:

– Jeg ønsker også en offentlig debatt om temaene vi vil behandle i langtidsplanen. Slik vil jeg få et bredest mulig grunnlag for de anbefalinger jeg skal legge frem for Stortinget til våren neste år.

Her kan du lese rammeskrivet (pdf, 29 kb.).