- Vi skal ha et godt forsvar for vår tid

Forsvarsminister Espen Barth Eide er glad for at det er bred politisk enighet om hovedlinjene i forsvarspolitikken etter at Stortinget 14. juni 2012 vedtok den nye langtidsplanen for Forsvaret.

- Det gleder meg at Stortinget stiller seg bak den overordnede innretningen, prioriteringer og føringer som er lagt i den nye langtidsplanen. En slik bred enighet har vært en viktig forutsetting for de gode resultater som vi kan vise til fra tidligere langtidsplaner, sier forsvarsministeren.

Han understreker at denne typen langtidsplaner er viktige ikke minst fordi de gir mulighet til å diskutere hovedlinjer og prioriteringer i utviklingen av Forsvaret.

- Et ordtak sier at det skal sterk rygg til å bære gode tider. Sammenliknet med de fleste andre europeiske land, er det norske forsvaret i en privilegert situasjon. Vi bygger opp der andre kutter ned. Økte budsjetter minsker imidlertid ikke behovet for strenge prioriteringer. Norge er i en særstilling ved at vi har lyktes i å omstille og effektivisere Forsvaret i en periode med økte budsjetter. Vi har foretatt tøffe valg og prioritert økt operativ evne, sier forsvarsminister Eide.

Han understreker at evne til å prioritere langsiktig forsvarsevne fremfor kortsiktig stillstand, krever nettopp at man ser enkeltbeslutninger i lys av en større helhet.

Enighet om sikkerhetsbildet
Et samlet Storting er enige om det sikkerhetspolitiske utfordringsbildet og hvilke oppgaver Forsvaret skal løse. Et samlet Storting er også enige om tidenes største forsvarsanskaffelse – nye kampfly. Det er også bred enighet om Forsvarets innretting og struktur.
- Særlig viktig her er at det er bred enighet regjeringens valg av Ørland som hovedbase for de nye flyene. Dette gir oss et meget godt utgangspunkt for å utvikle fremtidens kampflyvåpen, sier Espen Barth Eide.

Forsvarsministeren merker seg at det er en generell enighet om å videreføre en ansvarlighet i forsvarspolitikken.

- Med denne langtidsplanen legges de siste større strukturelle brikkene i det nye innsatsforsvaret på plass. Det vil likevel fortsatt komme endringer. Kontinuerlig utvikling og tilpasning er fortsatt avgjørende for at vi i fremtiden skal ha et tidsmessig og godt Forsvar. Kompetansereformen som nå startes opp er viktig, understreker han.

Forsvarsministeren ser at det ikke er full enighet på alle punkter knyttet til struktur og lokalisering.
- Opposisjonen ønsker å avstå fra endringer som kan skape utfordringer for enkelte enheter og lokalmiljøer på kort sikt, på bekostning av Forsvarets samlede slagkraft på lang sikt. Regjeringens faste overbevisning er at forsvarspolitikken må baseres på evne og vilje til å treffe beslutninger som sikrer at vi som nasjon får mest mulig forsvarsevne ut av hver krone. De anbefalingene som foreligger er nødvendige, og de er basert på solid faglig grunnlag, sier forsvarsministeren.

Økt stridsevne
Forsvarsministeren understreker at langtidsplanen vil øke Forsvarets stridsevne på flere områder.

- Vi vil styrke Hærens reaksjonsevne og fleksibilitet. Vi videreutvikler et Heimevern med lokalt nærvær som kan yte viktige bidrag både i sikkerhetspolitiske kriser og gjennom bistand til det sivile samfunn. Vi vil fortsette utviklingen av Europas mest moderne marine, der de nye fregattene og korvettene utgjør kjernen i en meget slagkraftig fartøystruktur. Vi vil anskaffe verdens mest moderne kampfly. Denne investeringen er helt sentral for å ivareta våre interesser i Norges vidstrakte ansvarsområder og vedlikeholde en krigsforebyggende terskel, sier han.

Kostnadsbildet ikke endret
I langtidsplanen legges det opp til å anskaffe 52 kampfly. Dette antallet inkluderer fire treningsfly, som Stortinget ga sin tilslutning til å anskaffe i 2011. Når det er bestilt 42 fly i tillegg til de fire treningsflyene, vil det treffes endelig beslutning om anskaffelse av de siste seks flyene. Anskaffelsesbeslutningene vil fremlegges Stortinget i hvert enkelt beslutningsår.

- Langtidsplanen bekrefter at kostnadsrammen ikke har endret seg nevneverdig siden prisanslaget som ble fremlagt tilbake i 2008. Og levetidskostnadene for anskaffelsen er faktisk redusert med ti prosent i forhold til tidligere beregninger, sier forsvarsministeren.

Kampflyanskaffelsen gjør det naturlig å gjennomgå Luftforsvarets basestruktur for å frigjøre ressurser til den operative virksomheten. Etter en grundig vurdering har regjeringen anbefalt Ørland som hovedbase, Evenes som fremskutt operasjonsbase, videreføring av Sørreisa, nedleggelse av Mågerø, opprettelse av et luftoperasjonssenter på Reitan, samt flytting av luftforsvarsledelsen med inspektoratene fra Rygge til Reitan.
- Disse grepene vil legge til rette for et effektivt og fleksibelt luftforsvar tilpasset innfasingen av de nye kampflyene, sier Espen Barth Eide.