Thorshaug deltok på Bergen Forsvarsforenings sikkerhetskonferanse

Her er noen av momentene fra statssekretærens innlegg (sjekkes mot framføring):

Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid, Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet og den nye meldingen fra Justis- og beredskapsdepartementet som legges frem om kort tid, utgjør regjeringens politikk for samfunnssikkerhet og må ses under ett.

Prop. 73 S ble lagt frem i fjor vår, og behandlet i Stortinget før sommerferien. Den fastslår at en av regjeringens hovedprioriteringer er å videreutvikle forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunnet i krisesituasjoner på en smidig og effektiv måte. Den redegjør for videre utvikling av Forsvarets struktur generelt, og ulike tiltak for å styrke Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet spesielt.

Regjeringen la fram Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet den 15. juni 2012. I meldingen redegjør regjeringen for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Blant disse er også styrking av det sivilt-militært samarbeidet, og innføring av samvirkeprinsippet som et fjerde prinsipp for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet (i tillegg til ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippene).  Stortinget vil behandle samfunnssikkerhetsmeldingen parallelt med den nye meldingen.

Den nye stortingsmeldingen vil være en direkte oppfølging av anbefalingene fra Den særskilte komite og fra 22. juli-kommisjonen. 16. januar i år ble norske interesser og nordmenn utsatt for internasjonal terrorisme. På gassanlegget i In Amenas i Algerie ble flere titalls mennesker, herunder fem nordmenn, drept. Dette er det verste angrepet i fredstid på norske økonomiske interesser utenfor Norge og et forsøk på å ramme lovlig og legitim næringsvirksomhet. Den nye stortingsmeldingen vil derfor også omfatte regjeringens tiltak både for å forebygge og håndtere terror i Norge og mot norske interesser og nordmenn i utlandet.

 

Regjeringen mener rammene for bistand fra Forsvaret til politiet må være klart definert. Instruks om Forsvarets bistand til politiet (bistandsinstruksen) er gjennomgått etter 22. juli, og ny bistandsinstruks fastsatt 22. juni 2012. Det er i ny instruks lagt vekt på forbedret samhandling mellom Forsvaret og politiet gjennom nye bestemmelser om øvelser fra departementsnivå og nedover, bestemmelser for tidlig varsling og forberedelser, klargjøring av de prosedyrer som gjelder i hastetilfeller, samt sammenslåing og dermed en forenklet forståelse av bistandsformene.

Regjeringen har også igangsatt et arbeid med en ny lov om Forsvarets bistand til politiet, som også vil omfatte Forsvarets selvstendige ansvar for å håndtere luftbårne terroranslag. Det er ønskelig at en så viktig oppgave som bistand til politiet reguleres i lov.

FD utarbeider en ny instruks om Forsvarets bistand til andre sivile myndigheter enn politiet. Den vil i hovedsak bygge på prinsipper og prosedyrer i instruks om Forsvarets bistand til politiet. Forsvaret har ytt slik bistand lenge, men en egen instruks har manglet.

Regjeringen gjenetablerte fra september 2011 helikopterberedskap med to Bell 412 helikoptre på Rygge. Fra 1. januar 2013 utvidet til å omfatte håndhevelsesbistand. Fra april i år etableres militær helikopterberedskap med to Bell 412 med utgangspunkt i Bardufoss som på anmodning også skal kunne bistå politiet med transportkapasitet (alminnelig bistand). For både Rygge og Bardufoss gjelder en reaksjonstid på inntil to timer. Det er dermed allerede iverksatt helikopterstøtte til politiet som gjennom sin beredskap, bemanning og trening er en delvis bestemmende oppgave for Forsvaret, jf  22. juli-kommisjonens anbefaling nr 20.

Det har de siste årene blitt avviklet mange fellesøvelser mellom Forsvaret, politiet og andre deler av sivil sektor, både på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå. Samhandling, øving og trening mellom sivil og militær sektor skal gis ekstra prioritet i fremtidig øvingsopplegg.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som gjennomgår organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven for å sikre at staten bruker ressursene effektivt ved større hendelser. De tre forsterkningsressursene har ulik rolle i væpnet konflikt, der Heimevernet som en del av Forsvaret i folkerettslig forstand er stridende, mens Sivilforsvaret og Politireserven er sivile. Dette skal imidlertid ikke stå i veien for et tettere samarbeid om krisehåndtering i fredstid. Utvalget vurderer ulike former for sammenslåinger, samordning og effektiviseringstiltak. Utvalgets rapport vil bli levert 5. april.