Et forsvar for vår tid

Les langtidsplanen her

Forsvarsministerens presentasjon: video og pdf (5 Mb.)

Regjeringen la i dag fram en ny langtidsplan for forsvarssektoren. - Ti års omstilling er i stor grad ferdig, og vi har i dag et forsvar i balanse. De neste årene skal Forsvarets stridsevne økes ytterligere, for å ivareta Norges trygghet og selvstendighet også for kommende generasjoner, sier forsvarsminister Espen Barth Eide.

Forsvar av Norge
Forsvarets fremste oppgave er å forebygge angrep på norsk suverenitet. Gjennom tilstedeværelse og troverdige maktmidler skal Forsvaret utgjøre en krigsforebyggende terskel som beskytter Norges befolkning, territorium og interesser fra ytre anslag og provokasjoner. Vårt NATO-medlemskap forblir en grunnleggende del av en slik terskel. En aggressor skal vite at et angrep på Norge vil bli møtt med resolutt slagkraft og ha en uakseptabelt høy pris.

Med en ny tid, kommer nye utfordringer. Terrorplanlegging og IKT-angrep foregår i det skjulte, og finner stadig nye former. Eurokrisen sprer usikkerhet i våre nærområder, isen i Arktis forsvinner, spenningen øker i Midtøsten og verdens økonomiske tyngdepunkt flyttes fra Vesten til Asia. Ingen vet hvordan morgendagen vil se ut. Men vi vet at den vil stille høye krav til vår evne til raskt å respondere på ulike typer utfordringer. Ved behov for militær maktanvendelse, er det derfor avgjørende med et moderne og godt forsvar.

Internasjonalt medansvar
Etter mange år med tunge bidrag i Afghanistan, vil både Forsvarets og NATOs innsats i større grad dreies mot egne nærområder. Dels fordi oppdraget i Afghanistan går mot slutten og dels fordi det er behov for å videreutvikle andre egenskaper i vårt forsvar. Dette vil også omfatte mer øving nasjonalt og sammen med våre allierte i nordområdene.

Vi skal likevel fortsette å ta et internasjonalt medansvar. I en globalisert verden er Norges sikkerhet ikke bare et nasjonalt anliggende. Innenfor rammen av FN, vil Norge også i fremtiden bidra til å skape stabilitet i andre deler av verden. NATO forblir bærebjelken i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og det nordiske forsvarssamarbeidet blir viktigere enn før.

Sivil samfunnsbistand
Terrorangrepene 22. juli satte et kraftig søkelys på beredskapen i Norge og Forsvarets rolle i denne. Ansvarsfordelingen mellom politi og forsvar er helt klar. Det er Politiets oppgave å håndtere kriser og terroranslag på norsk jord, mens Forsvaret skal kunne bistå på anmodning. Når vi nå i kjølvannet av 22. juli gjennomgår Norges samlede sivilberedskap med et kritisk blikk, er det naturlig at Forsvarets sivile bistandsrolle vil kunne få en tydeligere profil enn tidligere. Spesielt H.M. Kongens Garde, Heimevernet og helikoptrene på Rygge vil i enda større grad enn tidligere ha sivil krisebistand som en del av sine oppgaver.

Et moderne innsatsforsvar
Forsvaret har vært igjennom en krevende og vellykket omstilling fra et invasjonsforsvar til et tidsriktig og moderne innsatsforsvar. Med forrige langtidsplan innfridde regjeringen samtlige av sine løfter. Vi har lyktes i å skape balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser. Forsvarets eget personell har gjennom ti år gjort en meget god jobb med å reformere hele organisasjonen. Sammen har vi skapt økt stabilitet og trygghet, og fått mer forsvar for hver krone – hvert eneste år.

Vi har i dag et robust og fremtidsrettet forsvar med dyktig personell, avansert materiell, stor slagkraft og høy reaksjonsevne. Forsvaret er fleksibelt nok til å håndtere en rekke ulike scenarier både hjemme og ute, og smidig nok til løpende å moderniseres i takt med den sikkerhetspolitiske og teknologiske utviklingen. Vi har nå et solid fundament å bygge videre på, og kan i større grad gjøre endringer fordi det er lurt, og ikke fordi vi må.

Forsvaret styrkes
Den største omstillingen er over. Hovedinnretningen for Forsvaret er på mange områder lagt. Vi har nå vårt operative hovedkvarter på Reitan. Hæren er solid etablert i sør og i nord. Sjøforsvaret har moderne fartøy med hovedbaser på Vestlandet og i Nordland. I den langtidsplanen som nå legges fram, følger regjeringen opp sitt løfte om å gå gjennom og optimalisere Luftforsvarets basestruktur. Vi skal forberede innfasing av nye kampfly og videreutvikle luft kommando- og kontrollstrukturen, og vi går inn for å styrke Forsvaret ytterligere innen Hæren, Heimevernet, cyber og etterretning.

Bedre hær, godt trent HV
Regjeringen ønsker å styrke Hærens reaksjonsevne og fleksibilitet. I Troms skal brigadens 2. bataljon opprettholdes. I tillegg skal Panserbataljonen videreutvikles med en større andel vervet personell i kombinasjon med vernepliktige mannskaper. Samtidig vil også Telemark bataljon få et innslag av vernepliktige.

Heimevernet trenger lokal nærhet for å bidra i krisehåndtering både i krig og fred. Derfor går regjeringen inn for at Heimevernet beholder sin størrelse og alle sine 11 distrikter. Imidlertid vil vi tilpasse styrkestrukturen noe med om lag 42　000 soldater i områdestrukturen og om lag 3　000 i innsatsstyrkene. Dette vil sikre en best mulig balanse mellom områdestyrker som kan stille med et høyt antall personell og innsatsstyrker som kan løse en større bredde av oppdrag og forsterke det øvrige Heimevernet ved behov. Heimevernet skal utvikles videre med et sterkt fokus på oppdragsløsning innen vakthold og sikring, men også evnen til nasjonal krisehåndtering og oppdragene med sivil-militært samarbeid. Regjeringen tar sikte på å øke treningen gradvis for områdestyrkene og videreføre dagens høye treningsnivå for innsatsstyrkene.

Cyber og etterretning
Cyber er et operasjons- og trusselområde på lik linje med luft, land og sjø. Vi er avhengig av å utnytte det digitale rom for egne operasjoner, etterretning og overvåkning, og vi må kunne forsvare oss mot spionasje og dataangrep. Derfor vil regjeringen styrke Forsvarets kapasiteter både innen cyberforsvar og etterretning.

Forsvaret skal ha de beste hodene
Vi har gjort ei massiv omstilling av struktur og materiell. Men gevinstene av denne moderniseringen kan bare hentes ut om vi legger til en tredje, avgjørende akse; personellet. Det stilles andre krav til personell og kompetanse i det moderne innsatsforsvaret enn i det tidligere invasjonsforsvaret. Nye oppgaver, avanserte systemer og komplekse operasjoner må møtes med en økt satsning på menneskene som skal mestre dem. Vi må sørge for at Forsvaret er best mulig i stand til å rekruttere, beholde, videreutvikle og ivareta sitt personell. Forsvaret skal tiltrekke seg de beste hodene i samfunnet, uavhengig av kjønn, etnisitet eller religion, og vil de neste årene gjennomføre en reform av personell- og kompetanseutviklingen. Dette vil være en av de viktigeste strategiske satsingene i sektoren framover og en stortingsmelding vil bli lagt frem innen årsskiftet.

Førstegangstjenesten moderniseres
Verneplikten er, og vil fortsatt være, Forsvarets fundament. Den er en forutsetning for å sikre bred rekruttering og et forsvar som gjenspeiler befolkningen. Førstegangstjenesten skal ytterligere tilpasses det moderne innsatsforsvarets faktiske behov. Regjeringen vil gjøre førstegangstjenesten mer fleksibel for å kunne utnytte den enkeltes kompetanse og ambisjoner enda bedre samtidig som Forsvarets krav til kvalitet og håndtering av stadig mer komplekse systemer ivaretas. Det vil derfor åpnes for en større grad av differensiert førstegangstjeneste i Hæren. Luftforsvaret og Sjøforsvaret vil videreutvikle verneplikten innenfor dagens 12-måneders tjeneste. For å gjøre verneplikten enda mer attraktiv, går regjeringen inn for å styrke insentivene utover gratis og attraktiv utdanning.

Det er en grunnleggende verdi i det norske samfunn at rettigheter og plikter er uavhengig av kjønn. Det er derfor en anakronisme at verneplikten er basert på kjønn og derfor ulik for menn og kvinner. Ut fra et rettighets- og pliktperspektiv, så vel som forsvarssektorens faktiske kompetansebehov, skal en kjønnsnøytral verneplikt vurderes, basert blant annet på erfaringene som nå høstes i forbindelse med sesjonsplikt for kvinner.

Nye kampfly
Nye kampfly er den største materiellinvesteringen vi gjør i Forsvaret noen sinne. Det er også den største enkeltinvesteringen vi gjør i egen trygghet, både for oss og kommende generasjoner. I 1977 bestemte Norge at vi skulle investere i et moderne jagerfly. Gjennom snart 35 år har F-16 vist seg å være uunnværlig for å ivareta landets sikkerhet og suverenitet.

Hver generasjon plikter å gjøre de riktige valgene for sin tid. Nå ligger dette ansvaret på oss. Dagens kampfly nærmer seg slutten av sin levetid. På samme måte som i 1977, foretar vi nå en stor og nødvendig investering for vår og våre etterkommeres sikkerhet.

Langtidsplanen legger opp til en midlertidig, men betydelig, økning av forsvarsrammen gjennom investeringsperioden. Oppbygningen begynner i denne perioden og vil i 2016 ligge på 7% over dagens nivå.

F-35 er ikke bare en erstatning for et aldrende kampfly. Det er en ny, høyteknologisk plattform for hele Forsvaret. I tillegg til å være neste generasjon kampfly med overlegne egenskaper hva gjelder slagkraft og evnen til å unngå radardeteksjon, vil flyets evne til sanntids innhenting og formidling av informasjon for etterretning og overvåking tilføre Forsvaret helt nye kapasiteter. Dette vil gi både piloten og Forsvarets andre nettverksintegrerte kapasiteter et mye bedre grunnlag for å ta de riktige avgjørelsene i stadig mer komplekse operasjoner både hjemme og ute.

Luftforsvarets basestruktur endres
Ved å konsentrere Luftforsvarets hovedvirksomhet til enkelte baser og i større grad å rendyrke kompetansemiljøer, vil vi redusere driftskostnadene og frigi ressurser til den operative virksomheten. I denne langtidsplanen gjør vi noen viktige grep i den retning.

Etter flere års svært grundig utredning har regjeringen bestemt at hovedbasen for nye kampfly skal legges til Ørland. Det vil etableres en fremskutt operasjonsbase på Evenes med permanent tilstedeværelse av kampfly for å ivareta suverenitetshevdelse gjennom QRA (Quick Reaction Alert), og for å ha kortere reaksjonstid i nordområdene. Den fremskutte basen vil også benyttes for trening og øving. Dette er et basevalg som totalt sett er sikkerhetspolitisk mest fornuftig og økonomisk akseptabelt, i tillegg til at det har best utviklingsmuligheter på sikt.

Luft kontroll- og varslingsvirksomheten på Sørreisa vil bli videreført og får tilført skolevirksomhet fra Mågerø, og driften på Mågerø foreslås lagt ned. Med dagens teknologi og innretning på Forsvaret er det ikke lenger nødvendig og kostnadseffektivt å ha flere kontroll- og varslingsstasjoner med dupliserende oppgaver. Det legges opp til å opprette et luftoperasjonssenter i tilknytning til Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan, der blant annet personell fra Mågerø vil inngå som en viktig ressurs.

Regjeringen anbefaler også at Luftforsvarets ledelse, som har vært midlertidig basert på Rygge, og inspektorater blir flyttet fra Rygge til Reitan. Det er behovet for en sterkere tilknytning mellom Luftforsvarets ledelse og Forsvarets operative hovedkvarter som ligger til grunn for dette forslaget. For Rygges del vil redningshelikopter og et helikopterdetasjement med taktiske transporthelikoptre bli værende, men Rygge som militær flystasjon vil legges ned. I sum er det regjeringens syn at dette vil gi et mer effektivt og fleksibelt luftforsvar som er tilpasset innfasingen av de nye kampflyene.

Et forsvar for vår tid
- Regjeringen har skapt forutsigbare rammevilkår for Forsvaret. Hvert år har vi greid å få mer forsvar for hver krone. Det skal vi fortsette med. Den nye langtidsplanen for Forsvaret handler om videreutvikling av innsatsforsvaret. Den tar vare på det beste av det som er oppnådd, den viderefører moderniseringen og den fortsetter å styrke Forsvarets operative evne – alt sammen i tråd med regjeringens felles plattform, sier forsvarsminister Eide.

- Vi skal ha et forsvar som er en forsikring for egen trygghet og våre barns fremtid. Vi skal ha et forsvar for vår tid, avslutter forsvarsministeren.