Økt satsing på beredskap og samfunnssikkerhet

Regjeringen foreslår å forsterke beredskapen og den forebyggende samfunnssikkerheten ytterligere gjennom målrettede prioriteringer og forslag til økte bevilgninger. Samlet betyr regjeringens budsjettforslag for 2014 en betydelig satsing på samfunnssikkerheten:

• Regjeringen vil opprette en ny felles virksomhetsledelse for spesialstyrkene. Denne virksomhetsledelsen legger til rette for en enhetlig utvikling av spesialstyrkene og styrker evnen til helhetlig prioritering og ressursbruk.
• Regjeringen satte i 2013 Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap for å kunne bistå politiet i eventuelle kontraterroroperasjoner innenfor dagens oppgaveportefølje. Beredskapen utvikles i nært samarbeid med politiet og de øvrige spesialstyrkene.
• Den militære helikopterberedskapen på Bardufoss, som etter anmodning kan støtte politiet, blir budsjettmessig styrket og gjort permanent i 2014. Samtidig videreføres den militære helikopterberedskapen til støtte for politiet på Rygge. Forsvarets øvrige tilgjengelige helikopterressurser vil også kunne benyttes i krisesituasjoner til støtte for sivile myndigheter.
• Bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet foreslås økt betydelig.
• Etterretningstjenestens evne til å bidra til norske myndigheters beslutningsgrunnlag styrkes med en bevilgningsøkning.
• Heimevernet får et historisk løft og den operative evnen vil bli styrket i 2014, særlig med tanke på objektsikring.  

Forsvaret er en beredskapsorganisasjon, innrettet mot å forsvare landet mot ytre angrep og trusler. Regjeringens arbeid med å modernisere Forsvaret har også bidratt til å styrke Forsvarets evne til å bistå sivile myndigheter, sentralt og lokalt med tilgjengelige ressurser, basert på etablerte roller og ansvarsforhold.

I langtidsplanen er effektivt sivilt-militært samarbeid utpekt som en av regjeringens hovedprioriteter. Målet er at Forsvaret på en så effektiv måte som mulig skal kunne bidra til ivaretakelse av også sivil samfunnssikkerhet.

Et godt sivilt-militært samarbeid må samtidig ta utgangspunkt i den arbeidsfordeling mellom sivil og militær sektor som har solide politiske og konstitusjonelle røtter i Norge. Forsvaret skal være best mulig forberedt på å yte bistand, og vil gjøre sitt ytterste innenfor gjeldende rammer for å kunne bidra når det kommer anmodninger.

 

Budsjettfakta

Ordningen med marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap foreslås styrket med 8,5 millioner kroner ift. saldert budsjett for 2013 gjennom interne omprioriteringer. 

Luftforsvaret foreslås styrket med 66 millioner kroner gjennom bevilgningsøkning og ressursfrigjøringstiltak. Denne vesentlige styrkingen går til å videreføre helikopterberedskapen i Nord-Norge, samt innfase og driftsette nye transportfly og maritime helikoptre. 

Heimevernet foreslås styrket betydelig med 83 millioner kroner gjennom bevilgningsøkning og ressursfrigjøringstiltak. I henhold til inneværende langtidsplan skal Heimevernet særlig innrettes mot oppgaver knyttet til objektsikring av situasjonsbestemte og forhåndsdefinerte viktige objekter og infrastruktur. Den årlige treningen av personellet i område­struk­turen vil allererde i 2014 bli økt til minimum 62 prosent, noe som først var forutsatt å skje ved utgangen av 2016. Treningsnivået skal i 2016 tilsvare fem dagers trening hvert annet år for mann­skaper, og seks dager årlig trening for befal.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet foreslås styrket med 21 millioner kroner gjennom bevilgningsøkning og ressursfrigjøringstiltak. Budsjettøkningen innebærer blant annet en styrking av funksjonen Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) og objektsikkerhetsarbeidet i NSM. I tillegg skal tilsynskapasiteten og kapasiteten for inntrengingstesting og tekniske sikkerhetsundersøkelser økes. NSM ble også prioritert I 2013, med en styrking på 43 millioner kroner. Regjeringen legger stor vekt på samfunnets samlede evne til sikkerhet i det digitale rom og vil videreutvikle NSM som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner.

Etterretningstjenesten foreslås styrket med 22 millioner kroner gjennom bevilgningsøkning og ressursfrigjøringstiltak. Etterretningstjenestens tekniske og operative kompetanse og kapasitet styrkes bl.a. for å møte utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen. Etterretningstjenestens evne til å bidra til norske myndigheters beslutningsgrunnlag blir betydelig forbedret.  De nye grenseoverskridende truslene nødvendiggjør et godt samarbeid mellom tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste som er regulert i en egen samarbeidsinstruks fra 2006.