Da forsvarsministrene i Norden onsdag denne uken møttes i Finland, var forsvarssamarbeid med de mest konfliktutsatte landene på Vest-Balkan et av temaene. De nordiske landene har invitert til et såkalt region til region-samarbeid med disse landene, og responsen på det nordiske initiativet har vært positiv.

Når de nordiske land har tatt et slikt initiativ, er det fordi vi tror nabolandene på Vest-Balkan kan ha noe å hente i det samarbeidet vi her i Norden har hatt på forsvarsområdet. For på tross av ulike sikkerhetspolitiske bindinger og alliansetilknytninger har de nordiske landene i en årrekke hatt et tett samarbeid på forsvarssiden. Samarbeidet mellom de nordiske land har preget vår deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, hvor landenes militære avdelinger ofte har operert sammen i felt. Som en konsekvens av dette samarbeidet utviklet det seg en arbeidsdeling mellom de nordiske landene om utdanning av ulike spesialister til fredsbevarende oppdrag i regi av FN og NATO. Denne arbeidsdelingen og dette samarbeidet har i årenes løp utviklet seg til også å omfatte støtte til forsvarsreform i tidligere Warszawapakt-land i Øst-Europa.

I over et tiår har de nordiske landene stått sammen om oppbyggingen av forsvaret i de tre baltiske statene, Estland, Latvia og Litauen, og denne formen for region til region-samarbeid har blitt fremhevet som en nyttig tilnærming også for andre deler av Europa, spesielt Sør-Kaukasus og Vest-Balkan.

På samme tid som Norden har bistått de baltiske landene med å trygge deres sikkerhet og stabilitet, har de nordiske landene hatt store kontingenter med fredsbevarende soldater tjenestegjørende på Vest-Balkan. Norge har sammen med de øvrige nordiske landene på denne måten investert store ressurser i å skape fred og stabilitet også i de tidligere jugoslaviske republikkene. Reform av landenes forsvarssektor er en viktig del av arbeidet med å styrke regionens egen evne til å håndtere sikkerhet og stabilitet, og på denne måten gjøre internasjonalt militært nærvær overflødig på lengre sikt. Det er derfor naturlig at Norden har invitert til et region til region-samarbeid med de mest konfliktutsatte landene på Balkan. Responsen på det nordiske initiativet har vært positiv, og en rekke tiltak er allerede startet eller er på trappene.

Som et ledd i dette arbeidet er det besluttet å yte nordisk støtte til Serbia og Montenegros nyopprettede senter for fredsstøttende operasjoner. Når senteret er fullt operativt er målsetningen å knytte samarbeidsbånd til tilsvarende utdannelsessentre på Vest-Balkan, etter modell av det regionale nordiske forsvarssamarbeidet. Et slikt regionalt samarbeid vil både representere en mer kostnadseffektiv ressursbruk, samtidig som det i seg selv bidrar til regional integrasjon. Viktigheten av slike regionale tiltak understrekes av både FN og NATO.

Norge har allerede tilbudt og gjennomført flere FN-kurs for et større antall offiserer fra Vest-Balkan. Dette har bidratt til at blant annet Serbia og Montenegro kan delta med FN-observatører og sanitetspersonell i ulike FN operasjoner. Landet har på denne bakgrunnen invitert Norge og Norden til et strategisk partnerskap innen fredsstøttende operasjoner. Også Kroatia, Makedonia og Albania er inkludert i tilbudet om FN-kurs.

Deltakelse på kurs i Norge og Norden har blant annet gitt de deltakende landene en mulighet til å realisere sine utenrikspolitiske målsettinger om å delta i internasjonale operasjoner.

Norge har innen det nordiske region til region initiativet tatt lederskap for gjennomføring av en rekke tiltak overfor Serbia og Montenegro. Dette er naturlig gitt Norges aktive rolle i NATO. Norge er utnevnt som NATO kontaktpunkt for Serbia og Montenegro i perioden frem til september 2006. Denne utnevnelsen forplikter. Relevant bistand til forsvarsreform er derfor viktig for å sikre at Norge oppfattes som en troverdig aktør både i NATO og ikke minst i Serbia og Montenegro.

En positiv ekstragevinst ved nordisk forsvarssamarbeid med landene i Baltikum og nå på Vest-Balkan er at disse landenes evne og vilje til å bidra militært til internasjonale fredsstøttende operasjoner i regi av EU, NATO og FN har økt kraftig. Dette viser at Forsvarets bidrag til internasjonal fred og sikkerhet er mer enn bare å sende norske soldater i felt. Støtte til reform av forsvarssektoren i land som har vært preget av konflikt er av grunnleggende betydning for å skape varig fred, og er en ekstra kapasitet Norge kan tilby både FN og NATO. Dette er et viktig virkemiddel i den nye regjeringens sikkerhetspolitikk.