Sikkerhets- og forsvarspolitikk i nordområdene

Statssekretær Espen Barth Eide, Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, Hammerfest 31. mai 2006.

Statssekretær Espen Barth Eide holdt i går et innlegg på et møte for Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag i Hammerfest. Eide snakket om sikkerhets- og forsvarspolitikk i Nordområdene, noe som Landsdelsutvalget har høyt på sin agenda.  Statssekretæren ble også med Landsdelsutvalgets på besøk til Melkøya.

Innledning
Tusen takk for invitasjonen til å komme til Hammerfest for å snakke om sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer i nordområdene. Hammerfest er jo plassert ”midt i smørøyet” i forhold til den utviklingen vi nå ser konturene av i nord. Det gjelder ikke minst i forhold til energispørsmål, som selvfølgelig er en viktig del av regjeringens satsing i nord.

Hovedtemaet i dag er sikkerhets- og forsvarspolitikk i nordområdene. Men jeg vil også benytte anledningen til å si noe om regjeringens sikkerhets- og forsvarspolitikk generelt, og om vårt militære engasjement ute.

Utviklingen i Nordområdene
Under den kalde krigen var det Nordområdene et mulig oppmarsjområde for en eventuell supermaktskonflikt og viktige i klassisk militærstrategisk betydning. Den gode nyheten er at det er ikke lenger slik. Regionen framstår i dag som en av verdens mest stabile og fredelige, der samarbeid preger dagsordenen.

Etter avslutningen av den kalde krigen har det åpnet seg nye muligheter. Samkvemmet mellom Russland og Norge har da også økt betydelig, både innenfor næringslivet og på det mellommenneskelige plan.

Parallelt med nedtoningen av den militære dimensjonen har imidlertid andre problemstillinger kommet mer fram i lyset, særlig knyttet til forvaltning av ressurser, miljø og utvinning av petroleum. Det er nettopp forekomsten av knappe, men viktige ressurser som gjør nordområdene geopolitisk viktige.

Selv om den militærstrategiske dimensjonen har fått langt mindre betydning i nord, vil Kola og Nordvest-Russland i overskuelig framtid være av strategisk betydning for Russland.  Det innebærer at det fortsatt vil bli et omfattende russisk militært nærvær i nord. Dette er en situasjon som man fra norsk side må forholde seg til, men som likevel ikke har noen umiddelbare negative konsekvenser for våre relasjoner med Russland.

Flernasjonalt samarbeid er viktig for å møte utfordringene i nord. Det er flere av utfordringene vi står overfor som Norge ikke har forutsetninger for å løse alene. Regjeringen ønsker å etablere klare rammer og forutsigbarhet i forhold til andre stater som har interesse i regionen, og vil arbeide aktivt for å informere om og søke internasjonal støtte for norske synspunkter knyttet til utvinning av olje og gass og forvaltning av fiskerier og miljø. Vi har blant annet med dette for øyet etablert den såkalte ”Nordområdedialogen” i forhold til en del sentrale allierte land.

Det er viktig å opprettholde allierte lands interesse for den sikkerhetspolitiske utviklingen i nordområdene. Den amerikanske beslutningen om å trekke ut sine jagerfly fra Keflavik viser at man ikke kan ta for gitt at alliertes nåværende fokus og nærvær i nord opprettholdes.

Norges sikkerhetspolitiske interesser i nord kan ikke betraktes løsrevet fra våre økonomiske interesser, som igjen må ses i sammenheng med spørsmål knyttet til miljø og bærekraft. De ulike politikkområdene har mange interessante berøringspunkter. Vi ser for eksempel i økende grad at energipolitikk også kan ha sikkerhetspolitiske sider. Samarbeid på det økonomiske området i nord kan bane veien for et nærmere samarbeid på andre områder, inkludert det militære og politiske.