Innledning

Mine damer og herrer.

Det er en stor glede for meg å bli invitert til fylkesordførerens nyårsmøte her i Bergen, og jeg ser frem til å drøfte felles næringspolitiske strategier i Hordaland.

Det er positivt at ”Hordaland 2006” har inkludert Forsvaret i det bredt anlagte perspektivet på utfordringer og muligheter i den regionale næringsutviklingen.

Å skape næringsutvikling er en stor utfordring. Det krever godt og kreativt samspill mellom en rekke svært ulike aktører. Videre kreves det forutsigbare rammevilkår og ressurser, kompetanse, evne til å tenke nytt og annerledes, og ikke minst en grunnleggende vilje til å få noe til å skje.

Hordaland har i mange år vært et kraftsentrum for Forsvaret, spesielt for Sjøforsvaret. Slik Hordaland på mange vis er viktig for Forsvaret, slik er Forsvaret også viktig for Hordaland. De valg vi gjør i sikkerhets- og forsvarspolitikken, berører ofte fylket vårt på en direkte måte. Jeg er derfor overbevist om at Forsvaret vil fortsette å være en viktig oppdragsgiver og arbeidsplass i regionen også i fremtiden.

Før jeg kommer nærmere inn på Forsvarets betydning for regional- og næringsutvikling her i Hordaland, vil jeg gjerne gi et kort overblikk over hvilken sikkerhets- og forsvarspolitikk vår regjering står for, og hvordan denne politikken vil påvirke Forsvarets utvikling i årene som kommer, henholdsvis innenfor internasjonale operasjoner, nordområdene og omstillingen i Forsvaret.

Kort om Soria-Moria

I fjor høst fikk vi for første gang på lenge en ny flertallsregjering, og Soria-Moria erklæringen er den politiske plattformen for regjeringssamarbeidet de neste fire årene. Erklæringen gjør det klart at hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk vil ligge fast.

Vår regjering har tro på at norsk sikkerhet best kan ivaretas ved å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet, både i våre nærområder og globalt. Varig fred kan vi kun oppnå i en verden hvor menneskerettigheter, folkeretten og økonomisk og sosial utvikling står i fokus.

FN er den viktigste organisasjonen vi har i arbeidet for en slik verdensorden. Den rød-grønne regjeringen vil derfor legge stor vekt på å styrke FN, slik at organisasjonen blir i stand til å møte de utfordringene verdenssamfunnet står overfor i det 21. århundret.

Innen den globale rammen FN utgjør, vil NATO fortsatt være hjørnesteinen i vår sikkerhets- og forsvarpolitikk, og det er viktig for regjeringen at NATO er en relevant organisasjon både for europeiske og nordamerikanske medlemsland.

Internasjonale operasjoner

For å vende blikket ut over våre grenser: Soria-Moria erklæringen slår fast at Norge skal være en tydelig fredsnasjon. I dette ligger det ikke bare en forpliktelse om at Norge skal fortsette sitt viktige arbeid som fredsmegler i konflikter, men blant annet at vi også skal bidra aktivt i militære fredsoperasjoner.

Når Norge deltar i slike internasjonale operasjoner, skal det skje på basis av et klart folkerettslig grunnlag. Klare mandat fra FNs sikkerhetsråd er derfor viktig. Bruk av militær makt bør bare skje med solid basis i folkeretten. Uten klare FN-mandat, vil slik maktbruk kunne skape splittelser og ikke bidra til å fremme internasjonalt sikkerhet.

Som jeg nevnte, vil Norge arbeide målbevisst for at NATO skal forbli relevant og viktig, og NATO-operasjonen ISAF i Afghanistan vil fortsatt være Norges største operasjon i utlandet. Det er avgjørende for Afghanistans befolkning at NATO lykkes i å skape sikkerhet og stabilitet i landet. I begynnelsen av desember besøkte jeg våre styrker i Afghanistan, og fikk selv se hvilken fantastisk jobb de gjør. Norge vil derfor prioritere denne operasjonen høyt også i årene som kommer.

Som jeg nevnte tidligere legger regjeringen vekt på å styrke FNs rolle. Som et ledd i dette vil vi styrke norsk deltagelse i FN-ledede operasjoner, særlig i Afrika. Bidrag til slike operasjoner er på ingen måte noe nytt for Norge. Vi har tidligere hatt militære oppdrag i Kongo, Somalia, Eritrea og Etiopia. Men det oppdraget som nordmenn flest forbinder med denne type tjeneste er vel UNIFIL-styrken i Libanon.

Det er viktig å satse på FN fordi organisasjonen kan koordinere politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige aspekter slik at det skapes en helhetlig tilnærming. Selv om hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk har ligget uforandret i over 50 år, har det på den militære innsatssiden de siste 10 årene vært en markant dreining vekk fra FN. Fra å ha et relativt sett betydelig nærvær i FNs fredsoperasjoner med bortimot 2000 mann i 1995, har norsk militær deltakelse i internasjonale operasjoner dreid mer og mer i retning av NATO-ledede operasjoner og koalisjonsoperasjoner. Med hensyn til militær deltakelse i FN operasjoner er vi nå nede på et lavmål med bare drøye 40 offiserer.

Regjeringen vurderer derfor nå å delta i en nordisk FN-styrke i Afrika, hvor Sudan kan være aktuelt med opptil 200 norske offiserer og soldater.

Nordområdene

Over de siste 10-15 årene har det skjedd store endringer i det strategiske bildet i nord. Etter den kalde krigens slutt, har regionen utviklet seg fra å være en arena der militærstrategiske hensyn var overordnet sivile interesser, til en arena hvor sivile hensyn og samarbeid i stadig sterkere grad preger utviklingen.

Nordområdespørsmålene dreier seg ikke først og fremst om militære og sikkerhetspolitiske problemstillinger. I dag er det spørsmål om energiutvinning, miljø og god forvaltning av viktige marine ressurser som står i sentrum. Derfor vil regjeringen fokusere på fremtidige muligheter i Nordområdene innen både sysselsetting, næringsvirksomhet og forskning. Forsvarets rolle og utvikling må ses i sammenheng med denne ambisjonen, og vil fortsatt ha en sentral betydning både i lys av sin myndighetsutøvelse og sitt generelle nærvær.

Jeg tillater meg å minne om at utformingen av en helhetlig nordområdestrategi vil ta litt tid, og regjeringen er fortsatt i de innledende faser av arbeidet. Allerede i budsjettet for det året vi begynner på har vi fulgt opp Soria-Moria erklæringen med økt satsning på nordområdene.

• Regjeringen har økt bevilgningen til Kystvakten med 15 millioner kroner. Økningen gir rom for økt operativ aktivitet og vil bedre Kystvaktens evne til å håndheve norske suverene rettigheter og evnen til å møte potensielle miljøutfordringer langs kysten av Nord-Norge.

1. Foruten den økte bevilgningen til Kystvakten, får Sjøforsvaret 35 millioner kroner mer for å øke tilstedeværelsen av marinefartøyer i våre nordlige havområder.
2. Regjeringen vil også øke den maritime flyovervåkingen i nordområdene, og har derfor tilført Orion-flyene en økning på 35 millioner kroner. Dette er et viktig tiltak for å forbedre norske sivile og militære myndigheters situasjonsbilde i nordområdene, og vil også gjøre bruken av andre forsvarskapasiteter i nordområdene mer effektiv.

Omstillingen i Forsvaret

Regjeringen vil fortsette den omstillingen som ble startet av regjeringen Stoltenberg I og videreført av Bondevik II. Dette er en helt nødvendig omstilling, og en til tider smertefull prosess vi bare må fortsette. La meg kort forklare hvorfor.

Under den kalde krigen hadde vi et stort forsvar basert på en bred mobilisering av norske kvinner og menn. Litt forenklet sagt: angrepet som vi fryktet ville komme fra øst, skulle møtes i Indre Troms. Der skulle Norge forsøke å holde stand mot Sovjet-hæren til alliert hjelp nådde frem.

Slutten på den kalde krigen eliminerte trusselen om en invasjon og endret dermed kravene til Forsvaret. I den påfølgende tiden måtte Forsvaret omstilles raskt, slik at man kunne stille trente avdelinger til innsats for fred, i mer komplekse internasjonale operasjoner enn vi var vant til.

Det såkalte spriket mellom sikkerhetspolitikken og forsvarspolitikken, det vil si mellom de krav og behov man så i sikkerhetspolitikken og hvordan man bygget opp Forsvaret, ble stadig større utover 1990-tallet. Det ble gradvis klart at vi trengte et ganske annet forsvar enn det vi hadde bygd opp under den kalde krigen.

Og omstilling var nødvendig ikke bare fordi Forsvaret holdt på å miste mye av sin sikkerhetspolitiske relevans, men også fordi vi brukte alt for store ressurser på støttevirksomhet og høye driftsutgifter forbundet med mobiliseringsforsvaret. Hadde vi ikke startet omstillingen, ville vi i dag antagelig ikke lenger hatt midler igjen til å investere i nytt materiell. Dette i en situasjon der store deler av Forsvarets materiellpark er moden for utskiftning.

De nasjonale og internasjonale sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor i dag stiller høye krav til Forsvaret. Reaksjonsevne, tilgjengelighet, fleksibilitet og utholdenhet er nøkkelord i denne sammenheng. Forsvaret må være i stand til raskt å kunne stille styrker til å løse komplekse oppdrag, både her hjemme og ute. En slik evne stiller igjen krav både til ledelse og til den utrustning og trening våre enheter får.

Dette er grunnen til at ressurser til nytt materiell, trening og øving av operative avdelinger og operasjoner nå må prioriteres. Målet om en fortsatt rasjonalisering av støttevirksomhet til fordel for operativ virksomhet i den gjeldende langtidsplanen som ble vedtatt i 2004, står derfor fast.

Likevel vil regjeringen vil foreta noen mindre justeringer innen rammen av den gjeldende langtidsplanen. Blant annet vil vi gå igjennom erfaringene med privatisering, konkurranseutsetting og horisontal samhandel. Vi ønsker å komme fram til løsninger som ikke bare tar hensyn til kostnadseffektivitet og harde økonomiske realiteter. Også de menneskene som arbeider i Forsvaret skal ivaretas på en ordentlig måte. Selv om omstillingen er helt nødvendig, så må vi aldri glemme den viktigste ressursen i vår virksomhet: de ansatte.

Forsvarets omstilling er i rute, men det skal ikke stikkes under en stol at det ligger betydelige utfordringer foran oss. Det er derfor helt nødvendig at vi tenker fremover og kommer opp med gode løsninger.

Vi vil derfor i arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret, legge vekt på en tosporet prosess: En forsvarsstudie ledet av forsvarssjefen, og en parallell bred politisk prosess.

Forsvarets betydning for utvikling og næringsutvikling

Forsvaret er på mange ulike måter en viktig del av vår regionale samfunnsstruktur og økonomi. Det mest synlige bevis på hvordan Forsvaret berører Hordaland, er de mange sivile og militære ansatte på de mange forsvarsinstallasjonene vi har.

En bærekraftig næringsutvikling bør ikke avhenge av enkeltaktører eller organisasjoner, men drives frem av en dynamikk mellom fagmiljøer og næringer. Forsvaret er en viktig katalysator til sivil virksomhet på en rekke ulike områder. I det følgende vil jeg prøve å belyse de mekanismer som kan utnyttes slik at Forsvarets betydning for næringsutvikling kan øke i fremtiden.

Materiellinvesteringer

Vår regjering ønsker en bred og aktiv næringspolitikk. Hovedmålsettingen for Forsvarets materiellinvesteringer er å fremskaffe riktig utstyr, til riktig tid og til rett pris i henhold til Forsvarets behov. Slike hensyn vektlegges ved alle nyanskaffelser for å styrke forsvarsevnen, men materiellinvesteringer har ofte også en annen viktig effekt.

Vårt behov for nytt og forbedret forsvarsmateriell bidrar også til kompetansebygging, teknologiutvikling, og ofte også sysselsetting og eksport. Militære anskaffelser kan med andre ord bidra til å generere omfattende verdiskapning. Derfor er det viktig å sette fokus på hvordan investeringsbeslutninger påvirker industri som er lokalisert i Norge, og sørge for at militære anskaffelser i størst mulig grad gagner bedrifter i Norge.

Det er fattet beslutning om at det skal bygges ny tørrdokk på Haakonsvern, men det er ennå ikke bestemt om det skal være en dokk i fjell, en dokk i åpent lende, eller en flytedokk. Det er viktig å foreta en grundig kost-nytte vurdering før den endelige beslutningen fattes, og jeg tar sikte på at dette skal være avklart i slutten av denne måneden. Investeringen vil ha positiv effekt for verkstedet på Haakonsvern, den lokale verftsindustrien og byggebransjen i Bergens-området frem til ferdigstillelsen i 2008.

Forsvaret brukte i fjor omtrent 7,5 milliarder kroner til anskaffelser av materiell. Bedrifter lokalisert i Norge har fått mange oppdrag, som har bidratt til betydelige økonomiske ringvirkninger og sikret kontinuitet på arbeidsplasser i mange lokalsamfunn.

Men industrien i Norge har ikke alltid den nødvendige industrielle kompetanse eller kapasitet til å dekke behovet for alle typer forsvarsmateriell. Vi produserer for eksempel verken stridsvogner, jagerfly eller helikopter her til lands. En betydelig andel, ca 55 % av Forsvarets investeringer, går derfor til bedrifter i utlandet. Det er imidlertid også mange fordeler forbundet med å anskaffe forsvarmateriell utenfor Norges grenser.

Man kan unngå utviklingskostnader, og utnytte stordriftsfordeler ved etablerte produksjonslinjer i utlandet. Videre kan man på denne måten sikre tilgang på visse typer avansert teknologi, eller bidra til at våre styrkers militærmateriell kan samvirke med utenlandsk utstyr.

For å sikre at oppdrag som går til bedrifter utenfor landet også gagner egen forsvarsindustri, inngår Forsvarsdepartementet avtaler med leverandører i utlandet om gjenkjøp av norske varer og tjenester. Hensikten med slike gjenkjøpsavtaler er i hovedtrekk å hjelpe forsvarsbedrifter i Norge inn på det internasjonale markedet, og å opprettholde kompetanse på forsvarsteknologi her hjemme. Dessuten skaper industriavtalene muligheter for å etablere langsiktig teknologisamarbeid mellom norske og utenlandske aktører.

Stortinget besluttet i 2001 å forberede anskaffelse av nye kampfly, og dette arbeidet er i full gang. Vi vurderer flere alternativer og er i ferd med å innhente mer informasjon fra de aktuelle kandidatene. Dersom vi går til anskaffelse av nye fly, vil vi vurdere kandidatene ut fra flere kriterier, - militærfaglige, økonomiske og industrielle. Med andre ord vil et best mulig industrisamarbeid også være viktig i denne prosessen.

I denne forbindelse vil jeg gjerne få fremheve hva Soria Moria-erklæringen sier om gjenkjøpsregimet: ” Regjeringen vilgjennomgå rutinene for innkjøp av forsvarsmateriell med sikte på å sikre en innkjøpspolitikk som sikrer gjenkjøpsavtaler og samsvar med norske utenrikspolitiske mål.” I større grad enn tidligere vil vi også søke gjenkjøp og industriell deltakelse ved større forsvarsanskaffelser. Regjeringen vil derfor, i samarbeid med industrien, videreføre arbeidet med å utvikle retningslinjene for gjenkjøp.

Gjennom forpliktende avtaler knyttet til materiellinvesteringer bidrar Forsvaret hvert år til å styrke utviklings- og eksportmulighetene for industri lokalisert i Norge. Per i dag har Forsvaret 22 løpende gjenkjøpsavtaler mot 17 bedrifter i utlandet. Disse bedriftene har for tiden utestående forpliktelser til en verdi av 9,3 milliarder kroner. I 2004 medførte gjenkjøpsregimet en verdiskapning på 2,4 milliarder kroner for totalt 172 bedrifter in Norge.

Betydning for Hordaland

Hva betyr så dette Hordaland fylke? Gjenkjøpsordningen har faktisk bidratt til betydelig verdiskapning i vår region. I perioden 2001 til 2004 har nemlig mer enn 40 bedrifter i Hordaland nytt godt av gjenkjøpsavtalene. I denne perioden er det omsatt for mer enn 800 millioner kroner i gjenkjøpssammenheng i vår region. Avtalene involverer bedrifter som Bergen Yards, Electronicon, Frank Mohn AS og Nera, for å nevne noen som igjen bidrar betydelig til sine respektive lokalsamfunn.

Lokal arbeidsgiver

Som jeg har vært inne på tidligere representerer Forsvarets virksomhet et betydelig antall arbeidsplasser i vår region. Haakonsvern er et lokalt, så vel som regionalt, kraftsentrum som skaper positive ringvirkninger for en rekke ulike private og offentlige sektorer.

Verkstedene og dokkanleggene, KNM Tordenskjold, Sjøkrigsskolen, Forsvarets Regnskapsadministrasjon og Heimevernet sysselsetter til sammen rundt 3500 dyktige fagfolk med mange svært ulike og spesialiserte kompetanser.

Disse organisasjonenes behov for varer og tjenester innenfor en rekke ulike områder betyr også mye for omsetningen til det lokale næringsliv. Vi er heldige som har et så sterkt innslag av forsvarsrelatert virksomhet i dette området. De nye fregattene er et høyteknologisk fyrtårn, og vedlikeholdet av dem vil være en stor og viktig oppgave. Den aktivitet som skjer gir gode muligheter for bedrifter til å posisjonere seg. Det er viktig for bedriftene å følge med på det som skjer når vi har en så stor base som Haakonsvern her i Hordaland.

Kompetanse og innovasjon

Når man skal drøfte strategier for å styrke regional verdiskaping, er det viktig å få frem den betydning utdanning og kompetanse har for næringslivet og samfunnet. Også på dette området utgjør Forsvaret en viktig ressurs for denne regionen.

KNM Tordenskjold leverer med sine syv ulike skolemiljøer kompetanse på områder som har sterk relevans både for næringslivet og annen offentlig virksomhet i hele Norge. Det samme gjelder Sjøkrigsskolen. Lærerkrefter og studenter ved disse utdanningsstedene representerer unike ressurser som gjennom interaksjon med sivile aktører kan styrke regional og nasjonal kompetanse og dermed også næringsutvikling.

Dykker- og froskemannskolens ulike kompetanser kan relateres til, og utnyttes, innenfor offshorevirksomhet, skipsfart og medisinsk behandling. På tilsvarende måte kan kunnskap om brann-, havari- og ABC-vern ved skole for skipsteknikk og Sikkerhet utnyttes i sivil sammenheng.

Med Statsraad Lehmkuhl har man lykkes å kombinere bruk og vern. Kulturminnevern kan også være god næringspolitikk, og utleieinntekter fra tokt og skjærgårdsturer er viktige for stiftelsen.

Den kompetansen Forsvarets skoler innehar kan være en viktig drivkraft til direkte og indirekte næringsutvikling. Jeg har lyst til å sitere et av mine politiske forbilder, Nelson Mandela, som har uttalt følgende: ” Education is the most powerful weapon which you can use to change the world”. Han hadde neppe velferdsstatens næringspolitikk i tankene da han uttalte dette, men jeg synes likevel utsagnet har relevans i forhold til dagens tema.

Forsvaret må også i fremtiden utnytte det potensialet som ligger i den etablerte arbeidsdeling og rollespesialisering mellom relevante militære og sivile miljøer. I grensesnittet mellom disse fagmiljøene kan det skapes nye muligheter. Man må trene blikket og prøve å se sammenhenger og trender som kan utnyttes, og identifisere behov for produkter og tjenester med militær så vel som sivil anvendelse. Næringsutvikling handler om å skape kunder.

En illustrasjon på dette er UNITEAMs containere som kan tilpasses et bredt spekter av anvendelsesområder: de kan huse høyteknologisk militært kommando- og kommunikasjonsutstyr, utrustes til bruk i feltsykehus, kantine- eller sanitæranlegg og de kan brukes i kommersiell shipping. De kan altså anvendes av både Forsvaret, internasjonale hjelpeorganisasjoner og næringslivet.

Et annet eksempel er Drytechs proviantrasjoner som brukes både av Forsvaret og nødhjelpsorganisasjoner, men som også markedsføres som Real Turmat.

Avslutning

Jeg har nå skissert noen av de ulike faktorene som påvirker Forsvarets fremtidige virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig har jeg forsøkt å beskrive ulike forhold ved Forsvarets virksomhet som jeg mener kan utnyttes i forhold til lokal og regional næringsutvikling.

Jeg håper at jeg med dette har fått formidlet hvilken bred betydning Forsvaret har i Hordaland, - både med hensyn til næringsutvikling, kompetanse, verdiskaping og sysselsetting. Innledningsvis påpekte jeg at Hordaland på mange vis er viktig for Forsvaret, og at Forsvaret også er viktig for Hordaland. Slik vil det fortsatt være.