Tusen takk for at jeg får lov til å snakke her i Sjømilitært Forum i Oslo.

Jeg setter stor pris på å bli invitert, og det er en glede å få anledning til å si noe om Regjeringens sikkerhets- og forsvarspolitikk. Noe sier meg at dere er spesielt interessert i Sjøforsvaret, og det vil jeg selvfølgelig komme tilbake til.

Vi står i dag overfor et endret trusselbilde. Det er ikke slik at Norge står overfor en militær trussel slik vi gjorde under den kalde krigen. Det er også vanskelig å se utviklingstrekk som vil kunne føre til en konvensjonell militær trussel mot norsk territorium. Samtidig har historien vist oss gang på gang at det kan oppstå trusler og utfordringer som vi ikke har oversikt over.

Statssikkerheten er i dag mindre utfordret enn tidligere. I stedet har samfunnssikkerheten fått en viktigere plass i våre sikkerhetsvurderinger. Samfunnssikkerhet omfatter sikring av viktig infrastruktur og sentrale samfunnsfunksjoner, samt ivaretakelse av sivilbefolkningens trygghet.

Forsvaret er fortsatt et avgjørende element i Norges sikkerhetspolitikk. Forsvarets rolle som instrument for å trygge landets sikkerhet er fortsatt i høyeste grad relevant og viktig.

Norges tradisjon som en sterk sjøfartsnasjon er en grunnpilar i norsk identitet. Havet har alltid vært den viktigste transportveien til og fra omverdenen og historisk sett også det som har bundet Norge sammen. For nordmenn er havet en viktig arbeidsplass, og ikke minst spiskammer. Petroleumsressursene under havet i nord er uvisse, men potensielt svært lovende. Handelsflåten vår er fortsatt en av verdens største, og vi kontrollerer et havområde som tilsvarer mer enn seks ganger fastlands-Norge. Dette viser at havet er viktig for oss og gir oss innflytelse. Samtidig er vi svært avhengige av havet – velstanden vår og mesteparten av vår eksport kommer herfra.

Vi ser nå tendenser til at utfordringene mot norsk sikkerhet i større grad befinner seg i de kystnære områdene. Her er suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og ivaretakelse av våre suverene rettigheter nøkkeloppgaver. Dette er nasjonale oppgaver der Sjøforsvaret spiller hovedrollen. Men Sjøforsvaret har også internasjonale oppgaver. Et endret trusselbilde også internasjonalt gjør det naturlig av vi bidrar sammen med våre allierte blant annet i NATOs operasjon ”Active Endeavour” i Middelhavet. Fra mars skal Norge her bidra med en ubåt for å styrke den maritime kontrollen i forbindelse med kampen mot internasjonal terrorisme.

Men jeg kan ikke bare snakke om Sjøforsvaret. Jeg vil også snakke mer generelt om fokuset som nå rettes mot nord og hvordan Norge møter mulighetene og utfordringene i regionen. Jeg vil deretter se på hvilken rolle Sjøforsvaret, sammen med andre forsvarsgrener, spiller i en slik ramme. Til slutt vil jeg gå mer spesifikt inn på hvordan Sjøforsvarets nye materiell passer inn dette bildet.

Sikkerhets- og forsvarsfokus mot nord

Regjeringen har sagt at nordområdene er Norges viktigste satsningsområde i årene som kommer. Dette er ikke med forkleinelse for Skagerrak og Nordsjøen. Langt derifra. Også i våre havområder i sør og vest trenger vi overvåkingskapasitet og tilstedeværelse. Disse områdene er fortsatt av stor betydning. I tillegg er det mange av de utfordringene vi står overfor i nord som vi også møter i sør. Dette er blant annet forsvarlig forvaltning av fiskeressursene, bevaring av miljøet og petroleumsutvinning. Norsk sikkerhetspolitikk er knyttet til norsk territorium som sådan, og det er meningsløst å snakke om en egen sikkerhetspolitikk kun for nordområdene.

Likevel peker nordområdene seg ut som et område hvor vi ikke bare må følge utviklingen nøye. Her må vi også være i forkant for å kunne møte utfordringer som kan dukke opp. Norge ligger i et område som er viktig i skjæringspunktet mellom Russland og det transatlantiske området. Utvinning og transport av de antatt store petroleumsressursene i nord vil bidra til at området også i fremtiden vil være av strategisk betydning.

Ulike grunner til at nordområdene fortjener et særskilt fokus er:

• Det sårbare miljøet,
• forholdet til Russland,
• uavklarte jurisdiksjonsspørsmål,
• manglende ferdigstilt sokkeloppmåling og avgrensning,
• potensialet for betydelig petroleumsutvinning, og
• miljøspørsmål knyttet til atomkraftverk og atomavfall i Nordvest-Russland.

Nordområdene representerer store muligheter, men også betydelige utfordringer.

Utfordringene i nordområdene dreier seg ikke først og fremst om militærmakt. Det er energiutvinning og -transport, miljø og god forvaltning av viktige marine ressurser som står i sentrum.

Olje og gass

De mest positive anslagene viser at Arktis kan inneholde hele 25 % av de gjenværende petroleumsressursene på kloden. I hovedsak skal disse befinne seg på russisk side, men en del også på norsk side. Til sammen kan utvinningen av disse ressursene føre til at nordområdene og Barentshavet blir et nytt kraftsenter for petroleumsindustri. Snøhvit-utbyggingen har allerede en positiv effekt på økonomien i Vest-Finnmark, og det er et betydelig potensial for vekst både på norsk og russisk side.

Sett med europeiske og amerikanske øyne, er petroleumsmulighetene i nord veldig interessante. Europa er allerede et kjerneområde for russisk olje- og gasseksport. USA, på sin side, ønsker først og fremst størst mulig grad av forsyningssikkerhet. Det får de ved å minske sin avhengighet av olje fra Midtøsten. Russisk olje og gass fremstår derfor som spesielt attraktiv.

Vi må imidlertid være oppmerksomme på at dagens situasjon, der vi fortsatt ikke har en avklaring med russerne om delelinjespørsmålet og hvor enorme verdier står på spill, kan føre oss inn i utfordrende situasjoner. Vi må derfor arbeide for hele tiden å ha et klart avtale- og rammeverk og et godt samarbeidsklima for å minske risikoen for konflikter mellom norske og russiske interesser.

Fisk

I tillegg til olje og gass bidrar de store fiskeressursene og håndhevelsen av et konsekvent forvaltningsregime til at fokus rettes mot nordområdene. Overfiske med påfølgende ”svart hav” i andre havområder gjør at havet utenfor norskekysten og rundt Svalbard tiltrekker seg et betydelig antall fiskere fra Russland og Europa. Siden fisken er en fornybar ressurs, er det helt nødvendig med en langsiktig og ansvarlig ressursforvaltning fra norsk side. Dette vil legge til rette for at havet kan brødfø generasjoner også i lang tid fremover.

Imidlertid har vi vært vitne til flere episoder de siste månedene der det norske forvaltningsregimet og norsk jurisdiksjon er blitt utfordret. Vi må nok regne med at dette vil fortsette, særlig knyttet til fiskevernsonen rundt Svalbard. Her er den internasjonale aksepten for norsk jurisdiksjon og håndhevelse svak. I overskuelig fremtid må vi ta høyde for at nettopp ressurskonflikter og jurisdiksjonsspørsmål knyttet til forvaltningen av vernesonen rundt Svalbard vil kunne føre til utfordringer for Norge.

Tatt i betraktning nasjoner som Island, Spania og Russlands sterke interesser i fisket i vernesonen, samt tidligere episoder, peker utenlandske trålere seg ut til også i fremtiden å være blant de som i størst grad vil utfordre det norske forvaltningsregime i fiskevernsonen.

Miljø

Også miljøutfordringer er en årsak til at fokus nå rettes nordover. Det arktiske miljøet er sårbart. Samtidig er vi vitne til økt utvinning, transport og lagring av olje og gass i regionen. I tillegg er det radioaktivt avfall og kjernefysiske installasjoner i Nordvest-Russland, både sivile og militære. Til sammen er disse utfordringene svært omfattende og noe Regjeringen tar meget alvorlig. Bærekraftig utvikling er en av hovedmålsetningene for Norge også i nord, i tillegg til politisk stabilitet og fremme av norske økonomiske interesser. Dette forplikter.

Russland er verdens største produsent av olje og gass, og eksporten økte i 2005 for syvende år på rad. Oljetransporten utenfor norskekysten øker også hvert år. Beregninger viser at sannsynligheten for hendelser med store utslippsvolum av olje er lav. Likevel, hvis en ulykke skulle skje, er forurensningsfaren for kysten og havet betydelig. Dette stiller store krav til beredskap og til overvåking av skipstrafikken.

Nordvest-Russland har verdens høyeste konsentrasjon av kjernefysiske installasjoner. Det sier seg selv at konsekvensene for miljøet vil være svært alvorlige ved en ulykke ved en av disse installasjonene. Arbeidet med å unngå radioaktiv forurensning i nordområdene og evnen til å håndtere en eventuell krise er av stor betydning for Norge. Her bør det være et klart samarbeidspotensial mellom Norge og Russland. Vi må jobbe sammen for å skape bærekraftig utvikling på begge sider av grensen. Utvikling av felles miljøstandarder bør være en del av et slikt samarbeid.

Militært

I tillegg til disse sivile utfordringene i nord, er det fortsatt en militær dimensjon i nordområdene. Ikke på samme måte som under den kalde krigen heldigvis, men likevel må vi huske at Nordflåten fremdeles er Russlands klart største flåtestyrke, med et stort innslag av strategiske kjernefysiske våpen. Disse våpensystemene anses å være avgjørende for Russlands militære status.

Det er helt klart at Russland alltid vil være oss militært overlegne i nord. Selv om økonomiske begrensninger på forsvarsstrukturen også finnes på østsiden av den norsk-russiske grensen, vil sannsynligvis det militære nærværet på Kola-halvøya opprettholdes.

Denne konsentrasjonen av militære styrker medfører i seg selv noe Norge er tjent med å følge nøye med på, slik vi må følge den politiske situasjonen i Russland generelt.

Jeg vil likevel understreke at vår satsning i nord ikke innebærer en militarisering. Vi har et godt samarbeid med våre naboland i nord på de fleste samfunnsområder. Kystvaktoppgavene i nord vil bli viktigere, og samarbeid med Russland vil på mange områder være helt avgjørende. Dette gjelder for eksempel både fiskerikontroll, miljøkontroll og redningstjeneste.

Hvordan Norge løser disse utfordringene

Som jeg har forsøkt å vise, er det enorme muligheter i nord og gode grunner til at manges fokus, inkludert Regjeringens, nå rettes mot dette området. Utfordringene som følger må møtes på mange nivåer.

På internasjonalt nivå, i vår samhandling med andre stater, er det viktig at vi er konsekvente og viser fasthet. Vi må passe på å informere våre partnere og allierte om våre standpunkter og vår argumentasjon. Dette gjelder både på ressurs-, miljø- og militær side. Dette dreier seg om å ivareta norske suverene rettigheter, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse. Bærekraftig utvikling og stabile nordområder er overordnede politiske mål i nord. Ved å spre kunnskapen om norsk politikk skaper vi både klare rammer og forutsigbarhet for de andre statene som også har interesser i området.

Når slike rammer ligger i bunn, er samarbeid svært viktig, både med Russland og med våre vestlige partnere. Vi kommer ikke bort fra at Norge er en småstat, dog med store havområder. Det er flere av utfordringene vi står overfor i nord som Norge ikke har forutsetninger for å løse alene. Nordområdedialogene vi har innledet med blant annet Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA er et ledd for å oppnå økt samarbeid i nord. Vi står heller ikke alene overfor disse utfordringene – Russland møter mange av de samme. Et utstrakt samarbeid med Russland må derfor etterstrebes, om det dreier seg om rammeverk for petroleumsutvinning, ressursforvaltning eller miljø. Også det nære og tette militære samarbeidet med Russland må videreføres og videreutvikles. Et utviklet samarbeid på militær side kan legge til rette for tettere samarbeid også på sivil side.

Tatt i betraktning de samlede utfordringene i nord tror vi at både Norge og Russland har felles interesse av å opprettholde stabilitet og sikkerhet i nordområdene.

Dumaen hadde nylig til behandling en avtale om Status of Forces Agreement (SOFA) som legger til rette for samarbeid og militære aktiviteter i nordområdene. Jeg fikk klare signaler fra den russiske forsvarsministeren på NATOs forsvarsministermøte for snart to uker siden om at denne avtalen høyst sannsynlig ville bli ratifisert i løpet av året. Også en militær tiltaksplan mellom Norge og Russland ble nylig undertegnet. På internasjonalt nivå er det viktig å bruke NATO-Russlandrådet (NRC) og partnerskapsordningene i NATO for å utbygge et flernasjonalt samarbeid med Russland.

På nasjonalt nivå har vi mange virkemidler for å møte utfordringene i nord. Det er viktig at vi ser totaliteten av disse virkemidlene og utformer en helhetlig politikk. I og med at de fleste av utfordringene i nord er av sivil karakter, vil Forsvaret kun være ett av flere virkemidler. Likevel, med hele spekteret av muligheter og utfordringer i nord, må Forsvaret spille en tydelig rolle.

• Noe av det viktigste Forsvaret kan bidra med er å gi et oppdatert situasjonsbilde. Overvåking og etterretning i vid forstand er helt nødvendig for å være i forkant av utviklingen i havområdene utenfor Norge. Dette bidrar til å legge grunnlag for norske myndigheters planlegging og beslutninger. På dette området er Luftforsvarets Orion-fly og Kystvakten, men også etterretningstjenesten svært relevante. Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) spiller også en viktig rolle på dette området.

• Samtidig må vi ha en klar militær tilstedeværelse i nord. Det er et mål i seg selv å ha en relevant tilstedeværelse. Dette vil øke Forsvarets evne til å møte de daglige utfordringene, det vil si å øke evnen til overvåking, suverenitetskontroll og myndighetsutøvelse. Tilstedeværelsen er også et middel for å vise at vi er villige til og har evne til å ivareta våre interesser. Nærværet gir dessuten den norske politikken troverdighet, og det hever terskelen for at andre skal utfordre våre interesser. Det virker på denne måten konfliktforebyggende og stabiliserende.
  
  Vi ønsker at Forsvaret fortsatt skal være tilstede med alle forsvarsgrenene i landsdelen. Sett i lys av utfordringene i nord, synes behovet for tilstedeværelse å være størst til sjøs. Jeg tenker ikke bare på Kystvakten, men også på Marinen. Nærværet må balanseres opp mot ønsket om ikke å militarisere nordområdene.

• Episode- og krisehåndtering, knyttet til suverene rettigheter og ressurser, er et annet område der Forsvaret har en viktig rolle å spille. Her henger krisehåndtering og håndhevelse av Norges rettigheter og forpliktelser i henhold til Havrettstraktaten tett sammen.
  
  Kystvaktens viktige rolle har vi opptil flere ganger blitt minnet på de siste månedene i situasjonene som er oppstått i nord. I en gitt situasjon kan vi imidlertid ikke utelukke at andre deler av Sjøforsvaret også kan spille en rolle i krisehåndteringssituasjoner.
  

I nordområdene finner vi de fleste problemstillingene vi står overfor til sjøs. Det betyr at vi også må møte dem til sjøs. Sjøforsvarets sentrale rolle er her åpenbar. Likevel er samspill og samarbeid med andre forsvarsgrener og med etterretning en forutsetning for å oppnå best total effekt. Det er naturlig at Sjøforsvaret sammen med Luftforsvaret kan overvåke et langt større område enn den enkelte forsvarsgren kan gjøre på egen hånd. Det er viktig å se helheten av de militære virkemidler Norge disponerer. På dette grunnlag må vi velge løsninger der ulike forsvarsgrener støtter og styrker hverandre.

Med tanke på de spesifikke utfordringene vi står overfor i nord, er det altså klare oppgaver for Sjøforsvaret i samspill med andre forsvarsgrener. Men hvordan passer Sjøforsvarets nye struktur inn i dette bildet?

Sjøforsvarets rolle og fremtid

Fregattene

Når vi snakker om innfasingene i Sjøforsvaret er det i hovedsak de nye fregattene vi tenker på. I tillegg er naturligvis nytt sjømålsmissil (NSM), Skjold-klassen av MTBer og nye maritime helikoptre viktige investeringer. Som kjent inngikk daværende Sjøforsvarets Forsyningskommando i juni 2000 kontrakt med det spanske skipsverftet Bazan, siden Izar og nå Navantia, om levering av fem Nansen-klasse-fregatter til Forsvaret. Prosjektets kostnadsramme er på 16,6 mrd kroner. Den første fregatten skal leveres første halvår i år, mens fartøy nr. 2 er planlagt levert siste kvartal 2006.

I forhold til utfordringene i nordområdene, er det klart at de nye fregattene vil være viktige brikker i den militære tilstedeværelsen. De vil bidra til suverenitetshevdelse og overvåkning av våre jurisdiksjonsområder til havs. I en krisesituasjon vil fregattene være oppsatt til å utføre søk, redning og katastrofehåndtering. I en krise er det også viktig å kunne stille med taktiske kapasiteter som gjør at når og hvis en beslutning om tvangsmakt er tatt, at denne kan utøves raskt og effektivt. Fregattenes rolle i denne sammenheng er sentral. Når de utstyres med helikoptre, vil fartøyene bli meget effektive og fleksible.

Det er viktig at våre nye investeringer ikke bare er relevante i norske farvann, men også for utenlandsoperasjoner. Fregattene bygges derfor med den hensikt å kunne bidra både nasjonalt og internasjonalt. Deres robusthet og høye operative tilgjengelighet gjør dem svært attraktive for tjeneste i internasjonale operasjoner. Vi ser for oss at fregattene gjennom et planlagt seilingsmønster skal rullere på internasjonal tjeneste i tillegg til å ivareta nasjonale oppgaver.

I fredsstøttende operasjoner vil fregattene bidra med beskyttelse av skipsfart i nærheten av stridsområder, håndhevelse av embargo, og beskyttelse for gjennomføring av humanitære operasjoner.

Kystvakten

I tillegg til fregattene er Kystvakten, som jeg allerede har nevnt, en nøkkelaktør i nord. Selv om det ikke er noe til hinder for å anvende Kystvaktfartøy også i internasjonal sammenheng, er det i de norske jurisdiksjonsområdene KV har sin hovedoppgave.

Kystvakten er den viktigste aktøren til å utøve norsk myndighet og hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter i havområdene rundt Norge. KV bistår også i stor grad sivile myndigheter. Dette gjelder spesielt innenfor søk, redning og kystberedskap, deriblant ulykkesberedskap og oljevernsberedskap.

Drift

Det stilles mange spørsmål rundt driftsmidler i Sjøforsvaret. Fregattinvesteringene er betydelige, og i et forsvar i omorganisering forstår jeg at det kan være usikkerhet rundt hvordan man skal drifte disse nye fartøyene. Det jeg kan si er at fregattene skal tilføres nødvendige driftsmidler for å finansiere det driftsmønsteret vi mener det bør legges opp til. Fregattene er allerede kjøpt, og Regjeringen skal sørge for at de kan utføre de oppgaver de skal, både i våre havområder og i internasjonale operasjoner når det trengs.

Avslutning

Som vi har sett er de største nasjonale sikkerhetsutfordringene Norge står overfor knyttet til olje og gass, fisk, miljø og Nordvest-Russlands fortsatt militærstrategiske betydning. Utfordringene på hvert av disse områdene er i hovedsak av sivil karakter og hvor militære virkemidler ikke nødvendigvis er de mest hensiktsmessige. Imidlertid er summen av dem knyttet til Norges overordnede økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser. Det er dette totalbildet som gjør Nordområdene strategisk viktig og som igjen gjør at Forsvaret har en klar rolle å spille i nord.

I en tid der de fleste av våre nasjonale sikkerhetsutfordringer er knyttet til havet, er det klart at Sjøforsvaret spiller en nøkkelrolle. De fleste operasjoner, også episode- og krisehåndtering, krever imidlertid felles innsats fra flere forsvarsgrener. Koordinering mellom de ulike forsvarsgrener er helt nødvendig for å kunne få et helhetlig situasjonsbilde. Dette optimaliserer den innsatsen Forsvaret gjør for å ivareta norske interesser i nord.

Samtidig må vi huske at Forsvaret ikke har primæransvaret for kystberedskapen. Som jeg sa har vi heller ikke noe ønske om at det skal bli lettere å ty til militære virkemidler. En slik militarisering av nordområdene er ikke i noens interesse. Derimot bidrar vi med støtte til sivile etater, og Forsvaret er ett av mange virkemidler.

Ved blant annet å bidra til et oppdatert situasjonsbilde, gjennom tydelig militær tilstedeværelse og episode- og krisehåndtering er Forsvaret en konsekvent, troverdig og effektiv støttespiller til sivile myndigheter. Slik bidrar vi til Norges sikkerhet i nord.

Takk for oppmerksomheten.