Historisk arkiv

Verneplikten i framtiden

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Verneplikten i framtiden

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, Folk og forsvar og Tillitsmannsordningen for Forsvaret 27. november 2006

Innledning
For nøyaktig 111 år siden i dag, 27. november 1895, ble Nobels Fredspris etablert av Alfred Nobel. Fredsprisen har vært gitt til individer og organisasjoner. Til presidenter, professorer og store humanister. Gjennom fredsprisen har de fått stor anerkjennelse for sitt arbeid. Og samtidig stor internasjonal oppmerksomhet.

Samtidig er det mange andre mennesker i verden som hver dag gjør en viktig innsats for fred, sikkerhet og utvikling. Som ikke får anerkjennelse i form av en fredspris. Men som likevel yter viktige bidrag i det kontinuerlige arbeidet med å skape en tryggere og bedre verden. De tusener av unge mennesker som hvert år gjennomfører førstegangstjenesten er blant disse.

Mange tjenestegjør langt mot nord. Langt hjemmefra. Kanskje på havet. På et kystvaktfartøy. Fra kjente omgivelser møter de gjerne en hverdag på et åttemannsrom. Hvor de har mye mindre privatliv enn de er vant til. Men de gjør en viktig og de gjør en verdifull innsats. Gjennom førstegangstjenesten bidrar også de til å skape sikkerhet og verne det norske samfunnet.

Den jobben de gjør, hver dag, er et resultat av det sterke fundamentet det norske forsvaret er basert på. Allmenn verneplikt. Og det fundamentet skal Forsvaret fortsette å bygge på.

I den dagsaktuelle politiske debatten om forsvarets fremtid får ofte behovet for de store nye materiellinvesteringene stor plass. Så også i debatten etter Forsvarssjefens foredrag i OMS. Og det er i og for seg riktig at det her er store og krevende utfordringer.

Men vi må aldri glemme at all verdens flott materiell og ny teknologi, er svært lite verd hvis vi ikke klarer å rekruttere de riktige folkene og ha fokus på mennesker. Hva hjelper det at vi har verdens mest moderne fregatter hvis vi ikke har nok personell til å seile dem? Derfor er debatten om hvordan vi rekrutterer vårt personell, hvordan vi utdanner vårt personell og hvordan vi innretter verneplikten avgjørende for hvilken kvalitet vi vil ha på forsvaret vårt i fremtiden.

For det er personellet som er Forsvarets viktigste ressurs. Og sesjon og førstegangstjeneste vår viktigste rekrutteringsportal. Derfor fortjener Folk og forsvar og Tjenestemannsordningen i Forsvaret honnør for denne konferansen som tar opp et så viktig tema - verneplikten i framtiden.

Nye rammevilkår og verneplikten
For det globale sikkerhetsbildet er i endring. I vårt eget nærområde har frykten for militær invasjon blitt erstattet av økt fokus på mulighetene i nord. Det er energiutvinning, transport, miljø og forvaltning av ressurser som står i sentrum.

Forsvaret har likevel en sentral rolle. Militær tilstedeværelse er avgjørende for troverdig suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Og for å skape respekt for norsk politikk og internasjonale lover og regler.

Men på den bredere internasjonale arena er den sikkerhetspolitiske situasjon preget av et utvidet og mer sammensatt risikobilde. Et bilde som i større grad preges av usikkerhet og uforutsigbarhet.

Samtidig opplever vi i vår tid en økende erkjennelse av det internasjonale samfunns ansvar for å bidra til stabilitet, demokrati og ivaretakelse av folkerett og menneskerettigheter. Dette hører til blant de verdier Norge ønsker å forsvare. Og det vil også bidra til å styrke vår egen sikkerhet her hjemme.

Norge skal være en tydelig fredsnasjon. Derfor styrker regjeringen Norges bidrag til å forebygge, dempe og løse konflikter. Dette arbeidet favner bredt. Det gjelder fattigdomsbekjempelse. En mer rettferdig fordeling. En demokratisk verdensorden og fremme av internasjonale fellesgoder. Og det handler om å delta i militære operasjoner utenlands for å bidra til fred og sikkerhet.

Regjeringen fortsetter derfor arbeidet med å innrette Forsvaret til å bli et mer effektivt sikkerhetspolitisk redskap. I form av økt tilstedværelse i nord. Og i form av økt deltakelse i operasjoner i utlandet.

Disse ambisjonene henger faktisk sammen med vår innsats her hjemme. Skal vi sende norske styrker til Afghanistan, Sudan eller Libanon, må de utdannes her hjemme. På den måten får vi til langsiktig nærvær for Forsvarets avdelinger her i Norge. Mens operasjoner i stor grad finner sted ute. Slik viser vi også at det er mulig å kombinere nordområdesatsingen med økt deltakelse i internasjonale operasjoner.

Nye rammevilkår og en rivende teknologisk utvikling har bidratt til at også Forsvaret har forandret seg. Dagens forsvar har teknologisk avanserte våpensystemer. Avdelinger og spesialenheter med høy mobilitet og reaksjonsevne. Som til gjengjeld er mer kompetansekrevende. Og ikke minst moderne kommunikasjons¬former som muliggjør felles¬operasjoner. Koordinerte operasjoner med styrker fra både hær, sjø og luft.

Før var det viktig å stille store styrker som skulle være klare på tre måneder. Nå kreves det at vi kan stille mindre og fleksible styrker i løpet av dager eller timer. Mobiliseringsforsvaret er erstattet med et mer fleksibelt system. Slik at man kan sette sammen og bruke enheter som er tilpasset situasjonen og oppdraget.

Avdelingene er også mindre personell¬intensive. Derfor er antallet vernepliktige som kalles inn til førstegangstjeneste blitt mer enn halvert i løpet av det siste 10-året. Lavere gjennomføringsprosent har også vært trukket frem når diskusjonen om ”allmenn” verneplikt har vært på sitt heteste.

Sett i lys av denne utviklingen er det enkelte som stiller spørsmål ved om verneplikten har en plass i det moderne samfunn og det moderne forsvar? Svaret er helt klart ja! Og derfor vil regjeringen opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid. Forsvarets behov skal ligge til grunn.

Vi vil ha allmenn verneplikt. Og vi har allmenn verneplikt i dag. Allmenn verneplikt betyr en plikt til å stå til disposisjon om nødvendig, og det er alle menn fra 1. januar det året de fyller 19 til utgangen av det året de fyller 44 år.

Verneplikten – oppslutning og rekruttering
Dagens ordning med verneplikt og førstegangstjeneste har bred politisk og folkelig oppslutning. Det må også en fremtidig ordning ha.

Et av de aller viktigste argumentene for en allmenn verneplikt er at den er Forsvarets aller viktigste rekrutteringsportal. Den sikrer bred rekruttering til Forsvaret. På tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. På en måte som er alle andre alternative rekrutteringsmodeller overlegen.

Nå som vi snart får frivillig sesjon for kvinner vil bredden i rekrutteringsgrunnlaget bli enda større. Dette mangfoldet er viktig både i forhold til forankring og legitimitet. Og ikke minst for å sikre Forsvaret bredde i kompetanse og gode forutsetninger for å kunne løse oppgavene.

Spesielt er verneplikten viktig for å rekruttere til internasjonale operasjoner. I alle forsvarsgrener får soldatene tidlig spørsmål om de ønsker å delta internasjonalt. Hvis de er interessert, får de en grundig og god opplæring. Som forbereder dem på de krevende oppdragene Norge er med på å løse ute.

Samtidig er verneplikten helt avgjørende for Forsvaret her hjemme. Soldatene gjør en uvurderlig innsats i løpet av det året de er inne.

Det er soldater inne til førstegangstjeneste som vokter grensen vår mot Russland i nord. Det er soldater som vokter kongehuset i Hans Majestet Kongens Garde. Og det er mange soldater som er med og overvåker de viktige nordområdene gjennom tjenesten i Kystvakta. Det er også soldater i førstegangstjeneste som utgjør en stor del av bemanningen på MTB'er og andre av Marinens fartøyer. Som fregatter, mineryddere og minejaktfartøyer.

Det er også omkring 800 som gjennomfører førstegangstjenesten i Heimevernet. Disse utgjør det vesentligste av HVs stående styrker. Heimevernet trenger 5 000 nye mannskaper hvert år. Det er flere enn de utdanner selv. Førstegangstjenesten er derfor også utdanningsgrunnlag for avdelinger i Heimevernet.

Uten alle disse vernepliktige hadde derfor vi ikke kunnet løse Forsvarets oppgaver på samme gode måte som vi gjør i dag.

Vi har ikke lenger et mobiliseringsforsvar i tradisjonell forstand. Men det er ingen tvil om at vi fortsatt trenger verneplikten.

Antallet som kalles inn
Som sagt; det er Forsvarets behov som ligger til grunn for verneplikten. Det kan bety at antallet vernepliktige blir ytterligere redusert i forhold til dagens situasjon, hvor innkallingsbehovet er rundt 10 000. Jeg har merket meg at Tillitsmannsordningen ikke anser antallet som gjør tjeneste som det vesentligste. De er mer opptatt av hva den enkelte får ut av tjenesten og at oppgavene de utfører er meningsfulle. Det er jeg enige med dem i.

Jeg er glad for at de vernepliktige selv har et så pragmatisk syn på utviklingen. Det bidrar til å gi Forsvaret stor fleksibilitet. Men samtidig har vi alle et stort ansvar for at ikke ordningen uthules. Vernepliktsloven kan tolkes dit hen at alle har en plikt til å bli disponert. Men at ingen har en rett til å tjenestegjøre. Fra en forsvarspolitisk synsvinkel er ikke dette helt uproblematisk.

Jeg tror at dersom antallet som kalles inn og gjennomfører førstegangs¬tjeneste er for lavt, så vil verneplikten stå i fare for å miste sin legitimitet. Og da vil Forsvarets viktige forankring i befolkningen kunne bli svekket. Derfor skal vi være meget varsomme med å gå for langt ned på antallet som hvert år gjennomfører verneplikten.

Hvor denne nedre grensen er, er det vanskelig å si noe om nå. Men både forsvarsstudien og det forsvarspolitiske utvalget vil berøre dette temaet. Deres anbefalinger ligger et stykke frem i tid. Og det er viktig at denne debatten holdes levende fordi den berører selve fundamentet i spørsmålet om hvilket forsvar vi skal ha. Og hvordan skal vi sikre forankring og legitimitet for dette Forsvaret i det norske samfunnet.

I dag er det færre som søker siviltjeneste. Det er nok flere grunner til dette, men jeg tror også dette har å gjøre med at førstegangstjenesten har fått et kvalitetsstempel.

Seleksjonsprosessen
Det moderne Forsvaret behøver ikke fullt så mange soldater som før. Samtidig er de som tjenestegjør også det viktigste rekrutteringsgrunnlaget for mannskaper til internasjonale operasjoner. Det stiller store krav til vår evne til å motivere unge mennesker til å ønske seg til Forsvaret. Og det stiller store krav til seleksjonsprosessen.

Vernepliktsverket har hovedansvaret, og samarbeider tett med forsvarsgrenene og Forsvarets mediesesenter om denne viktige oppgaven.

Som dere sikkert er kjent med har vi nå frivillig sesjon for kvinner. Og alle kvinner i årsklassen 1989 har mottatt innkalling til frivillig sesjon. Svarfristen gikk ut i midten av november. Vi har foreløpig ikke oversikt over hvor mange positive svar Vernepliktsverket har mottatt. Men jeg er optimist på Forsvarets vegne. For vi trenger virkelig flere kvinner i Forsvaret.

Den første sesjonen av kvinner skal være på Hamar i slutten av februar neste år. Kvinner kalles inn på sesjon på samme datoer som menn. Og på sesjonsdagen vil de motta mer informasjon om førstegangstjenesten, Forsvaret og mulighetene dette gir. Her har forsvaret en enestående mulighet til å gjøre seg attraktiv for de kvinnene som møter opp. Og på denne måten bidra til en radikal endring i kvinneandelen i forsvaret totalt sett. Jeg håper virkelig at mange av dem griper både utfordringen og muligheten!

Vernepliktsverket gjør en god jobb. Og har vært gjennom en omfattende omstillingsprosess. Men det gjenstår fortsatt noen utfordringer i rekrutterings- og seleksjonsprosessen.

Vi må bli enda flinkere til å velge ut de som ønsker og kan gjennomføre førstegangstjenesten. Det må skje på et tidlig tidspunkt. Og vi må kunne fortelle dem når og hvor de skal tjenestegjøre. Tiden mellom sesjon og innkalling til førstegangstjeneste skal gjøres så kort som praktisk mulig.

Vi ønsker også at gjennomføring av førstegangstjenesten ikke kommer i konflikt med påbegynte studier ved universiteter og høgskoler. I størst mulig grad skal derfor tidspunktet for innkalling være basert på en dialog mellom den enkelte og Vernepliktsverket.

En bedre seleksjonsprosess skal gi Forsvaret større treffsikkerhet i hvem som kalles inn og som gjennomfører førstegangstjenesten.

Forsvaret – i møte med de vernepliktige
Som nevnt; Forsvaret er ikke fremmed for ny teknologi. Det er heller ikke de unge vi forsøker å rekruttere. Tall viser at hele 60 prosent av de vernepliktige bruker internett aktivt som informasjonskilde i forkant av førstegangs¬tjenesten. Dette viser hvor viktig det er å bruke de unges egne kommunikasjons¬kanaler. Som internett og sms. Og i en moderne språkform. Og det må gis god og riktig informasjon om den forestående tjenesten. Klarer ikke Forsvaret å holde tritt med utviklingen på dette området, tror jeg vi går glipp av mange unge.

Et veldig godt eksempel på en vellykket kommunikasjonskanal er nettstedet utvalgt.no. Det ble opprettet av Hærens styrker i fjor høst. Nettstedet legger til rette for en tidlig dialog mellom tjenestested og vernepliktig. Blivende rekrutter får informasjon og kommuniserer med sin fremtidige avdeling. Det er viktig for å få rett person på rett plass. Slik at den enkelte kan få en mest mulig meningsfylt og kompetansebyggende tjeneste. Gjennom utvalgt.no kommuniserer Hærens styrker også noe annet som er viktig. Nemlig at det er de som kalles inn til tjeneste som er de heldige – de utvalgte.

I tillegg sendte avdelingene personell sørover for å møte rekruttene på innkallingsdagen. Dette er et godt eksempel på hvordan Forsvarets avdelinger bør møte nye rekrutter. En god mottakelse styrker motivasjonen og forebygger mistrivsel.

Tjenestens innhold og den enkeltes opplevelse av Forsvaret skal motivere for vervingskontrakt og tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. I tillegg skal tjenesten bidra til å rekruttere til grunnleggende befalsutdanning. Og til en fremtidig karriere som avdelingsbefal eller yrkesoffiser.

Forsvaret – i møtet med kvinner
Som jeg sa litt tidligere - Forsvaret trenger flere kvinner. Det å være kvinne er nemlig en kompetanse i seg selv. Mer av den kompetansen vil bidra til å skape et enda bedre Forsvar. Både her hjemme og ute i internasjonale operasjoner.

Kravene for å gjennomføre førstegangstjeneste er de samme for kvinner som for menn. På sesjon legges det stor vekt på å beskrive hvilke tjenestemuligheter som finnes i Forsvaret.

Hvor mange av kvinnene som ønsker å gjennomføre førstegangstjeneste vil i stor grad avhenge av den jobben Vernepliktsverket gjør i møtet med dem på sesjon. Og hvordan Forsvarets avdelinger tar i mot kvinnene - når de møter frem i langt større antall enn i dag. De må tas i mot på en god måte. Som en nødvendig ressurs avdelingen tidligere har hatt et underskudd på.

Statushevende tiltak
Forsvaret har en utfordring når de møter ungdom som stiller klare krav til tilbud og kvalitet.

Derfor er vi, sammen med Tillitsmannsordningen i Forsvaret, opptatt av å heve statusen til de som avtjener førstegangstjenesten. Det handler om å gjøre førstegangstjenesten mer attraktiv. Og enda bedre som rekrutteringsportal. Og ikke minst handler det om å gi soldaten noe tilbake fra samfunnet. Som takk for innsatsen.

Noen av de statushevende tiltakene er av økonomisk art. Som for eksempel dimisjonstillegg, permisjonsreiser og rabattordninger. Andre tiltak er for eksempel tjenestebevis, voksenopplæringstilbud og poeng til høyere utdanning. I tillegg kommer velferdstilbud under tjenesten og pensjonspoeng.

Jeg vil spesielt fremheve oppjusteringen av dimisjonsgodtgjøringen for soldater som avtjener tolv måneders førstegangstjeneste. I dag er den på 20 900 kroner. I 2007 økes den med 2100 kroner, slik at den blir på 23 000 kroner. Målet er å komme opp 25 000 kroner innen utgangen av 2008.

Et annet godt eksempel er Forsvarets tilrettelegging for opparbeiding av studiepoeng under førstegangstjenesten. For eksempel i etikkfaget. Deler av etikkopplæringen er obligatorisk for alle soldater. Men en påbygningsmodul og avleggelse av eksamen i etikk vil gi fem studiepoeng.

Vi ser for oss at det vil være mulig å få til tilsvarende ordninger også innenfor andre fagområder. Det arbeides med å legge til rette for at soldater inne til førstegangstjeneste skal kunne opptjene inntil 20 studiepoeng under tjenesten. Det skal bidra til å heve statusen, og samtidig gjøre førstegangstjenesten mer meningsfull.

Et annet tiltak som utvilsomt vil gi de som fullfører førstegangstjenesten statusheving er den nye tjenesteuttalelsen. Det er et fantastisk dokument som soldatene kan bringe med seg når de skal ut på arbeidsmarkedet.

Tjenesteuttalelsen er utarbeidet i samarbeid mellom Næringslivets Hovedorganisasjon, Norsk Industri, Forsvarsstaben, Hærens styrker og Vernepliktsrådet.

Dokumentet gir en bedre og mer detaljert beskrivelse av utført tjeneste og dermed den kompetanse den enkelte har opparbeidet seg. Alle de vernepliktige jeg har truffet har vært dyktige og pliktoppfyllende. Det er derfor godt å vite at de nå får en tjenesteuttalelse som har verdi for dem også senere i livet. En så omfattende beskrivelse av deg selv som person. Og hvordan du fungerer i samspill med andre mennesker, får du ingen andre steder enn i forsvaret.

De vernepliktiges oppfatning
En undersøkelse foretatt av Forsvarets mediesenter blant vernepliktig personell etter avtjent førstegangstjeneste, viser at nesten 90 prosent av de vernepliktige trivdes godt under førstegangstjenesten.

Bare 2,2 prosent av de spurte trivdes dårlig. Jeg synes dette forteller at det å avtjene førstegangstjenesten i dag er annerledes enn det var for ca. 20 år siden, da boken med den talende tittelen ”Hold kjeft, rekrutt” ble gitt ut.

Det er også gledelig å se at det er stor interesse for å verve seg som soldat i for eksempel Telemark bataljon. Eller å skrive kontrakt for deltakelse i internasjonale operasjoner. Telemark bataljon har i gjennomsnitt fire søkere per. grenaderstilling! Mitt inntrykk er derfor at Forsvaret fortsatt rekrutterer godt. At det fremstår som en attraktiv arbeidsplass. Det betyr ikke dermed at vi av den grunn skal hvile med hensyn til rekruttering. Jeg tror at Forsvaret – som andre organisasjoner – kontinuerlig må ha fokus på rekruttering. Vi skal derfor aktivt jobbe videre med dette.

Endringer
Ordningen med verneplikt og førstegangstjeneste fungerer i dag bra. Den har bred politisk og folkelig oppslutning. Samtidig må ikke ordningen være statisk. Jeg er åpen for å vurdere lengden på tjenesten. Om den bør være kortere eller lengre. Om tjenestens innhold bør være annerledes. Jeg forventer å få vurderinger om slike spørsmål i løpet av neste år. Når både forsvarsstudien og forsvarspolitisk utvalg kommer med sine anbefalinger. Det som er viktig er at vi fortsetter å utvikle verneplikten. Slik at vi fortsetter å ha en moderne verneplikt:

Hvor de som er inne til førstegangstjeneste bidrar til å skape sikkerhet og verne om det norske samfunnet. Hvor flere kvinner gjennomfører førstegangstjenesten, slik at Forsvaret kan bli enda bedre. Hvor tjenesten de unge får skal være meningsfull og motiverende. Hvor tjenesten skal gi uttelling både økonomisk og i form av anerkjennelse i samfunnet. Og hvor førstegangstjenesten skal fortsette å være Forsvarets fremste rekrutteringsportal.

Avslutning
Derfor er det flott at det arrangeres en slik konferanse som setter søkelyset på verneplikten i framtiden.

For de hører sammen – framtiden og verneplikten. Franklin D. Roosevelt sa en gang at vi kan ikke alltid bygge fremtiden for vår ungdom, men vi kan bygge vår ungdom for fremtiden.

Jeg vil heller si at gjennom en moderne førstegangstjeneste tilpasset Forsvarets behov, så kan vi klare begge deler. Vi bidrar til å bygge fremtiden for vår ungdom. Og vi bygger samtidig ungdom for fremtiden.

Lykke til med konferansen – og takk for oppmerksomheten!