Bred norsk innsats i Afghanistan

Debatten omkring regjeringens beslutning om å sende spesialstyrker til Kabul-området har dessverre tatt fokus bort fra Norges helhetlige Afghanistan-politikk. Norge oppfattes internasjonalt som en pådriver for at Afghanistans problemer først og fremst må finne sin løsning innenfor det sivile området, gjennom utvikling og bedre styresett. Men uten sikkerhet og stabilitet er det lite håp for sivil framgang. Norske spesialstyrkers oppdrag i hovedstadsområdet blir nettopp å bidra til stabilitet og sikkerhet, som en forutsetning for øvrig innsats.

I Afghanistan står Norge og det internasjonale samfunn midt i en komplisert og krevende operasjon som krever vilje til å anvende et bredt sett av virkemidler. ISAF-styrken, som ledes av NATO på oppdrag fra FN, er ett av disse virkemidlene. En ensidig militær løsning på de problemene Afghanistan står oppe i finnes ikke. Jeg vil understreke: De militære, som opererer ute i felt, er blant de første til å understreke at effektiv sivil gjenoppbygging er helt nødvendig for å få Afghanistan på fote igjen. Samtidig hører vi fra fremtredende sivile hjelpeorganisasjoner at de ikke ville være i stand til å gjøre sin jobb uten den grunnleggende sikkerheten ISAF skaper.

I alle fora tas det nå til orde for en større vekt på og bedre koordinering av de sivile delene av innsatsen i Afghanistan, og det følges opp med økte bevilgninger fra NATOs medlemsland. Dette er i tråd med norske prioriteringer.

Norge vil for inneværende år trappe opp bistanden til Afghanistan til minst 450 millioner kroner. Det gjør landet til den nest største mottakeren av norske bistandsmidler. Dette innebærer en økning på 100 millioner kroner i humanitær og langsiktig uviklingsinnsats i Afghanistan.

Samlet sett er Norges militære engasjement i Afghanistan betydelig. Vi leder for tiden en av ISAF-styrkens regionale stabiliseringsenheter i Meymaneh, nordvest i Afghanistan. Vi stiller også en hurtig reaksjonsstyrke for ISAFs nordkommando i Mazar-e Sharif i det sentrale Nord-Afghanistan. Vi stiller et sykehus og logistikkapasiteter samme sted. Fra april i år vil Norge lede driften av den internasjonale flyplassen i Kabul. Og nå sender vi altså spesialstyrker til Kabul. I forhold til vårt folketall er vi helt i teten når det gjelder styrkebidragets størrelse til Afghanistan. Det skal vi være stolte av.

Vi blir stadig påminnet om at den underliggende sikkerhetssituasjonen i dagens Afghanistan er urovekkende. Dette så vi i fjor, og mye tyder på at vi står overfor nye offensiver fra militante grupper. Etter alt å dømme vil det i forbindelse med en forventet våroffensiv benyttes asymmetriske virkemidler. Vi vil kunne stå overfor et økt antall episoder med raketter, improviserte eksplosiver og selvmordangrep.

Kabul er en by med stor symbolsk og politisk betydning. Byen er selve livsnerven i et Afghanistan med stor indre uro. Militante grupper vil trolig søke mot Kabul i den hensikt å kunne ramme landet sentralt. Slik utfordres sentralregjeringens legitimitet, slik påføres sivilbefolkningen økt lidelse og slik svekkes det internasjonale samfunnets tilstedeværelse.

Det er viktig at NATO er forberedt for å møte denne trusselen. Norge vil bidra til at NATO og ISAF settes bedre i stand til å motvirke og forebygge mulighetene for en bebudet militær offensiv. Dette er helt grunnleggende. Det er i lys av dette regjeringen har besluttet å imøtekomme anmodningen fra NATO om å stille et spesialstyrkebidrag til disposisjon for ISAF, stasjonert i Kabul. Den norske avdelingen består av inntil 150 soldater.

Når vi sender våre best trente soldater til Afghanistan så er det fordi vi vil skape et større, varig rom for afghansk politisk forsoning og for utvikling. For å gi de sivile organisasjonene økt handlingsrom. For å bidra til lokalbefolkningens tro på morgendagens Afghanistan.  

Spørsmålet om hvorvidt spesialstyrkene kan anvendes også andre steder, har preget nyhetsbildet i for stor grad. La meg derfor være tydelig på dette: Styrken skal til Kabul, og vil utføre viktige og krevende oppgaver der. Men dersom det skulle oppstå en nødssituasjon i nærområdet, stiller Norge opp. Blir vi spurt om å komme allierte og samarbeidspartnere til unnsetning, så vil vi bidra. Norske myndigheter vil, i tråd med normale rutiner, bli konsultert dersom styrken ønskes benyttet utenfor sitt opprinnelige virkeområde.

Det er viktig for meg å klargjøre regjeringens politikk når det gjelder våre styrkebidrag til Afghanistan. Det skal ikke være tvil om Norges lojalitet og våre forpliktelser overfor våre allierte. ISAF er NATOs viktigste operasjon i dag. Det er også den største og viktigste operasjonen Norge deltar i. Som andre styrkebidrag sender vi våre spesialstyrker til Afghanistan med de klareste rammer og forutsetninger.

Våre soldater i internasjonale operasjoner gjør en svært god jobb under krevende forhold. Det er viktig at de, og deres nærmeste, vet at det blir satt pris på. De skal vite at et samlet Storting deler regjeringens syn. De skal vite at deres mandat og engasjementsregler er på trygg grunn. De skal vite at en samlet regjering står bak dette meget viktige oppdraget. De skal vite at de har vår fulle støtte.

(Publisert i VG, 23.02.2007)