Åpnet Sommeren på Akershus

For noen uker siden fikk vi et nytt praktbygg her i nabolaget. Den norske Opera. Under den storslåtte åpningsfesten tillot jeg meg å minne om at ”uten kultur har vi intet å forsvare”. Og jeg ønsker meg massevis av kultur å forsvare. Derfor er det spesielt hyggelig for meg å få ønske velkommen til åpningen av sommersesongen 2008 innenfor de gamle murene på Akershus festning, og spesielt her i Stabsmusikkens eget, flotte og nyrestaurerte konsertlokale.

Akershus festningsområde er allerede i dag et vakkert, levende og pulserende rom med et mangfold av aktiviteter.  Det e r ikke uten grunn at Aftenpostens lesere kåret nettopp Akershus festning til Oslos viktigste område i 2007.

Dette er også Forsvarets helt spesielle sted. Vi som er så heldige å gå her til daglig kjenner historiens sus fra hver eneste sten i tillegg til at vi stadig ønsker å fornye oss og å se fremover.

Ordet kultur kommer fra det latinske colere, som betyr å dyrke. Og nettopp her, beskyttet av disse gamle murene - ønsker vi å dyrke frem et interessant og viktig kulturområde.  Ved siden av vår nye nabo Operaen skal ”Borgen på Akerneset” fremstå som en av landets viktigste kunst- og kulturarenaer.

Berthold Brech har uttalt at ”Kunst er en luksus som menneskene trenger”. Det er ikke vanskelig å slutte seg til det. Kunst kan løfte oss ut av hverdagen. Den inspirer og rører, den setter følelser i sving, kan glede og vederkvege, men også utfordre og provosere og føles farlig. Og i krig og krise kan det være kunsten og kulturen som holder motet oppe i en undertykt befolkning. Dette har vi mange eksempler på også fra vår egen relativt nære fortid som okkupert nasjon.

Nettopp Akershus festning er for mange selve symbolet på denne tiden. Okkupantene brukte stedet som fengsel og rettersted, og jeg har selv møtt mennesker som har slektninger som ble skutt her den gangen. Det gjør inntrykk. Samtidig er Akershus festning også selve billedgjøringen av frigjøringen.

Symbolisert ved fotografiet av den tyske offiseren i full uniform som overgir festningen til en ung mann fra Hjemmestyrkene i nikkers og armbind. David hadde igjen vunnet over Goliat.

Denne dualismen er på mange måter selve kjennetegnet på Akershus festning; festningsverk og slott, fengsel og kongebolig, krigs- og fredssymbol, den vakre slottskirken over de mørke fangehullene.

Og den viser seg i den nye bruken av området. Forsvarets ledelsesbygg er etablert, samtidig som vi legger forholdene til rette for en fremtid som styrket byområde for allmennheten, med et mangfold av kulturelle aktiviteter.

I tillegg til arrangementene her i Ridehuset kan vi bl.a. se frem til utstillinger, spel, teater, konserter og foredrag fra en ny scene ved Karpedammen allerede fra neste år.

Drømmen om det uoppnåelige, hørte vi nettopp om i det vakre diktet av Olav H. Hauge. For mange folkeslag i verden i dag må det nære forholdet mellom militærmakt og kunst og kultur virke som en slik drøm, men her i kveld ser vi hvordan de gamle festningsmurene også kan tjene som vern mot annet enn krigsmakt.  De verner om noe av det viktigste vi har i vår sivilisasjon; kunsten og kulturen. Det som er verdt å forsvare, og det som vi aldri må slutte å dyrke frem.

Jeg ønsker lykke til med sommerens kulturbegivenheter her på Akershus festning!